Jeg var i Molde i påska. På forsiden av Romsdals Budstikke stod det: Finn ro på do. Inne i avisa var det intervju med forfatterne av boka «Balansekoden». Den boka leste jeg for noen år siden. Jeg leste den to ganger, så bra var den.
Balansekoden er skrevet av fysioterapeutene Britt Fadnes og Kirsti Leira. De var lei av svingdørspasienter, pasienter som kom for manuell behandling, og som så gikk hjem og fortsatte akkurat som før. Siden det ikke var endring i pasientenes tenke- og handlemåte var sjansen stor for at de kom tilbake.
Fysioterapeutene tok kontakt med professor i nevroanatomi Per Brodal. Utgangspunktet var spørsmålet om det finnes en sammenheng mellom fysisk og mental balanse. Det gjør det. Angst og smerte kan forstyrre hjernens nettverk for kroppsoppfatning og balanse. Med faglig støtte fra Brodal utviklet de en praktisk metode.
Kort fortalt går metoden ut på fokus på enkle målrettede bevegelser. Fokusert oppmerksomhet på bevegelser hjelper til å aktivere deler av hjernen som oppdaterer kroppsbilde og balanse. Pasienten får i oppgave å gjøre enkle rytmiske bevegelseøvelser på egen hånd. Etterhvert kan bevegelsene gjøres minimale og brukes når som helst. Metoden har vist seg å være til hjelp for pasienter med svimmelhet, angst, depresjon og muskel- og skjelettlidelser.
Det er imponerende gjort av de to fysioterapeutene å legge vekk innlærte arbeidsmåter, begynne med blanke ark og prøve nye metoder. Det er modig gjort, og det ligger mye kreativt og hardt arbeid bak det de har fått til.
Det som er utrolig spennende for meg som lærer i Alexanderteknikk er at forskningen som ligger til grunn for Balansekoden også er relevant for Alexanderteknikken. Alexanderteknikkens «retninger» kan for eksempel ses på som tenkt bevegelse vi bruker for å «re-kalibrere» oss selv.
Alexanderteknikken utviklet seg fra praksis, lenge før dagens sofistikerte nevrologi var mulig. For hvert nytt fremskritt som gjøres i forskningen får vi nye bekreftelser på at Alexanderteknikken er riktig. Opplegget til Fadnes og Leira er en bekreftelse i praksis.
For en alexanderlærer virker øvelsene i Balansekoden ganske primitive, og det er lett å påpeke at bevegelsesøvelsene som er beskrevet lett kan føre til nye spenningsmessige uvaner. Men for pasienter med angst og smerter er bedret funksjon det essensielle, og metoden virker. Det bør derfor heller ikke være noen grunn for helsepersonell til å tvile på at Alexanderteknikken virker.
Artikkelen i Romsdals Budstikke var skrevet for å fortelle om en ny bok av Fadnes og Leira. Denne gangen er Brodal medforfatter. Boka heter «Læringsnøkkelen», undertittel «Om samspillet mellom bevegelser, balanse og læring». Jeg bestilte boka med en gang. Den kom i posten for noen dager siden og nå ser jeg fram til å studere den nærmere i løpet av de neste ukene. Jeg kommer tilbake med mer.
www.balansekoden.com
Balansekoden er skrevet av fysioterapeutene Britt Fadnes og Kirsti Leira. De var lei av svingdørspasienter, pasienter som kom for manuell behandling, og som så gikk hjem og fortsatte akkurat som før. Siden det ikke var endring i pasientenes tenke- og handlemåte var sjansen stor for at de kom tilbake.
Fysioterapeutene tok kontakt med professor i nevroanatomi Per Brodal. Utgangspunktet var spørsmålet om det finnes en sammenheng mellom fysisk og mental balanse. Det gjør det. Angst og smerte kan forstyrre hjernens nettverk for kroppsoppfatning og balanse. Med faglig støtte fra Brodal utviklet de en praktisk metode.
Kort fortalt går metoden ut på fokus på enkle målrettede bevegelser. Fokusert oppmerksomhet på bevegelser hjelper til å aktivere deler av hjernen som oppdaterer kroppsbilde og balanse. Pasienten får i oppgave å gjøre enkle rytmiske bevegelseøvelser på egen hånd. Etterhvert kan bevegelsene gjøres minimale og brukes når som helst. Metoden har vist seg å være til hjelp for pasienter med svimmelhet, angst, depresjon og muskel- og skjelettlidelser.
Det er imponerende gjort av de to fysioterapeutene å legge vekk innlærte arbeidsmåter, begynne med blanke ark og prøve nye metoder. Det er modig gjort, og det ligger mye kreativt og hardt arbeid bak det de har fått til.
Det som er utrolig spennende for meg som lærer i Alexanderteknikk er at forskningen som ligger til grunn for Balansekoden også er relevant for Alexanderteknikken. Alexanderteknikkens «retninger» kan for eksempel ses på som tenkt bevegelse vi bruker for å «re-kalibrere» oss selv.
Alexanderteknikken utviklet seg fra praksis, lenge før dagens sofistikerte nevrologi var mulig. For hvert nytt fremskritt som gjøres i forskningen får vi nye bekreftelser på at Alexanderteknikken er riktig. Opplegget til Fadnes og Leira er en bekreftelse i praksis.
For en alexanderlærer virker øvelsene i Balansekoden ganske primitive, og det er lett å påpeke at bevegelsesøvelsene som er beskrevet lett kan føre til nye spenningsmessige uvaner. Men for pasienter med angst og smerter er bedret funksjon det essensielle, og metoden virker. Det bør derfor heller ikke være noen grunn for helsepersonell til å tvile på at Alexanderteknikken virker.
Artikkelen i Romsdals Budstikke var skrevet for å fortelle om en ny bok av Fadnes og Leira. Denne gangen er Brodal medforfatter. Boka heter «Læringsnøkkelen», undertittel «Om samspillet mellom bevegelser, balanse og læring». Jeg bestilte boka med en gang. Den kom i posten for noen dager siden og nå ser jeg fram til å studere den nærmere i løpet av de neste ukene. Jeg kommer tilbake med mer.
www.balansekoden.com
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar