Et blogginnlegg for deg som allerede har noe erfaring med teknikken.
Et av prinsippene i Alexanderteknikken er å tenke lengde, («directions» på engelsk). Hensikten er preventiv. Å tenke lengde gjør at du unngår unødvendige spenninger eller kollaps når du beveger deg. Både spenninger og kollaps gjør deg kortere. Å tenke lengde motvirker det.
Et av de siste innleggene på denne bloggen handlet om å være oppmerksom på avstander i kroppen. Det kan fungere som en forenklet måte å tenke lengde på. Alle kan klare å være oppmerksom på for eksempel avstanden mellom hode og bekken. Med trening kan det til og med inkluderes i komplekse aktiviteter.
I dette blogginnlegget tar jeg det å være oppmerksom på avstand et skritt videre. Men først litt om hvordan vi ønsker å bruke oppmerksomheten.
Oppmerksomheten er en begrenset ressurs. Det er begrenset hvor mye du kan være oppmerksom på samtidig og hvor lenge av gangen. Men samtidig er det enkelt, mye enklere enn mange tror. Feilen mange gjør når de er oppmerksom på kroppen eller deler av den, er at de «kjenner etter». I eksperimentene jeg foreslår i dette og foregående blogginnlegg er hva du kjenner egentlig uvesentlig. Poenget er hvordan du organiserer oppmerksomheten, det du gjør mentalt. Kroppen får være som den er.
Når du kjenner etter fokuserer du for mye. To vanlige tegn på overfokusering er at du holder pusten eller blir stiv i blikket. Dette er noe du alltid bør være oppmerksom på når du bruker Alexanderteknikken.
I tillegg må du være oppmerksom på mer enn bare kroppen. Du må inkludere omgivelsene. Alexanderteknikken skal brukes i daglige aktiviteter, og da må du ha mer enn deg selv i oppmerksomheten.
Eksperiment
Når vi tenker retning i Alexanderteknikken tenker vi ekspansjon (f.eks. hodet fram og opp, ryggen lengre og bredere). Å tenke avstand er nøytralt. Jeg vil foreslå at du prøver å tenke avstand på en mer aktiv måte. I stedet for å tenke at kroppen beveger seg som i vanlige directions», kan du la oppmerksomheten bevege seg, eller utvide seg.
Begynn med å være oppmerksom på hodet, og hvor hodet er i forhold til rommet du er i, eventuelt det du ser på. Fortsett å ha oppmerksomhet om hodet og hvor det er i forhold til omgivelsene mens du inkluderer oppmerksomhet om avstanden mellom hode og bekken. Neste trinn er å inkludere knærne, - tenk oppmerksomhet om hodet, via bekkenet til knærne. Til slutt inkluderer du føttene - hode , bekken, knær, føtter.
Skjematisk blir det:
- Hode
- Hode - bekken
- Hode- bekken - knær
- Hode - bekken - knær - føtter
Når vi tenker retning, (nakken fri, hodet fram og opp, osv.), tenker vi en sekvens der vi legger til et nytt element for hvert steg. Her gjør du altså noe av det samme bare ved å flytte oppmerksomheten. Du vil kunne få noe av den samme effekten fordi det å flytte oppmerksomheten vil påvirke muskeltonus. Du vil få mer dynamikk i muskelsystemet.
Om det går greit å bruke sekvensen ovenfor kan du utvide den til å inkludere skuldre, albuer og hender.
Hvis du ikke får det til er det mest sannsynlig fordi du prøver for hardt. Tenk enklest mulig, og lettest mulig. Tenk lettere og mer forsiktig til du får det til. Da har du funnet riktig modus.
Relaterte blogginnlegg
