Alexanderteknikken er et hjelpemiddel til å bevege seg bedre. Å anvende teknikken i aktivitet krever en viss grad av oppmerksomhet. I et tidligere blogginnlegg foreslo jeg en enkel øvelse for å være mer oppmerksom: Oppmerksomhet i hverdagen
Øvelsen gikk ut på beskrive for deg selv med ord hva du er i ferd med å gjøre. Du kan for eksempel fortelle deg selv «tar opp mobil» når du tar opp mobilen, eller «bøyer meg ned» når du skal ta på skoene.
Denne øvelsen er i seg selv ikke Alexanderteknikk. Men du kan lett legge til Alexanderteknikk-ideer. Alexanderteknikken går ut på å tenke konkret og konstruktivt på en måte som vil ha en positiv innvirkning på det du gjør. Det er mange måter å tenke på. Det mest karakteristiske er at ideene fungerer indirekte og preventivt.
Sentralt i Alexanderteknikken er forholdet mellom hodet, nakken og resten av kroppen. Strammer du i nakken er det som å sette på bremsene. Unngår du å stramme nakken blir bevegelsene friere.
Et ønske om å la nakken være myk kan ofte fungere selv for nybegynnere. Du kan tenke: «la nakken være myk for å sette meg ned», eller «la nakken være myk for å begynne å gå», osv.
Ved å bruke formuleringen «for å» knytter du tanken til det du holder på med å gjøre, slik at det blir umiddelbart praktisk nyttig og integrert i det du gjør.
Tanken om «myk nakke» er først og fremst preventiv. Det er ikke ment som avspenning, (selv om det noen ganger kan fungere slik), og du vil neppe føle avspenning i nakken. Vi må alltid ha noe nakkespenning, og den kan vi normalt ikke føle. Effekten av mindre spenning i nakken kan du kanskje oppleve andre steder i kroppen, på bevegelsene og/eller pusten. Forskjellen kan være veldig liten. Kanskje kjenner du ingen forskjell. Det er likevel fint å eksperimentere med måten å tenke på. Det er noe du kan gjøre helt på egenhånd.
Det finnes andre måter å tenke på også, som kan være enda mer effektive. Det skal jeg skrive om en annen gang.
