Ulna og radius

Menneskekroppen er fascinerende. Uansett hvor lenge du studerer den er det alltid noe nytt å oppdage. Når du forstår hvordan kroppen henger sammen forstår du bedre hvordan den er ment å fungere. Da forstår du også Alexanderteknikken bedre.

Skjelettets struktur er de harde fakta, basis for alle bevegelser. I serien av blogginnlegg om skjelettet skrev jeg forrige måned om overarmen. Denne gangen er turen kommet til underarmsknoklene, ulna og radius, eller albuebein og spolebein som det heter på norsk. Om du allerede visste at underarmen består av to bein, og at det ene kan rotere i forhold til det andre, vet du det aller viktigste. Men som sagt er det alltid mer å finne ut av.

Albuebeinet

Ulna kommer av det latinske ordet for albue. Enden av ulna er formet som en krok som utgjør albuespissen. (Se illustrasjon). Albuespissen er altså en del av underarmen. Som nevnt i forrige artikkel er det en god idé å prøve å danne seg en klar forestilling om hva som hører til underarmen og hva som hører til overarm. Om du legger fingrene på beinknokene på hver side av albuen (indre og ytre albueknoke), holder du på enden av overarmen. Beveg og drei på underarmen mens du holder på albueknokene og gjør deg kjent med hva som er overarm og hva som er underarm.

De to albueknokene (epicondylus medialis & lateralis) er feste for muskler. Mange av håndens og fingrenes bøyemuskler er festet på og rundt den indre albueknoken. De tilsvarende strekkemusklene er festet på og rundt den ytre albueknoken. Om du holder rundt armen like nedenfor albueknokene og vekselvis strekker og bøyer hånd og fingre kan du kjenne hvor henholdsvis strekke og bøyemusklene kommer fra.

Albuebeinet er lett å kjenne i hele sin lengde. Kjenn med fingertuppene fra albuen mot hånden til du finner enden av ulna. Mellom ulna og håndrotsknoklene er det et mellomrom med ei bruskskive som gir stor bevegelighet for hånden. Derfor kan du bevege hånden mer sideveis i retning lillefingeren (kalt «ulnar deviation») enn mot tommelen.

Leddet mellom albuebeinet og overarmen er et rent hengselledd. Ulna følger et spor på overarmsbeinet og åpne-lukkebevegelse i albuen er eneste mulighet.

Spolebeinet

Navnet radius kommer (antagelig) av det latinske ordet for hjuleike. Du kan kjenne radius på tommelfingersiden av underarmen. Finn radius ved å føle med fingrene på underarmen fra tommelen og mot albuen. Når du kommer nærmere albuen er beinet dekt av mange muskler og ikke så lett å kjenne. Men du kan kjenne hvor radius møter overarmsbeinet om du holder armen strak og føler med fingrene fra den ytre albueknoken og litt nedover. Om du dreier på underarmen kan du kjenne «hodet» på radius rotere. Enden av radius har en konkav flate som kan dreie mot en flate på overarmsbeinet.

Radius er altså festet ved utsiden av albuen og holder du håndflatene opp er de to underarmsbeina mer eller mindre parallelle. Holder du håndflatene ned krysser radius over ulna. Om du lar armen henge langs siden i nøytral stilling vil underarmsbeina være delvis krysset.

Se på denne illustrasjonen som viser høyre ulna og radius parallelt og krysset. Se deretter på din egen underarm (gjerne i et speil), og se om du kan visualisere hvor de to underarmsbeina er når du beveger armen.

Om du er interessert i anatomi er «pronasjon» og «supinasjon» to uttrykk du bør kunne. Underarmen er pronert når håndflaten er ned (underarmesbeina krysset), og supinert når håndflaten er opp (underarmsbeina parallelle).

Hånden er fastere tilknyttet radius enn til ulna. Derfor kan du tenke deg at hånden følger radius som i sin tur kan bevege seg fritt i forhold til ulna og overarmsbeinet.

(både ved albuen og ved håndleddet er det ledd mellom ulna og radius, men de er ikke viktige i denne sammenhengen).

Rotasjon

Rotasjon av underarmen er en utrolig nyttig bevegelse. Prøv for eksempel å ta deg et glass vann uten å gjøre bruk av underarms-rotasjon. Du kan klare det ved å kompensere ved å bruke rotasjon av overarmen, men bevegelsene blir klønete og kantete. Dette kan være et problem om underarmen blir for anspent.

Prøv å gjøre en aktivitet, som det å ta et glass vann, vekselsvis med og uten underarmsrotasjon. Legg merke til forskjellen. Hva skjer?

