Menneskekroppen er fascinerende. Uansett hvor lenge du studerer den er det alltid noe nytt å oppdage. Ved å studere hvordan kroppen henger sammen kan du bedre forstå hvordan den er ment å fungere. Å lære noe om anatomi er nyttig når du lærer Alexanderteknikk. Stemmer din kroppsoppfatning med hvordan kroppen i virkeligheten henger sammen?
Med ujevne mellomrom skriver jeg blogginnlegg om enkel anatomi. Forrige gang skrev jeg om kjeven. Nå skal jeg skrive om en artig liten dings med nær tilknytning til kjeven: tungebeinet.
Tungebeinet er som navnet sier beinet der tunga er festet. På latin (og engelsk) heter tungebeinet «hyoid», som kommer av ordet hyoideus som betyr formet som en «u». Tungebeinet er hesteskoformet akkurat som kjevebuen, men er mye mindre.
Du finner tungebeinet ved å føle med fingrene rundt tungerota helt øverst på halsen under kjeven. Det spesielle med tungebeinet er at det er den eneste knokkelen i kroppen som ikke har ledd-forbindelse med andre knokler. Tungebeinet er derfor ganske bevegelig. Først og fremst beveger tungebeinet seg opp og ned sammen med strupehodet som henger like nedenfor. Du kan kjenne bevegelsen når du svelger. Tungebeinet beveger seg opp når strupelokket stenges.
For at tungebeinet skal kunne være et stabilt utgangspunkt for tunga, samtidig som som det er bevegelig, er tungebeinet utspent mellom muskler som går i alle retninger. Bakfra er tungebeinet festet til en muskel i svelget. Bakfra og litt ovenfra er tungebeinet festet med muskler fra beinkulen bak øret (digastric-muskelen), og fra noen beintapper like under ørene (stylo-hyoid). Forfra, og litt ovenfra, er tungebeinet festet til kjevebuen (geniohyoid, mylohyoid). Nedenfra er beinet forbundet med muskler til skjoldbrusken (thyrohyoid) og til brystbeinet (sternohyoid). I tillegg går det en muskel (omohyoid) fra tungebeinet og til ... (du gjetter det aldri) ... skulderbladet!
Glem detaljene og se for deg at tungebeinet er utspent mellom bakhodet, kjeven, brystbeinet og skulderbladene. For at alle disse musklene skal fungere harmonisk, må de være balansert i forhold til hverandre. Et balansert forhold får musklene når, som vi sier i Alexanderteknikken: nakken er fri slik at hodet kan gå fram og opp og ryggen er lang og bred.
Når du ser på nettverket av muskler som er festet til tungebeinet er det lett å forstå at hodets balanse er avgjørende for hvordan disse musklene fungerer, og at hodebalanse har avgjørende innvirkning på stemmebruk. Du kan også se at unødvendige muskelspenninger i halsen på sin side vil kunne forstyrre hodets balanse. Når vi snakker om «fri nakke» i Alexanderteknikken må vi tenke på mer enn bare baksiden. Vi må også passe på at vi ikke gjør noe vi ikke behøver å gjøre på forsiden. Å dra haka ned og/eller inn er alltid en dårlig idé.
Oppmerksomhet om tungebeinet kan brukes som utgangspunkt for å tenke «retning» (directions). Du kan for eksempel tenke lengde mellom tungebein og korsbein, eller mellom tungebeinet og skuldrene. Kunnskapen om hvordan tungebeinet er utspent mellom muskler kan gi inspirasjon til å tenke «lengde og bredde» på forsiden av kroppen.
Noen illustrasjoner:
Relaterte blogginnlegg:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar