Alexanderteknikken handler om hva du gjør med deg selv når du gjør det du gjør.
For å vite hva du gjør (hvordan du «bruker deg selv» som vi sier i Alexanderteknikken), må du kunne være oppmerksom mens du er i aktivitet.
I forrige blogginnlegg skrev jeg forslag til hvordan du kan eksperimentere med å inkludere deg selv i oppmerksomhetsfeltet.
Det holder med litt oppmerksomhet. Hvis du fokuserer for mye hemmer det deg. Å vite hvor hodet ditt er kan være tilstrekkelig. Kroppen har en tendens til å gå den veien hodet er på vei.
To faktorer som påvirker oppmerksomheten om oss selv er forestillingen vi har om kroppen vår, om den er nøyaktig eller unøyaktig; og om vi er i kontakt med kroppen, noen av oss liker best bare å være i hodet.
Grader av klarhet
Når du er i bevegelse har du ikke tid til å tenke på detaljer, likevel er en detaljert kjennskap til og opplevelse av egen kropp en fordel. Jo bedre du kjenner din egen kropp, jo lettere vil du oppleve hva du gjør, og desto lettere er det å inkludere deg selv i oppmerksomhetsfeltet. Du vil ha mer oppmerksomhet til overs til det du holder på med.
Forestillingen vi har om egen kropp kan være enkel til å begynne med, og bli klarere og mer detaljert etter hvert. Som nevnt kan det å vite hvor hodet er være en tilstrekkelig begynnelse. Vi vet alle godt hvor hodet vårt er til en hver tid. Men de færreste har en klar forestilling om hvor hodet slutter og hvor nakken begynner. Om de har en klar forestilling er den kanskje feil. Hvis jeg ber noen om å peke på hvor de har leddet mellom hodet og nakken er det nesten ingen som er i stand til å peke på riktig sted.
Har du for mye spenning i kroppen vil du holde for mye fast på hodet. Men det er vanskelig å gi slipp når du ikke vet sikkert hva som er hode og hva som er nakke. Vet du hvor du har leddet mellom hodet og nakken? Hva slags ide du har om dette, om den er korrekt eller ikke, vil kunne påvirke måten du beveger deg på.
En annen del av kroppen det er nyttig å kjenne, og som du kan få en stadig klarer forestilling om, er ryggsøyla. Satt på spissen er vi i Alexanderteknikken ute etter å unngå å gjøre oss kortere ved å trekke oss sammen eller kollapse . For mye eller for lite spenning vil gå ut over hva vi gjør med ryggsøyla. Ryggsøyla er kjernen i kroppen.
De færreste er klar over hvor ryggsøyla er i sin egen kropp. De blir ofte overrasket når de oppdager hvor lang den faktisk er. I motsetning til hodet kan vi ikke kjenne ryggsøyla direkte. Men en klar forestilling om den kan gjøre oss i stand til å utnytte dens egenskaper på best mulig måte.
Det enkleste er lengden. Er du oppmerksom på avstanden mellom hodet og bekkenet, eller mellom hodet og stolen når du sitter, har du omtrent lengden av ryggsøyla. For å være mer presis hjelper det igjen med en klar forestilling om leddet mellom hodet og nakken. Der er toppen av ryggsøyla. Korsbein og halebein, den nederste enden, vet de fleste hvor er. Men for ryggsøylas funksjon er det avgjørende i tillegg å ha klar forestilling om hofteleddene. De færreste vil klare å peke nøyaktig på dem om du spør.
Skal du ha en klar forestilling om ryggsøyla må du også kjenne til dens kurver. Ryggsøyla er ikke strak. Du vil også ha nytte av å kjenne dens plassering inne i kroppen. Virvlene som bærer vekt ligger langt inne i kroppen. Taggene du kjenner under huden på ryggen er bare den bakerste enden av virvlene. De ulike delene av ryggsøyla har ulik grad av bevegelighet. Å kjenne til disse egenskapene kan være nyttig for å kunne unngå å stoppe ryggsøyla fra å bøye seg, strekke seg og/eller rotere om det er nødvendig.
Som du nok skjønner kan du bruke år på å bli stadig bedre kjent med hvordan ryggsøyla di fungerer. Men ryggen er mer enn ryggsøyla. I Alexanderteknikken snakker vi ofte om «lang og bred» rygg. Vi må ha bredden også.
Den enkleste og mest grunnleggende forestilling om ryggen er ei flate mellom hode, skuldre og hofter. Men flata er ikke helt flat. Etter hvert er det fint å bli bevisst kurvene i flata. Retningene vi tenker i kroppen, lengden og bredden, må følge kurvene. Vi har få sansereseptorer i huden på ryggen sammenlignet med mange andre deler av kroppen. Bevisstheten om ulike deler av ryggen kan variere mye. Målet er å ha en like levende forestilling om hele ryggen slik du at du ikke lenger har blindsoner.
En fordel ved å ha ryggen som utgangspunkt for oppmerksomhetsfeltet er at du kan relatere den til omgivelsene. Vi har en tendens til å bli trukket mot det vi har oppmerksomheten på, enten det er en data- eller mobilskjerm eller noe annet. Litt oppmerksomhet om ryggen kan hjelpe til å forhindre det. Spesielt utøvende kunstnere som skuespillere, sangere og dirigenter kan ha nytte av å være bevisst ryggen.
Kroppskontakten
Teoretisk kunnskap om kroppen er fint, men ikke nok. Du må være kjent med egen kropp slik den er i øyeblikket. Dette er en form for kontakt med kroppen som kan bygges opp over tid. Folk er veldig forskjellige på dette punktet. Noen er i god kontakt med kroppen sin og har alltid vært det, andre har for vane å være i hodet. Uvaner vi har, stress og unødvendig spenninger, kan hemme oss i å være kontakt med kroppen. Uvaner kan gjøre oss blinde. Vi føler mindre og vi kan føle feil.
«Hands-on» Alexanderteknikk-timer kan være helt avgjørende for å komme mer i kontakt med kroppen. Du kan gjøre mye på egen hånd også, men med Alexanderteknikk-timer går det så mye raskere. Du kan bruke flere år på å nå like langt som du kan med 20 timer hos en lærer.
Å få hjelpe til å kunne bevege seg uten å sette i gang de vante spenningene gjør muskelsystemet mer dynamisk og kroppen mer følsom. Du blir som et finstemt måleinstrument. Det gjør det lettere å ha litt oppmerksomhet om deg selv når du er i aktivitet. Du kan lettere være oppmerksom på hva du gjør med deg selv når du gjør det du gjør.
For å vite hva du gjør (hvordan du «bruker deg selv» som vi sier i Alexanderteknikken), må du kunne være oppmerksom mens du er i aktivitet.
I forrige blogginnlegg skrev jeg forslag til hvordan du kan eksperimentere med å inkludere deg selv i oppmerksomhetsfeltet.
Det holder med litt oppmerksomhet. Hvis du fokuserer for mye hemmer det deg. Å vite hvor hodet ditt er kan være tilstrekkelig. Kroppen har en tendens til å gå den veien hodet er på vei.
To faktorer som påvirker oppmerksomheten om oss selv er forestillingen vi har om kroppen vår, om den er nøyaktig eller unøyaktig; og om vi er i kontakt med kroppen, noen av oss liker best bare å være i hodet.
Grader av klarhet
Når du er i bevegelse har du ikke tid til å tenke på detaljer, likevel er en detaljert kjennskap til og opplevelse av egen kropp en fordel. Jo bedre du kjenner din egen kropp, jo lettere vil du oppleve hva du gjør, og desto lettere er det å inkludere deg selv i oppmerksomhetsfeltet. Du vil ha mer oppmerksomhet til overs til det du holder på med.
Forestillingen vi har om egen kropp kan være enkel til å begynne med, og bli klarere og mer detaljert etter hvert. Som nevnt kan det å vite hvor hodet er være en tilstrekkelig begynnelse. Vi vet alle godt hvor hodet vårt er til en hver tid. Men de færreste har en klar forestilling om hvor hodet slutter og hvor nakken begynner. Om de har en klar forestilling er den kanskje feil. Hvis jeg ber noen om å peke på hvor de har leddet mellom hodet og nakken er det nesten ingen som er i stand til å peke på riktig sted.
Har du for mye spenning i kroppen vil du holde for mye fast på hodet. Men det er vanskelig å gi slipp når du ikke vet sikkert hva som er hode og hva som er nakke. Vet du hvor du har leddet mellom hodet og nakken? Hva slags ide du har om dette, om den er korrekt eller ikke, vil kunne påvirke måten du beveger deg på.
En annen del av kroppen det er nyttig å kjenne, og som du kan få en stadig klarer forestilling om, er ryggsøyla. Satt på spissen er vi i Alexanderteknikken ute etter å unngå å gjøre oss kortere ved å trekke oss sammen eller kollapse . For mye eller for lite spenning vil gå ut over hva vi gjør med ryggsøyla. Ryggsøyla er kjernen i kroppen.
De færreste er klar over hvor ryggsøyla er i sin egen kropp. De blir ofte overrasket når de oppdager hvor lang den faktisk er. I motsetning til hodet kan vi ikke kjenne ryggsøyla direkte. Men en klar forestilling om den kan gjøre oss i stand til å utnytte dens egenskaper på best mulig måte.
Det enkleste er lengden. Er du oppmerksom på avstanden mellom hodet og bekkenet, eller mellom hodet og stolen når du sitter, har du omtrent lengden av ryggsøyla. For å være mer presis hjelper det igjen med en klar forestilling om leddet mellom hodet og nakken. Der er toppen av ryggsøyla. Korsbein og halebein, den nederste enden, vet de fleste hvor er. Men for ryggsøylas funksjon er det avgjørende i tillegg å ha klar forestilling om hofteleddene. De færreste vil klare å peke nøyaktig på dem om du spør.
Skal du ha en klar forestilling om ryggsøyla må du også kjenne til dens kurver. Ryggsøyla er ikke strak. Du vil også ha nytte av å kjenne dens plassering inne i kroppen. Virvlene som bærer vekt ligger langt inne i kroppen. Taggene du kjenner under huden på ryggen er bare den bakerste enden av virvlene. De ulike delene av ryggsøyla har ulik grad av bevegelighet. Å kjenne til disse egenskapene kan være nyttig for å kunne unngå å stoppe ryggsøyla fra å bøye seg, strekke seg og/eller rotere om det er nødvendig.
Som du nok skjønner kan du bruke år på å bli stadig bedre kjent med hvordan ryggsøyla di fungerer. Men ryggen er mer enn ryggsøyla. I Alexanderteknikken snakker vi ofte om «lang og bred» rygg. Vi må ha bredden også.
Den enkleste og mest grunnleggende forestilling om ryggen er ei flate mellom hode, skuldre og hofter. Men flata er ikke helt flat. Etter hvert er det fint å bli bevisst kurvene i flata. Retningene vi tenker i kroppen, lengden og bredden, må følge kurvene. Vi har få sansereseptorer i huden på ryggen sammenlignet med mange andre deler av kroppen. Bevisstheten om ulike deler av ryggen kan variere mye. Målet er å ha en like levende forestilling om hele ryggen slik du at du ikke lenger har blindsoner.
En fordel ved å ha ryggen som utgangspunkt for oppmerksomhetsfeltet er at du kan relatere den til omgivelsene. Vi har en tendens til å bli trukket mot det vi har oppmerksomheten på, enten det er en data- eller mobilskjerm eller noe annet. Litt oppmerksomhet om ryggen kan hjelpe til å forhindre det. Spesielt utøvende kunstnere som skuespillere, sangere og dirigenter kan ha nytte av å være bevisst ryggen.
Kroppskontakten
Teoretisk kunnskap om kroppen er fint, men ikke nok. Du må være kjent med egen kropp slik den er i øyeblikket. Dette er en form for kontakt med kroppen som kan bygges opp over tid. Folk er veldig forskjellige på dette punktet. Noen er i god kontakt med kroppen sin og har alltid vært det, andre har for vane å være i hodet. Uvaner vi har, stress og unødvendig spenninger, kan hemme oss i å være kontakt med kroppen. Uvaner kan gjøre oss blinde. Vi føler mindre og vi kan føle feil.
«Hands-on» Alexanderteknikk-timer kan være helt avgjørende for å komme mer i kontakt med kroppen. Du kan gjøre mye på egen hånd også, men med Alexanderteknikk-timer går det så mye raskere. Du kan bruke flere år på å nå like langt som du kan med 20 timer hos en lærer.
Å få hjelpe til å kunne bevege seg uten å sette i gang de vante spenningene gjør muskelsystemet mer dynamisk og kroppen mer følsom. Du blir som et finstemt måleinstrument. Det gjør det lettere å ha litt oppmerksomhet om deg selv når du er i aktivitet. Du kan lettere være oppmerksom på hva du gjør med deg selv når du gjør det du gjør.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar