Jeg vil skrive om avspenning igjen. Avspenning blir sett på som noe positivt, noe alle ønsker mer av. Og avspenning er bra det, men avpenning har sine mørke sider. Avspenning kan være like problematisk som spenning.
Kollaps
Typisk når noen forsøker å «slappe av» er at de mer eller mindre kollapser. De blir tunge i kroppen. Det er greit nok om du skal hvile men er ikke ideelt som forberedelse til aktivitet.
Vane
Hvis du forsøker å bli mer avspent går du etter en bestemt følelse. Det vil innebære at du går etter det vante, det du kjenner. Om du blir mer avspent vil ikke det nødvendigvis si at du har gjort noe med årsaken til at du ble anspent i første omgang.
Sirkel
Følelsen av avspenning kommer når nivået av muskelspenning reduseres, som jo er en bra ting. Men hvis du til stadighet blir anspent for så å måtte «slappe av», vil ikke det innebære noen positiv endring på lang sikt. Du går bare i ring.
Passe?
Hvis du slapper av i en del av kroppen, hvordan kan du vite hva som er passe avspent? Det kan du ikke. Organiseringen av spenninger i kroppen er en kompleks affære som fungerer best om den overlates til seg selv. Det du kan gjøre er å sørge for å ikke forstyrre prosessen. Å «slappe av» kan være å forstyrre prosessen.
Lokalt
Om noen prøver på, og lykkes med, å slappe av i en del av kroppen vil det veldig lett kunne føre til mer spenning andre steder. Jeg har sett eksempler på at noen slapper av i armene, men blir mer anspent i skuldrene.
Alternativet
Om det å «slappe av» ikke alltid er så lurt, hva skal du gjøre i stedet? Svaret er selvfølgelig å unngå å bli anspent i første omgang. Hvis du lærer å unngå unødvendig spenning når du er i normal aktivitet (ved hjelp av Alexanderteknikken), er min erfaring at ikke bare får mindre spenninger, men også at du lettere gir slipp på unødvendige spenninger etter at de kommer fordi du har et mer dynamisk muskel-skjelettsystem.
Avspenning
Alexanderteknikken blir ofte omtalt som en avspenningsteknikk. Det er ikke helt dekkende. Det er først og fremst en «unngå å bli anspent»-teknikk. Men den kan også fungere som en avspenningsteknikk. Forklaring følger.
Retning
For å forstå hvordan Alexanderteknikken kan fungere som en avspenningsteknikk må du forstå forskjellen mellom det å tenke avspenning og det å tenke retning.
Et eksperiment:
Hold armen ut foran deg, «slapp av» i hånden slik at den faller ned. (Det er selvfølgelig musklene i underarmen som må gi slipp for at dette skal skje). Hånden (og tildels underarmen) er nå avspent. Du kan også si at den er kollapset. Du kan ikke bruke hånden til noe særlig nyttig slik som den henger nå.
Hold armen i utgangsstillingen igjen med underarm og hånd på linje. Å «tenke retning» vil si å ha en intensjon eller ønske om at underarmen kan bli lengre slik at hånden kan bevege seg bort fra albuen. Resultatet er ingen bevegelse, men en reduksjon av eventuell overflødig spenning som presser hånd og underarm sammen. En nybegynner i Alexanderteknikken vil antagelig ikke føle noe som helst forskjell ved å tenke slik. Med trening er det mulig å oppnå ganske stor forskjell i muskeltonus, særlig om armen i utgangspunktet var anspent.
Det er flere ting å merke seg her:
- Om du kjenner forskjell i armen eller ikke er underordnet fordi å tenke retning først og fremst har en preventiv hensikt når du er i aktivitet.
- Du kan ikke «slappe av» i hånden når du skal bruke den til noe. Å tenke retning er derimot fullt mulig.
- Å tenke retning følger kroppens anatomi. Musklene mellom hånd og albue vil i sum presse hånden i retning albuen. Å tenke at hånden går vekk fra albuen vil derfor motvirke eventuell unødvendig muskelspenning.
- Når du skal «slappe av» enten du sitter eller ligger er det mer effektivt å tenke retning nettopp fordi du tenker i tråd med anatomien.
- Om du tenker retning i stedet for å «slappe av» når du ønsker avspenning, unngår du negative bivirkninger som kollaps.
- Om du tenker retning i stedet for å bli slapp når du øver avspenning, øver du samtidig på en tenkemåte som du kan bruke når du er i aktivitet.
Tung og slapp
Det er normalt at noen som ønsker å bli mer avspent prøver å bli tunge og slappe. Det er fordi det er hva de assosierer med avspenning. Rettere sagt er det følelsen som de assosierer med avspenning. Men tung og slapp er ikke følelsen av god koordinasjon. En velkoordinert kropp kjennes lett. Prøver du å bli tung og slapp i kroppen er du som en gitarist som forsøker å stemme instrumentet sitt kun ved å slakke strengene. Han skal ha veldig mye flaks for at resultatet skal bli bra.
Ikke gjøre noe
Har du mer muskelspenninger i kroppen enn strengt tatt nødvendig, og det har de fleste av oss en gang i mellom, er det fordi musklene gjør mer enn de behøver. Løsningen da er å gjøre mindre. Problemet med å «slappe av» er at det i mange tilfeller blir noe ekstra du gjør. Det er fordi du søker å oppnå en bestemt følelse. Resultatet blir en rigiditet i kroppen som er noe av det verste en Alexnderteknikk-lærer kan komme borti.
Be heller musklene dine om å gjøre mindre gjennom å tenke «retning». Fokusér på prosessen, ikke vær for opptatt av å kjenne direkte effekt. Følelsen av avspenning kommer etterpå, av seg selv. Det kan være en hjelp å tenke seg at du ønsker å føle deg bittelitt mer avspent, ikke veldig mye mer avspent.
Eventuelt er det bedre bare å legge seg ned i «aktiv hvilestilling» og ikke gjøre noen ting. For all del ikke prøv å slappe av.
Relaterte blogginnlegg:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar