I en tradisjonell Alexander-time er det å sette seg ned og reise seg den mest brukte aktiviteten. Det gjør det enkelt for læreren å reorganisere elevens muskelskjelettsystem ved hjelp av berøring. Elevens armer henger langs siden av kroppen. Bruker eleven armene aktivt betyr det gjerne at armene kompenserer for noe som skulle skjedd andre steder i kroppen. Armene bør helst få være i fred. Å organisere hode, nakke, rygg og beina prioriteres framfor bruken av hendene. Dette gjelder generelt – vi vil først organisere den vektbærende strukturen som bruken av armene avhenger av.
Men hvis eleven aldri får bruke hendene i timen er det noe som mangler i undervisningen. Resultatet kan bli passivitet [lenke] som jeg skrev om i et tidligere blogginnlegg. Det er hendene du bruker for å utrette ting med., om du ikke har det i kjeften. Skal Alexanderteknikken bli en del av dagliglivet må du forstå hvordan bruken av armer og hender passer inn i sammenhengen.
Eksperimenter
Her kommer noen eksperimenter du kan prøve ut for å undersøke sammenhengen mellom bruken av armene og resten av kroppen. De er ganske primitive og grove og har forsåvidt ingenting med Alexanderteknikken å gjøre bortsett fra at de kan belyse eventuelle vaner du har.
Det kan være en fordel å gjøre dem sammen med noen fordi enkelte endringer er lettere å observere visuelt hos andre enn kinestetisk i egen kropp. Du kan eventuelt gjøre dem foran et speil. En annen mulighet er å filme seg selv med mobilkamera.
Gjør hver bevegelse bare noen få ganger og ta en liten å pause mellom hver gang. Dette er bevegelser å observere, ikke å øve på. Oppmerksomheten må være mest mulig «fersk».
Store bevegelser
- Beveg armene i store sirkler. Observér hva som skjer i beina.
- Beveg armene i store sirkler og stopp all bevegelse i beina ved å stramme dem. Hva skjer med bevegelsene i armene?
- Beveg armene i store sirkler mens du veksler mellom å stramme i beina og å la dem bevege seg fritt. Observér forskjellene.
- Beveg armene i store sirkler men du strammer nakken. Hva skjer med armbevegelsene, og hva skjer i resten av kroppen?
- Beveg armene i store sirkler mens du vekselsvis strammer i nakken og slutter å gjøre det (slik at hodet kan gå «fram og opp»). Obserér effekten dette har på hver del av kroppen, inkludert føttene
- Beveg armene i store sirkler og observér effekten av å stramme hendene og/eller de ulike delene av armen og skuldrene. Det skal være mulig å knytte hendene ganske stramt uten å spenne nakken. Å stramme skuldrene vil gjøre armbevegelse vanskelige, men hva skjer i resten av kroppen?
Balanse stående
Det gjelder å ha klart for seg at enhver bevegelse av armen(e) vil endre kroppens tyngdepunkt, som må bety at den vektbærende del av strukturen må justeres tilsvarende.
- Begynn med å stå rett opp og ned, armene langs siden. Løft begge armene rett fram til de er horisontale. Hva skjer i resten av kroppen?
- Prøv å gjøre bevegelsen «feil» en gang. Den vanligste tegnet på dårlig koordinasjon er å knekke sammen på midten, la hoftene gå forover og øvre del av ryggen bakover. Virker det kjent?
- Løft armene rett forover igjen og la hele kroppen bevege seg litt bakover fra anklene. Denne bevegelsen kan gjøres både på god og dårlig måte. Forsøk å legge til litt Alexanderteknikk (hvis du har lært det), og gjør bevegelsen mens du tenker at hodet skal få lov å gå oppover. Prøv også ut effekten av å tenke hodet nedover. Hva blir annerledes?
- Løft armene igjen, men denne gangen unngå at kroppen beveger seg bakover. Tyngden vil komme mer på forfoten og musklene på baksiden av kroppen får økt tonus. Hvilke justeringer skjer i kroppen? Prøv også ut effekten av å tenke at hodet går oppover eller nedover.
Generelt kan det sies at jo mer fleksibelt og dynamisk muskelskjelettsystemet fungerer, jo mer vil balansejusteringene fordele seg over hele kroppen og synlig kompenserende bevegelser vil bli mindre (innen en viss grense).
Sittende
Eksperimentene ovenfor kan også prøves ut i sittende stilling.
Å gripe noe
Når du har prøvd ut eksperimentene ovenfor kan du erstatte bevegelsen(e) med det å strekke deg etter noe. Det er fint om dette er en ting du ofte tar tak i. Det kan for eksempel være en kopp, eller mobilen din. Når du prøver ut de ulike måtene å gjøre bevegelsen på kan du spørre deg selv hvordan det er du pleier å gjøre det.
Din vante positur
Å stå eller sitte i en «nøytral» posisjon med armene lang siden som man kan gjøre i en alexandertime er noe vi vanligvis ikke pleier å gjøre til daglig. Vi gjør noe med hendene og armene hele tiden. At armene er fullstendig passive er nærmest unaturlig.
Hvor pleier du å ha hendene? Når du står? Når du sitter? Har du en favorittposisjon for armene, f.eks at du legger dem i kors? Du kan eksperimentere med å utføre armbevegelsen fra nøytral hengende langs siden til din favorittposisjon. Gjør bevegelsen mens du:
- Strammer i beina eller i nakken. Hva skjer med armbevegelsen?
- Strammer nakken.
- Bruker Alexanderteknikk og tenker retning på hodet oppover. (Prøv også ut hva som skjer når du tenker at hodet går nedover).
- Tenker at armene blir lengre, eller at de blir kortere. Hva er effekten på armbevegelsen, og på resten av kroppen?
Ideelt er det fingrene og hånden som leder bevegelsen. Armene følger bare etter mens de er fleksible og «lange». Strammer vi musklene i armene mer enn nødvendig vil tendensen være at vi drar armene inn mot kroppen. Det vil innebære spenninger i skuldre og nakke og og som regel at pusten hemmes.
Som konklusjon kan vi si at bruken av armene påvirker generell koordinasjon. I Alexanderteknikken vil vi bruke armene på en måte som gjør koordinasjonen bedre, ikke dårligere.
Relaterte blogginnlegg
Blogginnlegg som handler om bruken av hender og armer:
Blogginnlegg om armen og hendenes struktur:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar