Altfor ofte fører avspenning til kollaps. Det er fordi å kollapse er den enkleste måten å oppnå en følelse av avspenning på. Jeg skrev forrige gang at Alexanderteknikken gir avspenning på en annen måte. Det jeg ikke nevnte var at Alexanderteknikken også gir en annen følelse.
Tung
Å være avspent forbinder vi med å være tung og slapp. Det er naturlig. Hvis du gir slipp på all spenning blir kroppen tung og slapp. Avspenningsteknikker fokuserer derfor på å oppnå denne følelsen.
Jeg kjenner følelsen veldig godt. Jeg gjorde avspenningsøvelser daglig i mange år. Øvelsene gikk ut på å stramme muskler for så å gi slipp på spenningene. Dette kalles progressiv avspenning. Jeg lærte det på et sommerkurs for strykere. Siden brukte jeg øvelsene daglig når jeg øvde fiolin. Etter hvert ble jeg nærmest avhengig av å oppnå følelsen av avspenthet for å kunne begynne å øve.
Følelsen varte ikke lenge. Så snart jeg tok opp instrumentet kom spenningene tilbake. Det var ikke før jeg begynte å ta timer i Alexanderteknikk at jeg begynte å forstå hvordan jeg kunne bevege meg fri for unødvendig spenning. I løpet av de første Alexanderteknikk-timene innså jeg at jeg var fryktelig anspent på tross av å ha gjort avspenningsøvelser i årevis, og jeg fikk oppleve avspenning på en helt annen måte.
Lett
I Alexanderteknikken kommer avspenningen indirekte som følge av bedre koordinering av muskelskjelettsystemet. Ofte er det slik at vi bruker ekstra muskelspenning fordi noen muskler gjør jobben som andre muskler er bedre skikket til å gjøre. Når muskelbruken organiseres på en bedre måte forsvinner behovet for ekstra spenning.
Enkelt forklart presser unødvendig muskelspenning kroppen sammen og gjør det tyngre å bevege seg. Gi slipp på spenningen og bevegelse blir lettere. Det var dette jeg opplevde i mine første Alexanderteknikk-timer.
Sammenpressingen av kroppen går spesielt ut over ryggsøyla. Vi kan tenke oss at når denne spenningen slippes og nakke og ryggsøyle ikke lenger er komprimert får du en følelse av letthet i kroppen. Det blir lettere å holde seg oppreist. Du kan få følelsen av å sveve (Jones 1996, Jones 1998). Kanskje kan dette være noe lignende «Kohnstamm-fenomenet».
Vi mennesker utviklet oss til å bevege oss effektivt. Å føle seg tung er ikke forenlig med effektiv bevegelse. En balansert kropp føles lett. Du forstår forskjellen mellom tung og avslappet, og lett og balansert om du noen gang har holdt et barn når det sover og når det er våkent. Et våkent barn balanserer og kan oppleves som lettere.
Relativ sanseopplevelse
Opplevelsen av letthet er ikke målet med Alexanderteknikken, snarere en bivirkning. Et av målene med Alexanderteknikken kan sies å være å kunne sanse mer og riktigere (Alexander 2004). Mange er ikke i stand til å registrere hvor anspente de faktisk er. Er du anspent og føler deg anspent betyr det at systemet fungerer slik det skal.
Men vi kan også si at målet i Alexanderteknikken er å bruke bare det som er nødvendig av spenning. Noen ganger er mye muskelspenning nødvendig, og da vil du ikke nødvendigvis føle deg «avspent». Å ha følelsen av avspenning som mål er ikke alltid hensiktsmessig.
Sansene våre er relative. Det betyr at du føler mest avspenning om du på forhånd er veldig anspent. Det er kanskje en av grunnene til at «progressiv avspenning» som jeg fortalte om går ut på å stramme musklene for så å slappe av.
Alexanderteknikken gir mer dynamisk muskelspenning. Det betyr at du ikke holder på spenningen unødig og kan være relativt avspent når det er naturlig. Dette er tilstanden du ønsker. Men hvis du er avspent til vanlig betyr det mindre spenning å gi slipp på, og dermed får du mindre opplevelse av avspenning.
Hvis du derimot går rundt med mye spenninger, og klarer å gi slipp dem, da kan du få en stor opplevelse av avspenning. Graden av følelse av avspenning er dermed avhengig av at du er anspent på forhånd, og det er er en tilstand du ikke ønsker å være i. Å ha et stadig behov for å oppnå følelsen av stor og «dyp» avspenning er et symptom på at ting ikke er som de burde være. Avspenning vil aldri løse problemet.
Undervisningen
Når avspenning er et mål i seg selv kan det noen ganger bli et hinder i Alexanderteknikk-timene. Vanligvis vil det gi seg utslag i at eleven prøver å gjøre seg tung, og eleven kollapser.
Når eleven er oppreist og i bevegelse er det som oftest mulig å engasjere elevens tanker på en konstruktiv måte som motvirker kollaps. Men om eleven ligger på benken i løpet av timen avsløres ønsket om å bli «tung og slapp». Situasjonen innbyr til avspenning, og eleven tror gjerne at han/hun må gjøre noe ekstra for å oppnå avspenningen.
Noe av poenget med å ligge på benken er å øve på å ikke gjøre noe. Å «slappe av» er alt for ofte en aktivitet, noe eleven gjør. Det eleven vil gjøre er å presse kroppen mot underlaget. Dette er en konsekvens av å ville bli «tung». Tendensen er så subtil at eleven vanligvis ikke i stand til å registrere den selv. Kontakten med underlaget vil kjennes ut til å øke, eleven oppnår ønsket effekt og tror at alt er i den skjønneste orden. Like galt kan det gå om eleven allerede har erfaring i Alexanderteknikken og har ønske om å føle seg «lett».
Enten eleven ønsker å bli tung eller lett går begge deler går ut på å oppnå følelsen direkte. Det er en dårlig strategi. Sanseopplevelser er noe som alltid kommer etterpå. Du kan aldri vite helt sikkert på forhånd hvordan noe kommer til å føles. Lar du forventet sanseopplevelse styre handlingen vil
du være mindre i stand til å registrere hva som faktisk skjer, og du vil neppe oppnå å gjøre ting på en ny måte.
Hva skal så eleven gjøre?
For å sette det på spissen: eleven må drite i følelsen av avspenning. Eleven bør i stedet fokusere på sine egne reaksjoner. Ved å gi seg selv valget om ikke å reagere får eleven kontroll og muligheten til å la være å spenne seg.
Det skal mer til for å omorganisere muskelskjelettsystemet og oppnå en følelse av letthet. Men om eleven lar være å forsøke å oppnå en bestemt følelse og heller gir seg selv muligheten til ikke å gjøre noe, er det et skritt i riktig retning.
Relaterte blogginnlegg
Litteratur
Jones, Frank Pierce.1996. Freedom to Change The Development and Science of the Alexander Technique. Mouritz.
Jones, Frank Pierce. 1998. Collected writings on the Alexander technique. Alexander Technique Archives, Inc.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar