Ta tiden du trenger

Alexanderteknikken går i all enkelthet ut på å finne ut hva du gjør som du ikke behøver å gjøre og så slutte med det. Det du ønsker å slutte med er alt som hemmer deg: det å bli anspent og fiksert eller kollapset og uorganisert.

For å motvirke slike tendenser tenker vi «retning». Vi tenker lengde og bredde i kroppen, vi har en intensjon om utvidelse og ekspansjon. I Alexanderteknikken blir dette ønsket ofte formulert som å: la nakken være fri slik at hodet kan gå fram og opp slik at ryggen kan bli lengre og bredere. Å tenke på denne måten krever at du tar deg tid til det. Hvor mye tid trenger du? 

Tid til å tenke

Beskrivelsen av retningene Alexanderteknikken kan virke omstendelig, men i sum beskriver retningene en enkelt bevegelse. (Husk at dette er en bevegelse du ikke kan utføre muskulært, en tenkt bevegelse som først og fremst er ment å fungere preventivt). I prinsippet behøver du ikke mer tid til å tenke retningene enn det vil ta deg å ønske å reise deg fra stolen, kanskje en brøkdel av et sekund. 

En nybegynner trenger mye mer tid, kanskje noen sekunder. Det tar tid å venne seg til å tenke. Egentlig tenker vi lengre enn brøkdelen av et sekund, for vi ønsker å fortsette å tenke mens vi er i aktivitet. Men det avgjørende øyeblikket er rett før vi setter igang bevegelse.

I Alexanderteknikk-timer får du mange anledninger til å tenke før du beveger deg. Den mest brukte aktiviteten i Alexanderteknikk-timer er å reise seg og sette seg. Vi kaller det «stolarbeid». Men det handler ikke om å sitte riktig, heller ikke å sette seg ned eller reise seg på «riktig» måte. Det handler om å tenke før du handler. Alexander sa: 

Boiled down, it all comes to inhibiting a particular reaction to a given stimulus—but no one will see it that way. They will see it as getting in and out of a chair the right way. It is nothing of the kind. It is that a pupil decides what he will, or will not, consent to (Alexander 1995, s.203).

Det gjør en enorm forskjell om eleven i en Alexanderteknikk-time tar seg tid til å tenke, eller om han eller hun bare beveger seg automatisk. Til å begynne med er det snakk om en enkelt tanke, som det å la være å stramme i nakken. 

Ikke stress

Hvis du er stressa kan det være vanskelig å ta seg tid til å tenke. Desto viktigere er det å gjøre det. Å fokusere på den umiddelbart forestående bevegelsen gir oppmerksomheten en konstruktiv oppgave. Nettverkene i hjernen vil begynne å arbeide i takt og du vil oppnå mer ro og opplevelse av kontroll. 

Om det ikke hjelper er det alltid nyttig å legge seg ned i «aktiv hvilestilling», noen kaller det også «konstruktiv hvile». «Aktiv» eller «konstruktiv» henspiller på at dette er en posisjon vi bruker til å øve på å tenke. Når du ligger i denne stillingen har du ingen umiddelbart forestående bevegelse å utføre. Du kan bruke den tiden du vil til å tenke «retning». Samtidig er dette en posisjon som stimulerer til endringer i kroppen, ekspansjon som tilsvarer det retningene beskriver.

Du behøver ikke å tenke hele tiden mens du ligger i aktiv hvilestilling. Det er fint å tenke litt helt i begynnelsen, og før du reiser deg igjen. Ellers kan du se dette som en hvilestilling for å gjøre ingenting, for å komme til en nøytral tilstand, noe som også kan ses som en forberedelse til bevegelse.

Øvelse og erfaring

Jo mer du tar deg tid til å tenke, enten det er når du bare sitter eller ligger, eller det er før du beveger deg, jo lettere vil det bli etter hvert. Dette er en ferdighet. Alexander skriver om da han utviklet teknikken at han «would give the new directions in front of the mirror for long periods together, for successive days and weeks and sometimes even months, without attempting to " do " them» (Alexander 1955, s.19).

Å ta seg tid til å tenke er det aller viktigste i Alexanderteknikken, i timene og ellers også. Med erfaring trenger du mindre tid, men med erfaring og øvelse blir du også bedre til å ta den tiden du trenger, enten den er kort eller lang. 

Relaterte blogginnlegg

Nøkkelen

Ønsketenkning

Litteratur

Alexander, Frederick Matthias. 1955. The Use of the Self. Integral.

Alexander, Frederick Matthias. 1995. Articles and Lectures Articles. Mouritz.

Ønsketenkning

I all enkelthet går Alexanderteknikken ut på å finne ut hva du gjør som du ikke behøver å gjøre og så slutte med det.

Det vi ønsker å slutte med er alt som hemmer oss. Det å bli anspent og fiksert eller kollapset og uorganisert. For å oppdage slike tendenser er det til hjelp å være oppmerksom på lengden og bredden i kroppen. Både anspenthet og kollaps gjør oss kortere. Det er som om vi tar mindre plass.

Oppmerksomhet om lengde og bredde, om rom og volum, kan være nok til at vi unngår å trekke oss sammen. Det fungerer preventivt. Men uvaner kan være sterke. Oppmerksomhet er ikke alltid nok. Vi må tenke mer proaktivt. Det vi kan gjøre er å aktivt ønske mer lengde.

Å ønske

Å ønske lengde virker sterkere enn bare å være oppmerksom på lengden. Det kan være flere grunner til at det fungerer slik.

For det første kan det å ønske lengde være en direkte motsats til en uønsket tendens. Hvis du for eksempel har for vane å stramme nakken og gjøre den kortere vil et ønske om å la nakken bli lengre virke preventivt ganske enkelt fordi det er umulig å gjøre nakken både lengre og kortere på en gang.

