I forrige blogginnlegg skrev jeg om da Alexander saksøkte en lege som hadde kommet med saftig kritikk mot ham i en artikkel. Alexander vant saken og ble tilkjent erstatning. Legen, dr. Ernst Jokl, hadde rett i at Alexander på visse områder kunne kalles en kvakksalver, men Jokl hadde ikke satt seg godt nok inn i hva Alexanderteknikken gikk ut på og kom med påstander om teknikken som ikke var riktige. Om det han kaller «Alexander's mysterious consious control cult» skrev han:
An Australian actor named Alexander has written four books in which he advertises a system of postural gymnastics of his own design. He believes that by devoting attention to the position of the head in relation to the cervical spine he can enable his pupils not only ‘to control consciously’ all their voluntary movements, but also the activities of their internal organs. (Jokl 1944)
Alexander påstod aldri at han kunne kontrollere indre organer. Han skrev tvert imot i en av sine bøker at det ville vært farlig:
So many people, I find, seem to regard the principles of conscious control as a kind of magic which may be worked by some suitable incantation. They appear to think that we may obtain conscious control of, say, the secretive glands, that we may be able to give an order to secrete more or less bile or gastric juice by a command of the objective mind. If such a thing were possible, and if I could endow any person with such power to-morrow, I should know perfectly well that I should, by so doing, be signing that person's death warrant; I might equally well give him a dose of poison (Alexander 1996, s 178).
Dr. Jokl hadde fått med seg at «conscious control» var tingen, men hadde ikke forstått hva Alexander mente. Alexander skriver videre i sin bok:
To refer to my metaphor of the sovereign ruler, you might as well expect a king to order and superintend the detail of his subjects' private life as expect the conscious mind directly to order and. superintend every function of the body. If the king will ordain good and just laws, his policy will prosper; the detail of organization must be left to inferior officers. In the care of the body the organization is there, aptly and perfectly adjusted to its functions, and when the ruling power of conscious control has ordained the sane laws which shall establish peace and prosperity within the assembly, the organization already in force will work in harmony to its fit and proper ends (ibid).
På samme måte er kontroll i Alexanderteknikken alltid indirekte. Vi kontrollere ikke spesifikke bevegelser, men forutsetningen for bevegelse, først og fremst organiseringen i forhold til tyngdekraften.
Negativ kontrol
Et eksempel på slik indirekte kontroll kan ses i en vitenskapelig studie jeg omtalte kort i et tidligere blogginnlegg. Studien ble utført på en gruppe fiolinister som fikk i oppgave å løfte instrumentet og spille. Samtidig kunne de observere aktiviteten i egne nakkemuskler via en skjerm som viste ultralydbilde av nakken. Da musikerne fikk instruks om å minimere muskelaktivitet i nakken hadde dette positiv effekt på bevegelsene generelt i form av reduksjon av unødvendige bevegelser og reduksjon i muskelspenning. I studien beskrives dette som: «Proactive-selective inhibition targeted at the neck muscles reduces the global cost of movement» (Loram et al 2017).
Kontroll i Alexanderteknikken går blant annet ut på å kunne inhibere (stoppe) unønskede reaksjoner som ellers ville kunne forstyrre optimal funksjon, ikke minst stoppe uønsket spenning i nakken.
Primary control
Forholdet mellom hodet, nakken og ryggen spiller en viktig rolle i Alexanderteknikken. Alexander kalte dette forholdet for «the primary control». (Han kom med ulike definisjoner av «primary control» men dette er den enkleste og greieste). Den nevnte studien kan tyde på at hypotesen om en «primær kontroll» stemmer. Men samtidig er studien ikke noe endelig bevis for at dette forholdet er «primært». Det kan jo tenkes at forsøkspersonene hadde oppnådd lignende generell effektivisering av bevegelse gjennom for eksempel å unngå spenninger i føtter, ankler eller legger.
Vi kan si at «primary control» i alle fall til en viss grad er en fysiologisk mekanisme, en mekanisme vi drar praktisk nytte av i Alexanderteknikken. Men Alexander brukte ordet kontroll også på et mer overordnet plan.
Midler og mål
Alexander sa at «Control should be in the process, not superimposed» (Alexander 2000, s.75). Vi har kontroll i prosessen når vi fokuserer på «arbeidsoppgavene» for å nå målet, «the means-whereby» som Alexander kalte det (Alexander 2000b, s.11). Hvis du for eksempel skulle lære deg å spille et vanskelig stykke på piano vil det lønne seg å mestre elementer som grunnleggende spilleteknikk, skala og akkorder etc., og å ha en god klanglig forestilling om hvordan stykket skal låte. Ved å fokusere på midlene, på den stegvise prosessen kontrollerer du utfallet eller målet indirekte.
Gandhi skal ha sagt: «take care of the means, and the ends will take care of themselves», som i prinsippet er det samme. Det motsatte er «end-gaining» - å være så opptatt av å få til noe umiddelbart at ikke nok hensyn blir tatt til midlene. «End-gaining» faller naturlig for oss. Innsats blir høyt verdsatt, og innsats er bra. Men noen ganger er det vi lar være å gjøre noe en nødvendig del av prosessen for å nå et mål.
A plane to be reached
Alexanders prinsipielt indirekte form for kontroll tror jeg kan være grunnen til at konseptet «kontroll» i Alexanderteknikken ofte blir misforstått. Vi forbinder gjerne kontroll med direkte detaljstyring. Men det er også et problem at Alexander brukte ordet kontroll i så mange ulike sammenhenger. Dr. Ernst Jokl skrev i sin kritikk av Alexander:
Alexander uses the term ‘control’ so vaguely that he is able to make an almost unlimited variety of claims as to the alleged efficacy of his ‘method.’ (Jokl 1944).
For eksempel skriver Alexander dette i to av sine bøker:
In this connexion I wish it to be understood that throughout this book I use the term conscious guidance and control to indicate, primarily, a plane to be reached rather than a method of reaching it. (Alexander 2000b, s. 8, Alexander 2004, s, 12)
Hva mente han egentlig med det? Det er jammen ikke godt å si. Kanskje visste han det ikke selv heller. Jeg har noen forslag, men det skal jeg ta en annen gang.
Relaterte blogginnlegg
Litteratur
Alexander, F.M. 1996 (1918). Man's Supreme Inheritance. Mouritz.
Alexander, F.M. 2000a. Aphorisms. Mouritz.
Alexander, F.M. 2000b. The Universal Constant in Living. Mouritz
Alexander, F.M. 2004. Consctructive Conscious Control of the Individal. Mouritz
Jokl, Ernst. (1944). Quackery versus Physical Education. (Editorial) Manpower (Volkskragte), vol. 2, no. 2, pp. 1–26.
Loram et al. (2017). Proactive Selective Inhibition Targeted at the Neck Muscles: This Proximal Constraint Facilitates Learning and Regulates Global Control. EEE Transactions on Neural Systems and Rehabilitation Engineering Vol. 25, Issue: 4, April 2017. Page(s): 357 – 369.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar