Opposisjon

(Skrevet for deg som har hatt noen timer i Alexanderteknikk)
Et av prinsippene i Alexanderteknikken er «antagonistic action». Alexander brukte begrepet tidlig i sin karriere. Nå til dags blir det ikke så mye brukt. Andre har begreper har tatt over. Tildels inngår prinsippet om antagonistic action i «Primary Control».

Antagonistic action handler om motkrefter. I kroppen er det motkraft mellom musklene som drar i knoklene, og knoklene som holder lengden på musklene. Det er en slags «opposisjon», men som egentlig er et samarbeid. Samarbeidet mellom muskler, sener og knokler, og måten kroppen er satt sammen på, gjør at vi kan holde oss oppreist og bevege oss rundt ved å bruke minimalt med energi.

Et eksempel på en slik opposisjon, eller motbalanse, er hodet som er tyngst foran, som vil ha en tendens til å rotere forover, samtidig som det holdes igjen av nakkemuskler og sener. Dette skaper en dynamisk balanse mellom tyngde og muskelarbeid. Musklene kan arbeide i sin optimale lengde.

Et annet Alexanderteknikk-begrep som har gått litt av moten, men som er alltid like aktuelt er «position of mechanical advantage». Begrepet er beslektet med antagonistic action fordi det er en slik «fordelaktig posisjon» som stimulerer til mer av den dynamiske opposisjonen mellom kroppsdelene, og mellom kroppen og bakken eller objekter vi berører.

Nærmest en hvilken som helst posisjon kan modifiseres til å være en «position of mechanical advantage», men det Alexanderteknikk-lærere vanligvis mener er det som kalles for «monkey».

Monkey er rett og slett posisjonen du har når du bøyer deg ned. For å gjøre det på Alexanderteknikk-måten må du gjøre det på en slik måte at du utnytter egenskapene i kroppen som gir opposisjon.

Kan du finne opposisjonene i «monkey»-posisjon?

Begynn med å stå rett opp og ned i din fulle høyde. Tenk hodet oppover og føttene ned. La så ankler, knær og hofteledd beveg seg slik at: 

- knær går vekk fra hælene

- bekken går vekk fra knær

- hode går vekk fra bekken 

I Alexanderteknikken tenker vi alltid først på hva vi gjør med hodet, så du kan også, mens du lar beina folde seg sammen, tenke at:

- hodet går vekk fra bekkenet og bekkenet vekk fra hodet, 

- knærne vekk fra bekkenet og bekkenet vekk fra knærne, og 

- knærne vekk fra føttene og føttene vekk fra knærne (og ned i bakken). 

I boka «The Actor's Secret» av Betsy Polatin, som jeg nylig har lest, foreslår hun en praktisk øvelse for å få en sterkere opplevelse av opposisjon. I tillegg er det en øvelse som involverer bruk av hender og armer, og dermed også opposisjon mellom kroppen og det du holder i.

Øvelsen går ut på å holde i hvert av dørhåndtakene i ei åpen dør, og bruke grepet på dørhåndtakene som motvekt mens du går ned på huk. Da kan du få opposisjon mellom hendene og ryggen, i tillegg til opposisjonen (eller «retningene») du allerede hadde når du gjorde monkey. Begynn med å lene deg litt bakover og behold motvekten mellom din egen rygg og døra hel veien ned og opp igjen.

Dette gir en overdrevet følelse av opposisjon. Opposisjonene du har i din egen kropp kan du knapt merke. Men øvelsen gir en opplevelse av hva det dreier seg om.

Alltid når du holder noe i hånden/hendene kan du bruke kontakten til objektet til å tenke opposisjon i forhold til ryggen og resten av kroppen. Ryggen går bakover, hodet går oppover, og armene kommer ut av ryggen.

Når du forstår prinsippet om «antagonistic action» har du forstått noe grunnleggende om effektiv organisering av muskel-skjelett-systemet. Kan du bruke det når du er i aktivitet har du kommet et skritt videre i å mestre Alexanderteknikken.

Lenker: 

Du kan lese mer om antagonistic action i denne artikkelen om Position of mechanical advantage (delvis skrevet av meg).

Relaterte blogginnlegg:

Mirakelmekanismen