Ingen liker å bli lurt

Jeg har store problemer med å akseptere at Alexanderteknikken blir definert som alternativ terapi. Det meste av alternative terapier representerer en tenkning som jeg overhode ikke kjenner meg igjen i. De er som mystiske fabeldyr som vandrer rundt i ei tåke av overtro og røkelse.

I en artikkel i Aftenposten 4.mars med tittelen «Vitenskap og tarmskylling» brukte Jørgen Skavlan begrepet «fornuftsbasert komplementær medisin». Bytt ut «medisin» med «metode» så kan jeg godta å legge Alexanderteknikken inn under begrepet. Alexanderteknikken er anvendt sunn fornuft, og «komplementær» er en smule bedre enn alternativ, siden Alexanderteknikken ikke er noe «alternativ» til vanlig helsetjeneste.

Undersøkelser viser at alternativ behandling blir mer og mer akseptert i Norge. Nordmenn bruker milliarder av kroner hvert år på alternative metoder. Hvorfor ikke hive seg på bølgen? Her må det da være penger å tjene?

De som kommer for å få alternativ behandling er «pasienter». Vi Alexanderteknikk-lærere vil gjerne ha «elever». En pasient er passiv og kommer i håpet om å bli reparert. Selv med en passiv innstilling vil du kunne ha nytte av timer i Alexanderteknikk, men på ett eller annet tidspunkt vil utviklingen stoppe opp og du ender med å gå i ring.

Blir pasienten «elev» og er nysgjerrig og villig til å forske på seg selv og prøve ut ting på egenhånd, får læringsprosessen en helt annen dynamikk. Ringen blir til en læringsspiral, en spiral som kan fortsette i det uendelige.

I alle internett-kataloger blir Alexanderteknikken katalogisert under «alternativ behandling». En Alexanderteknikk-lærer som skal kjøpe slike tjenester har ikke mye valg. Mitt inntrykk er at beskrivelsene av teknikken på slike sider er blitt bedre de siste årene. De begynner ofte med «Alexanderteknikken er egentlig ikke en form for terapi ...».

Alexanderteknikken tilhører en kategori som ennå ikke eksisterer.

Selv om alternative terapier blir stadig mer akseptert er det store deler av befolkningen som ikke gjør det. I og med at Alexanderteknikken er så låst fast til båsen alternativ behandling innebærer det at vi overses av en stor gruppe mennesker. De ville kunne hatt nytte av det vi har å tilby. Mennesker med den rette blanding av skepsis og nysgjerrighet og evne til å tenke selv, er lette å undervise. Som å gå på fjelltur i klarvær. Det går greit å finne veien.

Vi Alexanderteknikk-lærere må selv ta noe av skylda for hvordan Alexanderteknikken kategoriseres. Det begynte allerede med F. Matthias Alexander selv og handler om å skaffe seg et levebrød. Skal du selge en tjeneste må du fokusere på hva kunden vil få i utbytte av tjenesten, dermed er det lett å ende opp med lista over helsemessige fordeler. (Ja, jeg har ei slik på min egen hjemmeside også). Den lista er ofte mistenkelig lik lista til diverse alternative terapier.

Hadde vi begrenset oss til å beskrive eller definere teknikken, f.eks at teknikken går ut på å unngå unødvendige spenninger, er det ikke sikkert kunden ser sammenhengen med egne plager. «Unødvendige spenninger? Nei, tror ikke det. Jeg har bare så vondt i hodet, nakken, skuldrene og armene. Tror jeg får ringe en akupunktør for å bli kvitt smertene».

Mange av de som kommer til meg går til, eller har gått til, en eller annen form for alternativ behandling. Det er helt greit. De behøver ikke dele min skepsis. Jeg underviser alle uavhengig av rase, religion, seksuell legning eller politisk tilhørighet, og uavhengig om de er tilhengere av tarmskylling eller homeopati.

Blant mine alexanderlærer-kolleger finnes det også en god del tilhengere av det alternative. Det finnes til og med de som hevder at Alexanderteknikken åpner veien til åndelige opplevelser. Jeg ønsker dem god tur. Jeg er for opptatt av å bli en bedre alexanderlærer til å ha tid til å bli med i den retningen. Om noen i den forbindelse kaller meg sneversynt og snusfornuftig tar jeg det som en kompliment.

Skavlans artikkel i Aftenposten ble publisert i forbindelse med lanseringen av kampanjen «Ingen liker å bli lurt». Hensikten med kampanjen er å få folk til å tenke mer kritisk, noe jeg støtter fullt ut.

I Alexanderteknikken er det nødvendig med skepsis. Du kan se unødvendige spenninger som en form for overtro. Du bruker mer spenning enn nødvendig fordi du tror (vanligvis ubevisst) at det er nødvendig.

I arbeidet med å bli kvitt unødvendige spenninger er du avhengig av å registrere ørsmå endringer. Du ønsker at endringer skal skje, dermed er det lett å lure seg selv. Du må altså til å med være skeptisk til dine egne erfaringer i Alexanderteknikken.

Å anvende Alexanderteknikken begynner akkurat som all forskning: med observasjon. Du observerer det som skjer her og nå, dine reaksjoner og spenningsmessige uvaner. Å observere objektivt innebærer at du må akseptere alle data som kommer inn, enten det er følelser, spenninger eller smerte. Det er skjøre planter du observerer, og det må skje i klarvær, ellers risikerer du å bli trampet ned av et snublende fabeldyr fra tåkeheimen.

«Vitenskap og tarmskylling» av Jørgen Skavlan:
www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4049448.ece


Om kampanjen «Ingen liker å bli lurt» på Human-Etisk Forbunds hjemmeside:
www.human.no/Aktuelt/Kampanjen-Ingen-liker-a-bli-lurt/
Til opplysning: jeg er ikke medlem av Human-Etisk forbund og har overhode ikke planer om på bli det.


Hjemmesiden til kampanjen «Ingen liker å bli lurt»:
www.ingenlikerablilurt.no