For det andre er ønsket om mer lengde et ønske om bevegelse. En intensjon om bevegelse setter i gang prosesser i kroppen for å forberede bevegelsen. Muskelskjelett-systemet blir med ett mer dynamisk. Potensialet for endring øker. Intensjonen om lengde gir større sjanse for positive endringer.

Mer lengde og bredde, rom og volum, betyr økt muskellengde, redusert spenningsnivå, økt følsomhet og økt arbeidspotensiale. 

Å ønske mer lengde (og bredde, osv.) innebærer vel og merke et ønske om en bevegelse som vi ikke kan utføre muskulært. Det er en tenkt bevegelse.

For det tredje er ønsket om lengde og bredde (osv.), på den måten vi anvender det i Alexanderteknikken, innebygget i vår fysiologi. Å ønske lengde og bredde blir vanligvis formulert som å: la hodet gå fram og opp slik at ryggen kan bli lengre og bredere. Dette kan sies beskrive det som skjer når vi ønsker å være oppreist i forhold til tyngdekrafta. Det er motsatt av det som skjer når vi blir anspent og stressa. Da drar vi hodet bakover og ned og gjør oss kortere. Fordi det er en naturlig og innebygget respons i forhold til tyngdekrafta er det å bli lengre og bredere noe vi kan la skje av seg selv. 

Ren ønsketenkning 

Ønsket om lengde og bredde, (eller økt volum og ekspansjon), er et ønske om bevegelse som kan integreres i intensjonen til alle bevegelser vi gjør. Dette er en form for ferdighet. Som alle ferdigheter læres den litt eller litt, og over tid. Men det er ingen vanskelig ferdighet, ikke vanskeligere enn for eksempel å lære å kjøre bil.

Jo mer erfaring du får i å ønske lengde og bredde i aktivitet, jo lavere grad av oppmerksomhet er nødvendig for å tenke retningene. Det vil være tilstrekkelig å ha det i bakhodet. Med økt erfaring vil du også bli i stand til å tenke mer detaljert og mer i tråd med fysiologien og skjelettets struktur. Sist men ikke minst vil økt erfaring gjøre at du blir mer og mer i stand til å oppdage om du gjør mer enn å bare tenke. 

Det største hinderet for å lære det å tenke lengde og bredde mens du er i aktivitet, er at du forsøker å «gjøre» retningene, at ønsket om lengde og bredde er mer enn bare en intensjon. Ønsket om lengde og bredde, om å la hodet gå fram og opp og la ryggen bli lengre og bredere, må bare være et rent ønske. Ren ønsketenkning om du vil.

Relaterte blogginnlegg

Oppmerksomhet i bevegelse

Organisert oppmerksomhet 

Ønske om bevegelse

Tenke, ikke gjøre

Oppmerksomhet i bevegelse

I all enkelthet går Alexanderteknikken ut på å finne ut hva du gjør som du ikke behøver å gjøre og så slutte med det. For å finne ut hva du gjør må du være oppmerksom. Men oppmerksom på hva? Hvis det ikke er konkret blir det vanskelig å gjennomføre 

Lengde og bredde

I Alexanderteknikken organiserer vi oppmerksomheten på en bestemt måte. Vi er oppmerksomme på lengde og bredde, på avstander og rom. Vi inkluderer alltid forholdet mellom hodet og resten av kroppen.

Hva du gjør med hode påvirker det som skjer i resten muskelskjelett-systemet. Du kan bruke kroppen feil på to måter – du kan være anspent eller du kan kollapse. Er du anspent drar du hodet inn i kroppen, kollapser du synker du sammen. I begge tilfelle blir du kortere.

Ved å være oppmerksom på lengden fra hode til halebein kan du unngå å gjøre deg selv kortere. Ved å bevare lengden vil du lettere oppdage når du spenner deg. Musklene vil ha bedre lengde og vil være både potensielt sterkere og mer følsomme.

Kroppskunnskap 

Jo mer du vet og kan om kroppen din, jo lettere er det å ha en klar forestilling om lengden og bredden. Å vite hvordan kroppen henger sammen betyr ikke minst å vite hvor leddene er. Et viktig ledd er leddet mellom hodet nakken. Blir du kjent med hvordan hodet balanserer på toppen av ryggsøyla vil du lettere forstå hva du gjør med hodet i forhold til resten av kroppen. 

Leddene er ment for bevegelse. Vi ønsker mulighet for bevegelse i nakken, men også stabilitet. Blir nakken «slakk» kollapser kroppen. Å ha mulighet for bevegelse kan sammenlignes med ei lukket men ulåst dør. Den kan når som helt åpnes. I Alexanderteknikken beskriver vi det som å ha en «fri» nakke. Er nakken fri unngår du unødvendig spenninger og du beholder lettere lengden i kroppen.

I bevegelse

Tanken om lengde og bredde i kroppen kan du bruke når som helst. Størst effekt vil det ha når du beveger deg.

Det meste av bevegelse gjør vi uten å tenke over hvordan vi gjør det. For å ha oppmerksomhet om lengde og bredde mens du beveger deg, må du begynne å bli bevisst øyeblikket du får lyst til å gjøre en bevegelse. Ønsket om bevegelse setter kroppen i beredskap. Ønsket om bevegelse setter også i gang eventuelle uvaner du måtte ha.

Blir du vant til å være oppmerksom på øyeblikket når lysten til å gjøre en bevegelse dukker opp, kan du velge å la nakken være fri og ha lengde og bredde underveis i aktiviteten du gjør. Da kan du bevege deg med mindre spenning, lettere og mer følsomt. 

Relaterte blogginnlegg

Organisert oppmerksomhet 

Lengde og bredde 

Tenke i aktivitet