Å slå av og på kan løse mange problemer, også i Alexanderteknikken.
I Alexanderteknikken har vi et konsept vi kaller "inhibition". Det kan defineres på flere måter. En definisjon er å stoppe eller vente. I praksis er det å vente lenge nok til at du kan tenke deg om før du handler. Det behøver ikke å være lenge, bare brøkdeler av et sekund.
Noen ganger kan det være bra stoppe helt. "Come to quiet" var et uttrykk brukt av en kjent Alexanderteknikk-lærer. Du kan ha (u)vaner som surrer og går under overflaten selv om du tror du ikke gjør noe. Da er det nyttig å kunne stoppe helt, slå helt av for å begynne på noe nytt.
Klare du å stoppe helt?
Hvis du har prøvd å mediterer har du en viss erfaring. Å stoppe i Alexanderteknikken er likevel litt annerledes. Vi stopper ikke i tyve minutter av gangen, men bare et kort øyeblikk. Det handler mer om kvalitet.
I Alexanderteknikken brukes uttrykket "non-doing" som kanskje kan beskrive tilstanden. "Non-doing" er beslektet med taoismens "wu wei". Alexander var venn med filosofen John Dewey som besøkte Japan og Kina rundt 1920. Alexander hørte antagelig uttrykket non-doing fra Dewey og brukte det i sin siste bok. Alexander brukte begrepet mer eller mindre synonymt med "inhibition". Alexander var ikke presis med sine definisjoner. Non-doing betyr ikke å ikke gjøre noe, men heller at det som skjer, skjer mest mulig av seg selv.
En annen form for stopp finnes blant Gurdjeff-utøvere. Gurdjeffs stopp-øvelse går ut på å stoppe på signal og fryse helt i den posisjonen du tilfeldigvis er i. Du skal ikke engang blunke. Hensikten med øvelsen er å bli mer bevisst. Det er paralleller til Alexanderteknikken, men også en viktige forskjell. Alexanderteknikkens stopp er ikke å fryse. For å fryse i en posisjon må du aktivt gjøre noe og det må unngås. Du fortsetter å puste (selvfølgelig), og å se (øynene beveger seg og du er ikke stiv i blikket), og fortsetter å balansere (du holder ikke unødvendig på kroppen).
Det er lett å stivne når du prøver ikke å gjøre noe. Det er som å stå stille på sykkel. Det er enklere å balansere hvis du er i bevegelse.
En ting til du bør unngå er å prøve å slappe av. Å "slappe av" innebærer for de flestes vedkommende en mental handling som påvirker kroppen på en negativ måte. Det fører til kollaps. Det er som å slakke alle strengene på en gitar. Gitaren, eller kroppen, er ikke lenger stemt, ikke klar for spill eller bevegelse.
Å ikke gjøre noe er noe annet. Det er å komme til nøytral og ha alle muligheter åpne. Du er klar til å gjøre en hvilken som helst bevegelse, eller tenke en hvilken som helst tanke. Det gir muligheter.
Vi slår av, gjør ingenting, for å kunne slå på igjen og begynne på nytt.
Relaterte blogginnlegg
