lørdag 19. mai 2018

Tenke, ikke gjøre

Alexanderteknikken går ut på å unngå å gjøre noe som gjør at du ikke beveger deg på en dynamisk og effektiv måte. Noen ganger er litt oppmerksomhet på f.eks lengden av kroppen tilstrekkelig til at du unngår å skvise kroppen og hemme bevegelsene. Andre ganger må du tenke mer aktivt. 

Ønske 
«Retningene» vi tenker for kroppen i Alexanderteknikken, - la hodet gå fram og opp, la ryggen bli lengre og bredere osv., kan ses på som et ønske om bevegelse. Hensikten med retningene er først og fremst preventiv. Vi ønsker å unngå at vi strammer nakken, drar hodet bakover og nedover og gjør ryggen kortere og smalere.

Vi kan også tenke motsatt, tenke direkte preventivt, at vi ikke vil dra hodet bakover og ned, ikke gjøre ryggen kortere, ikke gjøre ryggen smalere. Men et positivt ønske om retning ser ut til å kunne virke sterkere.

I et tidligere blogginnlegg har jeg sammenlignet det å tenke retning med det å tenke på en ting, at det å tenke retning er like lett som å tenke på en banan. Kanskje jeg heller skulle skrevet at det er som å ønske seg en banan. En intensjon om noe er mer enn bare å tenke på noe. 

Å tenke retning betyr å ha et ønske om bevegelse, men det er en bevegelse du ikke kan gjøre, en bevegelse du for all del ikke må forsøke å gjøre siden hensikten med ønsket først og fremst er preventivt. Hensikten er å unngår noe.

Gjøre
Alexanders bror, AR (Albert Redden), var også alexanderlærer. Han sa en gang til en student:
«Of course, Directions are doings, but they are very small. They are usually below the sense register» (Macdonald 1989, s 76, 2015, s 68).

På en måte hadde han rett. Bare det å tenke eller forestille seg bevegelse er nok til å sette igang bevegelsesprosessen. Dermed er det litt kunstig å skille mellom å tenke på å gjøre noe og å gjøre det. Men det betyr også at det slettes ikke er nødvendig å gjøre mer enn bare å tenke. Noe vil skje. 

AR skal ha vært en praktisk person og en god lærer. Jeg tror han sa dette for å forklare at retningene må tenkes med en viss intensitet, være et ønske om noe og ikke bare å tenke på noe. Dessverre blir sitatet fra AR rett som det er brukt som en unnskyldning for å gjøre noe mer enn å bare tenke eller ønske retningene.

Noen ganger, i visse situasjoner må vi gjøre mer enn å bare tenke retning. Hvis du for eksempel har sunket helt sammen må du gjøre en aktiv fysisk bevegelse for å rette deg opp. Men denne bevegelsen er ikke retningen. Det er en fysisk bevegelse som hvilken som helst annen du gjør, en bevegelse du gjør MED retning. 

Mental 
Vi tenker retning for at noe skal skje. Noe skjer, ikke noe vi kan føle direkte, men indirekte gjennom at bevegelser blir annerledes. Fordi vi er ute etter å endre de fysiske forutsetningene for bevegelse er det veldig fristende å gjøre noe, hjelpe litt til for å få umiddelbar bekreftelse på at vi lykkes.

Særlig for nybegynnere er det fristende å gjøre noe for å kjenne at noe skjer. Men selv erfarne lærere kan begynne å gjøre noe mer enn bare tenke uten å være klar over det. På samme måte som det vi vil skal skje ofte er under sansenivå kan det vi gjør uten å ville det også være utenfor det vi kan sanse.

Når retningene ikke lengre bare tenkes er dette alltid en blindvei, alltid noe som fører til nye uvaner og nye problemer. For å si det rett ut: Da går det til helvete. Selv om vi er ute etter endring som kan måles fysisk, må vi ikke glemme at Alexanderteknikken er en mental teknikk. Alexander skal ha sagt: 
«You think that the Alexander Technique is physical; I tell you that it is the most mental thing that has been discovered» (Carrington 1994, s19).

Relaterte blogginnlegg

Litteratur 
Carrington, Walter. 1994. Thinking Aloud. Mournum Time Press. 
Macdonald, Patrick, 1989. The Alexander Technique As I See It. Rahula Books.
Macdonald, Patrick. (1989) 2015. The Alexander Technique As I See It. Mouritz.