Alexanderteknikken går i all enkelthet ut på å finne ut hva du gjør som du ikke behøver å gjøre og så slutte med det. Det du ønsker å slutte med er alt som hemmer deg: det å bli anspent og fiksert eller kollapset og uorganisert.
For å motvirke slike tendenser tenker vi «retning». Vi tenker lengde og bredde i kroppen, vi har en intensjon om utvidelse og ekspansjon. I Alexanderteknikken blir dette ønsket ofte formulert som å: la nakken være fri slik at hodet kan gå fram og opp slik at ryggen kan bli lengre og bredere. Å tenke på denne måten krever at du tar deg tid til det. Hvor mye tid trenger du?
Tid til å tenke
Beskrivelsen av retningene Alexanderteknikken kan virke omstendelig, men i sum beskriver retningene en enkelt bevegelse. (Husk at dette er en bevegelse du ikke kan utføre muskulært, en tenkt bevegelse som først og fremst er ment å fungere preventivt). I prinsippet behøver du ikke mer tid til å tenke retningene enn det vil ta deg å ønske å reise deg fra stolen, kanskje en brøkdel av et sekund.
En nybegynner trenger mye mer tid, kanskje noen sekunder. Det tar tid å venne seg til å tenke. Egentlig tenker vi lengre enn brøkdelen av et sekund, for vi ønsker å fortsette å tenke mens vi er i aktivitet. Men det avgjørende øyeblikket er rett før vi setter igang bevegelse.
I Alexanderteknikk-timer får du mange anledninger til å tenke før du beveger deg. Den mest brukte aktiviteten i Alexanderteknikk-timer er å reise seg og sette seg. Vi kaller det «stolarbeid». Men det handler ikke om å sitte riktig, heller ikke å sette seg ned eller reise seg på «riktig» måte. Det handler om å tenke før du handler. Alexander sa:
Boiled down, it all comes to inhibiting a particular reaction to a given stimulus—but no one will see it that way. They will see it as getting in and out of a chair the right way. It is nothing of the kind. It is that a pupil decides what he will, or will not, consent to (Alexander 1995, s.203).
Det gjør en enorm forskjell om eleven i en Alexanderteknikk-time tar seg tid til å tenke, eller om han eller hun bare beveger seg automatisk. Til å begynne med er det snakk om en enkelt tanke, som det å la være å stramme i nakken.
Ikke stress
Hvis du er stressa kan det være vanskelig å ta seg tid til å tenke. Desto viktigere er det å gjøre det. Å fokusere på den umiddelbart forestående bevegelsen gir oppmerksomheten en konstruktiv oppgave. Nettverkene i hjernen vil begynne å arbeide i takt og du vil oppnå mer ro og opplevelse av kontroll.
Om det ikke hjelper er det alltid nyttig å legge seg ned i «aktiv hvilestilling», noen kaller det også «konstruktiv hvile». «Aktiv» eller «konstruktiv» henspiller på at dette er en posisjon vi bruker til å øve på å tenke. Når du ligger i denne stillingen har du ingen umiddelbart forestående bevegelse å utføre. Du kan bruke den tiden du vil til å tenke «retning». Samtidig er dette en posisjon som stimulerer til endringer i kroppen, ekspansjon som tilsvarer det retningene beskriver.
Du behøver ikke å tenke hele tiden mens du ligger i aktiv hvilestilling. Det er fint å tenke litt helt i begynnelsen, og før du reiser deg igjen. Ellers kan du se dette som en hvilestilling for å gjøre ingenting, for å komme til en nøytral tilstand, noe som også kan ses som en forberedelse til bevegelse.
Øvelse og erfaring
Jo mer du tar deg tid til å tenke, enten det er når du bare sitter eller ligger, eller det er før du beveger deg, jo lettere vil det bli etter hvert. Dette er en ferdighet. Alexander skriver om da han utviklet teknikken at han «would give the new directions in front of the mirror for long periods together, for successive days and weeks and sometimes even months, without attempting to " do " them» (Alexander 1955, s.19).
Å ta seg tid til å tenke er det aller viktigste i Alexanderteknikken, i timene og ellers også. Med erfaring trenger du mindre tid, men med erfaring og øvelse blir du også bedre til å ta den tiden du trenger, enten den er kort eller lang.
Relaterte blogginnlegg
Litteratur
Alexander, Frederick Matthias. 1955. The Use of the Self. Integral.
Alexander, Frederick Matthias. 1995. Articles and Lectures Articles. Mouritz.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar