Tyngdepunkt

Kroppens midtpunkt eller sentrum har benevnelser som «dantien» i qi gong og taiji, «hara» i japansk kampsport, og er et av chakraene i vedisk filosofi. Området er forbundet med forestillinger om energi, som qi eller prana. Jeg tror ikke slike mystiske energier eksisterer, men de kan fungere som beskrivelse av subjektive opplevelser. Opplevelsene kan ha både fysiologiske og psykologiske årsaker. En av årsakene kan være at kroppens midtpunkt omtrent korresponderer med kroppens tyngdepunkt. Et legemes tyngdepunkt har spesielle egenskaper.

En av mine elever er instruktør i «Sentrert ridning», en metode der kroppsbevisstheten brukes som verktøy. En av grunntankene er oppmerksomhet om kroppens «senter». I en av timene eksperimenterte vi med at hun tenkte retning i forhold til «senteret». Noen Alexanderteknikk-lærere har fokus på kroppens tyngdepunkt, jeg har ikke tillagt det stor vekt. Men med denne eleven viste det seg å være et godt utgangspunkt for å tenke retning. (Alexanderteknikk «directions»)

Det er vanlig å anslå at kroppens tyngdepunkt ligger noen cm nedenfor navlen, inne i kroppen, men det vil varierer mellom individer. Generelt har f. eks europeere lavere tyngdepunkt enn afrikanere (kanskje vi er breiere over baken?), og kvinner har lavere tyngdepunkt enn menn (breiere over baken?).

Kroppens tyngdepunkt er ikke et fast punkt. Det flytter seg for hver minste bevegelse du gjør. Punktet kan til og med ligge utenom kroppen, om du bøyer deg framover med strake bein og berører gulvet. Det betyr at å tenke ut i fra kroppens «sentrum» kanskje ikke er relevant i alle situasjoner. I aktiviteter som å sitte og balansere på sitteknutene (som f.eks. når du rir), stå, gå eller løpe, passer det godt. Da kan du gjerne tenke som om tyngdepunktet faktisk var et fast punkt, og tenke retning og lengde fra tyngdepunktet og opp til hodet, og fra tyngdepunktet og ned til sitteknuter, eller ned til føttene.

Noen Alexanderteknikk lærere foreslår å tenke at du gir tyngdepunktet retning, at du forestiller deg at selve tyngdepunktet går oppover eller nedover. Jeg synes ikke det er noen god idé. Det kan lett føre til unødvendige problemer.

I kampsport har naturlig nok kroppens tyngdepunkt stor betydning. Det gjelder å ha et lavt tyngdepunkt, men også å ha kontroll over det i bevegelse. I praksis innebærer det å ha dynamisk kraftoverføring mellom bakken og tyngdepunktet, som igjen er avhengig av det vi i Alexanderteknikken beskriver som «fri nakke» og «lang og bred rygg». I kampsporttradisjoner kan dette fremstilles som noe komplisert og vanskelig å oppnå. I virkeligheten er det enkelt. En god utførelse av Alexanderteknikkens «monkey»-posisjon inneholder disse kvalitetene.

Jeg har i lang tid vært fascinert av tyngdepunkt. Ikke så mye midt eget, men tyngdepunktene i alle slags gjenstander jeg kommer i kontakt med i løpet av dagen. Kontrollerer du tyngdepunktet har du kontroll over gjenstanden. Slik er det kanskje med kroppen også.

Når du løfter noe får du og gjenstanden felles tyngdepunkt. Muskelskjelett-systemet må justere seg deretter. Å eksperimentere med tyngdepunkt og balanse kan gjøre det lettere å integrere vekten av en gjenstand når du løfter den.

For eksempel - ta en kopp og hold den forsiktig mens du forsøker å la den balansere på kant mot bordet. Når tyngdepunktet er over balansepunktet vil koppen føles veldig lett. Det skal veldig lite kraft til for å bevege den. Du kan holde den mykt, la den hvile mot hånden og gradvis ta mer av vekten til ingenting av vekten lenger er på bordet og all vekten er i hånden din.

Forsøk det samme med en stol. Holde den med begge hender og balanser den på ett bein. Stolen vil kjennes vektløs. På samme måte som med koppen kan du la vekten gå gradvis mer over i hendene og mer og mer gjennom kroppen din og ned i bakken. Til slutt har du integrert vekten inn i kroppen din og du løfter stolen. Denne framgangsmåten gjør det lettere å løfte noe med god kvalitet.

Dette er også en god øvelse for Alexanderteknikk-lærere som bruker hendene sine på eleven i undervisningen. Læreren og eleven blir ett system, akkurat som du og stolen. Forskjellen er at mennesker flest er en god del mer utfordrende og komplekse enn en stol.


Relaterte blogginnlegg:
Husarbeid