Siden musklene som bøyer håndledd og fingre enten er festet på eller går langs underarmen, vil anspent bruk av hånden lett påvirke muligheten til fri rotasjon av underarmen. Dette kan av og til observeres hos fiolinister og andre som har mye bruk for underarms-rotasjon.

Du kan se om du har mye spenninger i underarmen om du ligger i semisupine (aktiv hvilestilling) med armene langs siden med håndflatene ned. De som har mye spenning i armen vil ha større avstand mellom håndleddet og underlaget. (Spenninger i overarm og skulder vil selvfølgelig også spille inn her). Musklene i underarmen vil dra hånden mot albuen og «komprimere» underarmen. Når spenningene reduseres vil håndleddet komme nærmere underlaget.

Å bli bevisst på alle de små rotasjonsbevegelsene du stadig må gjøre med underarmen(e), og å tenke på å tillate disse bevegelsene, kan bidra til å gjøre armene mindre anspent. Du kan også tenke Alexanderteknikk-«retninger».

Retninger

Musklene i underarmen går for det meste i underarmens retning, fra albuen til hånden. Du kan gi slipp på eventuell unødvendig spenning ved å tenke deg at underarmen blir lengre. Mer spesifikt kan du tenke deg at du gir slipp på hånden slik at den kan bevege seg vekk fra albuen. Du kan også tenke deg at hånden og radius går i én retning mens ulna og overarmen går motsatt vei.

For deg som allerede har tatt Alexanderteknikk-timer:

Her er en øvelse som jeg liker godt å gjøre for å øve på å tenke retning i armene:

Sitt ved et bord hvor du kan komfortabelt ha hele underarmen og hånden på bordflaten. Sørg for at du også kan ha føttene på gulvet. (Du må kanskje ha noe å sette føttene på, eventuelt legge noe på stolen for å gjøre den passe høy).

Som ved alle Alexanderteknikk-prosedyrer er det en god idé å gjøre øvelsen stegvis. Sitt først bare rett opp og ned og tenk retning. Legg så armene på bordet en og en, med håndflatene ned. La armene bare ligge der mens du går gjennom retningene for hele kroppen. Inkluder så armene. Tenk spesielt på at du vil la hånden få lov til å bevege seg vekk fra albuen.

Fortsett med dette noen minutter, og du vil kunne merke at det skjer forandringer i arm og hånd. Etterhvert som du blir mer avspent vil hånd og fingre komme nærmere bordplaten. Men ikke press hånden ned! Hvis du gjør det må du begynne på nytt.

Denne øvelsen finner du i boka Body Breath and Being av Carolyn Nicholls (som var en av mine lærere under utdannelsen i Brighton, England). Her er lydopptak med instruksjoner:

Six sided shape: Directing your arms and fingers

Det går an å variere øvelsen ved å rotere underarmen. Enten begynn med å legge underarmen på siden med tommelen opp, eller begynne med håndflaten ned (pronert posisjon). Beveg armen mellom disse posisjonene. Hensikten er å observere effekten på det som skjer i skulderen. Biceps, som jeg nevnte i artikkelen om overarmen, er festet på radius og er derfor involvert i rotasjon av underarmen fra pronert posisjon (håndflate ned) til halvveis supinert (tommel opp). Om biceps er anspent vil skulderen bli dradd forover når du legger håndflaten ned. Kan du rotere underarmen og likevel ha «bredde» over skuldrene?

Du kan også eksperimentere med dette når du ligger i semisupine, enten med armene langs siden, eller med bare overarmeene på gulvet, albuene bøyd og underarm og hånd pekende mot taket.

Fri bruk av hendene avhenger av å fritt kunne rotere underarm, med fortsatt bredde over skuldrene. (Som selvfølgelig forutsetter fri nakke, lang og bred rygg og alt det der). Hendene er nå eneste del av skjelettet jeg ennå ikke har skrevet om. De skal jeg skrive om en annen gang. Følg med!

Relaterte blogginnlegg:

Overarm

Skulderbladet

Livets harde fakta

Lenker:

Du kan lese mer om de ulike delene av armen i Store Norske Medisinske Leksikon:
https://sml.snl.no/arm

Kort animasjon (2:22) som viser pronasjon/supinasjon:
Pronation-supination 1

Animert video om albuens anatomi, med bindevev og enkelte muskler, 7:33:
Elbow Anatomy Animated Tutorial

Øvelsen fra Body, Breath and Being:
Six sided shape: Directing your arms and fingers

Litteratur:

Nicholls, Carolyn. 2008. Body, Breath and Being A new guide to the Alexander Technique. D & B Publishing. 

(Kom ut i ny utvidet utgave i 2014 som jeg ennå ikke har fått lest. Du kan lese omtale av førsteutgaven her)