søndag 8. desember 2013

Talent

I min andre jobb er jeg fiolinlærer. Når jeg forteller at jeg er fiolinlærer får jeg ofte spørsmål om jeg har noen flinke elever. Jeg har noen flinke elever, og flere som kunne vært flinke om de øvde mer. Egentlig kan alle bli ganske flinke om de bare øver nok.

Å lære å spille fiolin bygger på mange forutsetninger. Alle har det som skal til i større eller mindre grad. En sjelden gang dukker det opp individer der både fysiske, mentale og sosiale forutsetninger er optimale, og vi har å gjøre med et «talent». Talentundervisning setter visse krav til læreren. Akkurat som med planter som vokser fort, er det større sjanse for at de kan vokse skjevt.

Men talenter er lette å undervise. Å undervise noen i den andre enden av skalaen er en større utfordring, og egentlig vel så interessant for en fiolinpedagog. De som sliter motorisk, eller har dårlig utviklet gehør, hva skal til for å hjelpe dem til å utvikle seg?

Elever i Alexanderteknikk kommer også med ulike forutsetninger. Noen tar ting veldig fort. De forstår hva teknikken går ut på mer eller mindre umiddelbart. De har tilstedeværelse og god kroppssans, en sans som sikkert til en viss grad kan være medfødt, eller kan være utviklet gjennom bevisst kroppsbruk. Taiji, qigong, yoga og meditasjon er aktiviteter som kan gi bedre grunnlag for å lære Alexanderteknikk. Skuespillere kan også ha gode forutsetninger for å lære teknikken fordi de arbeider hele tiden med forbindelsen mellom tanke og handling.

Andre Alexanderteknikk-elever kan slite med å forstå hva teknikken går ut på. De kan ha timer i lang tid uten å komme i gang, selv om de kan oppleve god effekt og nytte av timene. Negative forutsetninger kan komme i forbindelse med mye stress, sykdom eller fysiske skader, for lite fysisk aktivitet, eller for mye fysisk aktivitet av dårlig kvalitet. Feil tanker i forhold til kroppen er også negativt, å distansere seg fra kroppen, eller være for lite i kroppen og for mye i hodet. I den sammenheng kan det virke som om lang akademisk utdannelse ikke er en fordel. Til gjengjeld har akademikere i det minste trening i en form for tenkning. Å kunne tenke er avgjørende.

Hvor raskt eleven tar til seg Alexanderteknikken avhenger også av om læreren finner en måte å undervise på som passer eleven. Noen ganger er det læreren som er treig og ikke eleven.

En viktig forskjell mellom Alexanderteknikk og fiolin er at når du skal lære å spille fiolin vil fysiske forutsetninger være en faktor som kan påvirke hvor lett eller vanskelig det er å spille.
Tildels er det fordi fiolinspill forutsetter finmotorikk på en annen måte enn Alexanderteknikken, og fordi kropp og instrument må passe sammen. Alexanderteknikken handler bare om oss selv.


I Alexanderteknikken har de «fysiske» forutsetningene lite å si. En person som i andre sammenhenger ville blitt karakterisert som atletisk og i «god form», gjør det ikke nødvendigvis bedre enn en person med fysiske hemninger.

Mange år som Alexanderteknikk-lærer har lært meg at hvor raskt eleven tar ting til å begynne med ikke sier noe om hvor godt eleven gjør det i det lange løp. Etter noen få timer med en fiolin-elev kan man vurdere om vedkommende har spesielle egenskaper. Utviklingsmulighetene til en elev i Alexanderteknikk kan ikke vurderes på samme måte. De er umulig å forutsi.

Å lære Alexanderetknikken avhenger av kun én ting: at du har en hjerne som fungerer og at du er villige til å bruke den. For å bli god gjelder det samme som for fiolinspilling – nok øving.

Relaterte blogginnlegg:
Øving gjør alt mulig


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar