torsdag 25. november 2010

Uante muligheter

På kontoret mitt henger et postkort med en tegning av en blomst mot en glødende gul bakgrunn. Kortet er fra noen kolleger i England og kunstneren som har laget det var en av deres elever. På kortet skriver mine kolleger om kunstneren:

She was told by a physiotherapist that she would never be able to draw again. Thirty lessons on and, guess what, she is drawing again ...

Jeg har hørt om lignende tilfeller. Det blir forventet av helsepersonell at de skal kunne vurdere hva som er mulig når det gjelder rehabilitering. Samtidig må de være realistiske, de vil ikke gi falske forhåpninger. Dermed kan de risikere å knuse det lille som finnes av håp. Det hadde vært bedre om de i slike tilfeller sier som sant er: vi vet ikke.

Heller ikke en alexanderlærer er i stand til å vite hva som er mulig av forandring. I den store undersøkelsen om Alexanderteknikk og korsryggsmerter som ble publisert i 2008, ble lærerne bedt om å fylle ut en vurdering av hver enkelt forsøkspersons muligheter for utvikling. Når resultatene kom viste det seg at selv erfarne alexanderlærere ikke kunne forutsi utviklingspotensialet med sikkerhet. Noen gjorde det mye bedre, andre dårligere.

Når jeg får en ny elev er det umulig for meg å si hvor mye Alexanderteknikken kan hjelpe når det gjelder funksjonsnivå og smerte. Det jeg kan si med noe sikkerhet er at hvis jeg lykkes med undervisningen, så vil personen kunne bevege seg med mindre unødvendige spenninger og mer tilstedeværelse i kroppen. Konsekvensene av det vil være positive, men akkurat hvordan det vil arte seg er umulig å si.

"Bruk" er et eget konsept i Alexanderteknikken. Med "bruk" menes hvordan vi gjør det vi gjør. Hvordan vi gjør ting har innflytelse på vår tilstand, på godt og vondt. Denne innflytelsen må ikke undervurderes. Helsevesenet har stort sett oversett den. "God bruk" handler ikke om å gjøre ting riktig, men om å unngå å gjøre det unødvendige og skadelige. Det handler altså om avlæring, og dit har ikke helsevesenet kommet ennå.

"Dårlig bruk" er lett å se, den finnes overalt. Det er så mye "dårlig bruk" at det er lett å glemme den positive effekten av "god bruk". Potensialet for forandring. Mulighetene ligger der, vi vet bare ennå ikke hva som er mulig. Alt vi kan gjøre er å ta vare på oss selv i øyeblikket. Derfor er det fint å ha en påminnelse om muligheter vi ennå ikke kjenner, en tegning av en blomst som lyser gult.

Blogglisten

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar