lørdag 12. august 2017

Begynnelser

Alexanderteknikken går ut på å forbedre kvaliteten på bevegelsene vi gjør. For å endre kvaliteten bør vi helst gjøre det fra starten av. Når bevegelsen er i gang har vi allerede gjort det vi pleier å gjøre. Igangsetting av bevegelse er derfor et fruktbart område for eksperimentering. Her kommer forslag til hvordan.

Begynn med å velge to eller tre enkle bevegelser å jobbe med. Det kan være å reise deg, sette deg ned, ta et skritt, løfte armen, snu hodet eller hva som helst du kan finne på. Eneste forutsetning er at alle bevegelsene har samme posisjon som utgangspunkt, dvs. enten stående, sittende eller liggende. Under eksperimenteringen som følger, husk alltid å vende tilbake til nøytralt utgangspunkt mellom hver bevegelse.

Tilbake til start
Som innledning, gjør de to eller tre bevegelsene etter tur, med pause imellom.

Du skal så i neste omgang jobbe med én bevegelse om gangen. Velg en bevegelse og gjør den først noen ganger uten å tenke på å gjøre den på noen spesiell måte. Observer hvordan du pleier å gjøre den. Dette er kun for på en måte å bli vant til bevegelsen, for å etablere «baseline». 

Neste skritt er å gjøre bevegelsen, men ikke hele. Stopp idet du registrerer bevegelse eller at du begynner å bruke muskelspenning. Med andre ord - stopp så tidlig som mulig. Prøv flere ganger, men ta pause mellom hver gang og tenk over hva du kan legge merke til. Hvilke spenninger bruker du for å sette i gang bevegelsen. Er det noen unødvendige tendenser? 

Til slutt skal du ende opp med å stoppe opp før du gjør noe som helst bevegelse og før du kan føle noe spenning. Du vil kanskje bare ane at du er i ferd med å gjøre noe. Det er nesten bare ønsket eller intensjonen om bevegelse du sitter igjen med.

Etter at du har eksperimentert med én bevegelse, gjør det samme med neste bevegelse. Når du har bevisstgjort tre (eller minst to) bevegelser på denne måten, er neste steg å gjøre et eksperiment der du har alle bevegelsene som mulige alternativer.

Valgmuligheter
Begynn med å være i en nøytral posisjon, et nøytralt utgangspunkt for å gjøre hvilken som helst av de valgte bevegelsene. Tenk gjennom hver av bevegelsene og ha klart for deg at de alle er likeverdige alternativ å velge mellom. Gjør så en av bevegelsene, men se om du kan utsette valget om hvilken bevegelse til aller siste øyeblikk. Ta en liten pause og gjør en bevegelse igjen, enten den samme eller en annen.

I neste omgang, gjør som tidligere og utfør bare litt av bevegelsen. Stopp idet du begynner å bruke spenning. Hvilke forutgående spenninger kan du legge merke til. Oppdager du noen uønskede tendenser?

Å ha et nøytralt utgangspunkt og flere valgmuligheter kan gjøre det letter både å oppdage spenningsmønstre, og å unngå overdreven bruk av kraft for å sette igang bevegelse. 

Retning
Siste etappe i eksperimenteringen er å legge til Alexanderteknikk «directions». Dette forutsetter selvfølgelig at du har tatt timer i teknikken.

Gjør som før at du begynner med å gjøre ingenting, i en nøytral posisjon. Sett i gang å tenke «retning». Det er mange måter å gjøre dette på, velg måten som passer for deg, og en måte å tenke på som du er i stand til å holde i gang kontinuerlig.

Når du har fått i gang prosessen med å tenke retning, se for deg de ulike bevegelsesalternativene igjen. Nå skal du holde alternativene åpne samtidig som du fortsetter å tenke retning, og fortsetter å tenke retning i det du gjør et valg og utfører en bevegelse.

Å tenke retning endrer bakgrunnsspenningen og forutsetningen for bevegelsene. Igangsettingen vil kunne bli annerledes og karakteren på bevegelsen blir annerledes. Du vil også kunne bli enda mer bevisst på hva du bruker av spenning for å sette i gang bevegelsen.

Nøkkelen
Å ha flere bevegelsesalternativ gjør det enklere å fortsette å tenke retninger i det du setter i gang bevegelsen, og er hva Alexander selv forteller han brukte i arbeidet med å utvikle teknikken. I kapittelet «The Evolution of a Technique» i «The Use of the Self» skriver han:
I finally adopted the following plan.
Supposing that the "end" I decided to work for was to speak a certain sentence, I would start in the same way as before and
(1) inhibit any immediate response to the stimulus-to speak the sentence, 
(2) project in their sequence the directions for the primary control which I had reasoned out as being best for the purpose of bringing about the new and improved use of myself in speaking, and 
(3) continue to project these directions until I believed I was sufficiently au fait with them to employ them for the purpose of gaining my end and speaking the sentence.
At this moment—the moment that had always proved critical for me because it was then that I tended to revert to my wrong habitual use—I would change my usual procedure, and 
(4) while still continuing to project the directions for the new use I would stop and consciously reconsider my first decision, and ask myself, "Shall I after all go on to gain the end I have decided upon and speak the sentence ? Or shall I not ? Or shall I go on to gain some other end altogether ?"—and then and there make a fresh decision, 
(5) either not to gain my original end, in which case I would continue to project the directions for maintaining the new use and not go on to speak the sentence;
or
to change my end and do something different, say, lift my hand instead of speaking the sentence, in which case I would continue to project the directions for maintaining the new use to carry out this last decision and lift my hand;
or
to go on after all and gain my original end, in which case I would continue to project the directions for maintaining the new use to speak the sentence (Alexander 1985, s 45-46).

Eksperimenteringen foreslått i denne artikkelen er først og fremst ment som bevisstgjøring av prosessen med igangsetting av bevegelse, i den grad det er mulig, uten hensikt om nødvendigvis å oppnå forbedring av bevegelseskvalitet. Men du vil kunne oppdage at å sette igang bevegelse kan gjøres på en lettere måte.

En viktig forutsetning er oppmerksomhet. Hvert eneste øyeblikk hver eneste dag tar vi valg om å gjøre en bevegelse. Å bli mer bevisst disse umiddelbare valgene i dagliglivet er hensikten, og nøkkelen for å gjøre endringer i måten vi beveger oss på. 

Relaterte blogginnlegg:

Litteratur:
Alexander, Frederick Matthias. 1985 (1932). The Use of the Self. Victor Gollancz.