søndag 10. mars 2019

Beredskap

Bruce Fertman forteller i boken Teaching by Hand, Learning by Heart: 
Legend has it a man once asked Alexander if he could tell him, in one word, what his work was about. ... He said, readiness: ''The readiness is all.'' (Fertman 2018, s. 67).
Det er noe tvilsomt om historien er sann, men ikke umulig. Sitatet «readiness is all» er av Shakespeare som Alexander beundret. Sitatet er fra en replikk Hamlet kommer med før han skal i en duell. Hamlet grubler ustanselig over eksistensielle spørsmål. Døden kan komme når som helst, sier Hamlet, derfor må vi alltid være beredt.

Alexanderteknikken er mer praktisk og jordnær. Den handler ikke om å være eller ikke være, men heller om hvordan å være. Så hvordan er «readiness» relevant for Alexanderteknikken? 

Alexander brukte aldri «readiness» som forklaring eller beskrivelse av teknikken i sine bøker. Han skriver et sted at: «THE CONSCIOUS MIND MUST BE QUICKENED» (Alexander 1996, s 33), og han skriver det med store bokstaver, så det må være ganske viktig. 
Alexander skriver dette i forbindelse med at han kritiserer metoder som hypnose, healing og «positiv tenkning»: 
Briefly, all three methods seek to reach the subjective mind by deadening the objective or conscious mind, and the centre and backbone of my theory and practice, upon which I feel that I cannot insist too strongly, is that THE CONSCIOUS MIND MUST BE QUICKENED (ibid). 
«Readiness» er ikke et ord som blir mye brukt blant Alexanderteknikk-lærere i dag. Et ord som blir mye brukt er «awareness». 
De sentrale prinsippene i Alexanderteknikken er «inhibition» og «direction». Mange Alexanderteknikk-lærere vil si: awareness, inhibition, direction. (Prøv å google de tre ordene og du vil få mange treff på Alexanderteknikken).
«Awareness», oppmerksomhet, er ikke et eget prinsipp i Alexanderteknikken, men det er klart at å bruke Alexanderteknikken forutsetter oppmerksomhet. Dette er noe Alexanderteknikken har felles med mange andre metoder og teknikker. 

Min erfaring er at Alexanderteknikken styrker evnen til oppmerksomhet, våkenhet eller «readiness». Det kan ha sammenheng både med at du blir mer følsom og at det å være mer oppreist også innebærer å være mer våken og oppmerksom. 

Beredskap er ikke alltid positivt. Mennesker som er engstelige er i overdreven beredskap. De forventer at noe negativt kan skje, gjerne noe innbilt, og bruker unødvendig energi på det. Beredskapen vi trenger i Alexanderteknikken kan sies å være en nøytral våkenhet, oppmerksomhet på det som skjer her og nå.

Det handler ikke om liv og død som hos Hamlet, men det kan ha mye å si for hvordan vi lever. Filosofen John Dewey sier i forordet til Alexanders andre bok: 
When once a reasonably adequate part of a new generation has become properly coordinated, we shall have assurance for the first time that men and women in the future will be able to stand on their own feet, equipped with satisfactory psycho-physical equilibrium, to meet with readiness, confidence, and happiness instead of with fear, confusion, and discontent, the buffetings and contingencies of their surroundings (Dewey i Alexander 2004).

Relaterte blogginnlegg 

Litteratur
Alexander, F.M. 1996. Man's Supreme Inheritance Conscious Guidance and Control in Relation to Human Evolution. Mouritz. 
Alexander, F.M. 2004 . Constructive Conscious Control of the Individal. Mouritz
Fertman, Bruce. 2018. Teaching by Hand Learning by Heart: Delving into the Work of F.M. Alexander. Mouritz. 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar