Så mye av bevegelsene våre er vanestyrte. Spesielt gjelder det hva vi gjør for å organisere oss i forhold til tyngdekrafta. Godt er det, for da går det av seg selv. Men du venner deg lett til å gjøre mer enn nødvendig. Dette er uvaner du knapt kan legge merke til, og grunnen til at en Alexanderteknikk-lærer bruker hendene for å veilede i timene.
Du kan forsøke å bli oppmerksom på hva du gjør ved å gjøre ingenting noen øyeblikk. Da kan det hende unødvendige spenninger blir tydeligere. Du får også et nøytralt utgangspunkt for bevegelse.
Du kan selvfølgelig ikke gjøre absolutt ingenting helt bokstavelig. (Da hadde du vært død, og det er en lite ønskelig tilstand). For det første puster du, så det er alltid bevegelse i kroppen. For det andre ser du, så øynene er aktive. Og for det tredje er du oppreist og må gjøre noe i forhold til tyngdekrafta. (Om du ikke ligger og hviler, men her handler det om å være oppreist).
Du kan se på det å gjøre «ingenting» som et eksperiment og en øvelse i selvobservasjon. Du kan være i hvilken som helst posisjon. Enklest til å begynne med er nok å prøve sittende stilling.
Du kan observere:
1) Pusten
La munnen være lukket og la pusten gå ut og inn gjennom nesa. Pusten skjer av seg selv og ikke noe du gjør. Om du på noen måte holder pusten gjør du noe unødvendig.
Mens du observerer pusten kan du være oppmerksom på:
2) Hva du ser
Normalt vil øynene være aktive og bevege seg. Er du stiv i blikket blir du stiv i kroppen. Er du stiv i blikket gjør du noe unødvendig.
Synet hjelper balansen. (Forsøk å balansere på ett bein med åpne og lukkede øyne så merker du forskjellen). Vi har et eget synsenter i hjernen som registrerer vertikale linjer og som kan fungere selv om man ellers er funksjonelt blind. Du kan lukke øynene for å trene andre deler av balansefunksjonen, men det blir en annen type øvelse. Vi behøver normalt å holde øynene åpne.
Hva du ser forteller deg også hvor du er i rommet og i forhold til andre ting. Det er informasjon som også er nyttig å ta inn.
Mens du fortsetter å puste og se kan du observere:
3) Kontakten med underlaget.
Støtten (eller motstanden) fra underlaget gjør at du kan være oppreist. Men oppmerksomhet om bakkekontakten kan føre til kollaps. Jeg blir skeptisk når folk snakker om «grounding». Jeg har sett så mye av de negative konsekvensene for kroppen og bevegelsene. Tenk heller at trykket fra bakken hjelper deg til å holde deg oppreist.
Når vi prøver å gjøre «ingenting» kan vi lett bli statiske og passive. Så tenk at det å gjøre ingenting er en forberedelse til bevegelse. Tenk at du er i nøytral og dermed kan bevege deg i hvilken som helst retning om nødvendig.
Mens du puster, ser og er oppmerksom på kontakten med underlaget kan du observere:
4) Om du gjør noe ekstra for å holde deg oppreist.
Holder du for mye på hodet for eksempel, eller andre deler av kroppen? Armer og bein er vanligvis enklest å legge merke til.
Vi som har holdt på med Alexanderteknikken noen tiår vil automatisk begynne å tenke «retning», lengde og bredde, og eventuelle unødvendige holdinger vil reduseres i prosessen. Men se om du kan la være å tenke retning. Å tenke retning er noe vi gjør og skal vi gjøre ingenting må vi la være å gjøre det også. Dessuten kan tenke retning inkludere uvaner. Selv vi som har lang erfaring med Alexanderteknikken kan gjøre mer enn å bare tenke. Ønsket om å få noe til å skje kan gjøre at man tar i litt ekstra, hjelper litt til.
Oppdager du at du holder noe sted gir du kanskje slipp av deg selv umiddelbart. Om det ikke skjer, ikke prøv å endre noe. Bare observer og aksepter at ting er som de er akkurat nå.
Mens du puster, ser, observerer bakkekontakten og eventuelle holdinger, se om du også kan:
5) La være gjøre noe mentalt.
Vi har tanker i hodet hele tiden. Vi tenker på hva vi skal gjøre og hva vi skulle ha gjort. Vi har en indre dialog. Skal vi prøve å gjøre minst mulig kan vi også prøve å være stille inni oss. Det er ikke alltid enkelt . Jeg synes jeg klarer det best om jeg lytter til lydene rundt meg. Når vi lytter må vi være stille selv, (Men pass på at du ikke holder pusten).
Selvfølgelig varer det ikke mange sekundene før tankene beveger seg over til noe annet. Da er det bare å begynne på nytt:
- observere pusten,
- være oppmerksom på hva du kan se,
- observere bakkekontakten
- observere om du gjør noe ekstra for å holde deg oppreist
- være oppmerksom på hva du kan høre
… og ellers gjøre ingenting
Denne øvelsen tar bare noen øyeblikk og kan gjøre deg mer oppmerksom på hva du gjør eller ikke gjør, et godt utgangspunkt for å lære Alexanderteknikken.
[Etter å ha skrevet blogginnlegget nesten ferdig oppdaget jeg at en av mine inspirasjoner for artikkelen må være «the ready list» https://thereadylist.com/ som er utviklet og brukt av Alexanderteknikk-lærere som arbeider med barn]
Relaterte blogginnlegg
Et øyeblikks stillhet
Å gjøre ingenting
