Nye elever

Under koronapandemien har det vært mindre enn vanlig for meg å gjøre som Alexanderteknikk-lærer. Jeg har noen få elever som har kommet regelmessig hver uke. Etter jul begynte interessen å ta seg opp litt etter litt. Både gamle og nye elever tok kontakt. Jeg hadde ikke gitt time til nye elever siden tidlig på høsten. Det ble en stor kontrast til de erfarne elevene jeg hadde undervist i mellomtiden. Det fikk meg til å reflektere over hva det er som er spesielt med å gi time til helt nye elever. 

Individuell tenkemåte

Det aller mest interessante med å ha nye elever er at ingen tenker på helt samme måte. Vi har ulike kropper og ulike erfaringer, ulik kunnskap og ulike interesser, dermed opplever og tolker vi inntrykk ulikt. Framgangsmåten som gir god læring for noen elever fungerer kanskje overhodet ikke for andre. 

Å finne ut hvordan en person tenker og opplever seg selv og verden, og tilpasse undervisningen til det, er noe av det mest utfordrende og spennende ved å være Alexanderteknikk-lærer. 

Denne utfordringen blir ikke helt borte selv om en elev har hatt mange mange timer, men det er aller mest påtagelig i de første timene. 

Stål og betong

Da jeg hadde nye elever i februar hadde det som gått flere måneder siden forrige gang jeg hadde lagt hånden på en ny elev. I flere måneder hadde jeg kun jobbet med ganske erfarne elever som er i stand til å bruke teknikken på egen hånd. 

Det var slående hvor annerledes kroppene til de nye elevene var. De var veldig anspente. Det var som å jobbe med stål og betong sammenlignet med myk leire. Men dette var bare helt til å begynne med. I løpet av et par uker endret det seg. Det ytterste skallet av spenninger smelter raskt bort. En så enkel ting som at eleven legger seg regelmessig ned i aktiv hvile-stilling noen minutter hver dag kan gjøre en stor forskjell. Etter enda noen uker begynner de nye elevens kropper å bli mer dynamiske, de livner til.

Å ha nye elever kan vise tydelig hvor nyttig Alexanderteknikken kan være, og hvor stor forskjell teknikken gjør.  Det er også tankevekkende at folk kan gå rundt med så mye spenninger uten å være klar over det.

Alltid hyggelig

Den tredje tingen som slo meg når jeg begynte med nye elever igjen var hvor hyggelig mennesker er. Unntakene finnes jo, men de er uhyre sjeldne. Det er alltid koselig å komme i kontakt med nye elever. De er alltid, nesten uten unntak, hyggelige mennesker. 

Nå før påske stengte Oslo ned igjen. På en måte er vi tilbake til samme situasjon som for et år side. En forskjell er at i denne omgang ble ikke en-til-en tjenester som frisører og fysioterapeuter stengt. Det betyr at vi Alexanderteknikk-lærere holder åpent.

Men med tanke på smittesituasjonen utsatte jeg å ta inn nye elever.  Jeg håper å kunne gi timer til nye elever etter påske og utover våren.  

Du er hjertelig velkommen til å ta kontakt!

God påske!

Relaterte blogginnlegg

Å være nybegynner

Samklang

Alexanderteknikken går ut på å kunne stoppe eller vente (inhibition) og å tenke retning (direction). Retningene er intensjoner om bevegelse, men det er bevegelse som ikke er mulig å gjøre fysisk.* Retningene blir oftest formulert som: la nakken være fri, slik at hodet går fram og opp, slik at ryggen blir lengre og bredere, (osv). 

Alexander omtalte gjerne retningene som «ordrer». Han skriver dette om å tenke retning i sin andre bok:

They speak sometimes as if it were a strange and new thing to ask them to give themselves orders, forgetting that they have been doing this subconsciously from their earliest days, else they would not be able to stand up without help, much less move about. The point that is new in the scheme we are considering is that the pupil is asked consciously to give himself orders, [...] (Alexander 2004).

Å tenke retning er altså noe du allerede gjør selv uten å ha lært Alexanderteknikk, forskjellen er at i Alexanderteknikken gjør vi det bevisst.

Retningene forbereder kroppen for bevegelse, men retningene er først og fremst preventive. På en måte er «direction» også en form for «inhibition».

Tonesetting

Ordene som beskriver retningene er ikke selve retningene. Du kan ønske bevegelse uten å tenke det med ord. Intensjonen kan være ordløs. I noen situasjoner kan du ikke bruke ordene. Hvis du må tenke ordene for å tenke retning vil du for eksempel få problemer med å tenke retning under en samtale. 

Ordene kan være til hjelp for å lede tankene. Du kan bruke andre hjelpemidler også. Selv er jeg utdannet musiker og tenker gjerne auditivt. Jeg forestiller meg at retningene har sin egen klang. 

Fem fordeler

Fordelen med å forestille seg at retningene lyd er at de blir mer konkret og enklere å variere og tilpasse situasjonen. 

Den vanligste feilen når noen skal forsøke å «tenke retning» er at de prøver for hardt. Ved å forestille seg retningene som en svak klang i bakgrunnen er det lettere å tenke lett. 

En annen feil er å forsøke å «slappe av». Fordi en av effektene av Alexanderteknikken er avspenning kan du bli fristet til å tenke for mye på avspenning og bli for passiv. Akkurat som både musikk og bevegelser noen ganger kan være rolig og andre ganger heftig må tenkemåten være tilsvarende dynamisk og variert. Retningene må være like dynamiske som bevegelsene. 

En annen fordel med å forestille seg retningene som lyd er at de kan ha sin egen rytme. Det er lettere å holde tankene i gang når de skjer rytmisk eller taktfast. Rytme hjelper også til at tankeprosessen har et visst tempo.

Søker du for mye etter følelsen av avspenning vil du «kjenne etter» og dermed holde igjen og tenke for omstendelig. Retningene må ha en viss hastighet for at hele kroppen hele tiden får litt oppmerksomhet. En erfaren Alexanderteknikk-lærer beskrev det som å holde i gang et hjul med stadige små dytt (Carrington 2017). Akkurat som et fly trenger en viss hastighet for å lette må retningene ha et visst tempo for at vi skal få «lift off». I Alexanderteknikken sier vi at vi «går opp».

En tredje fordel med å tenke seg at retningene har klang er at det hjelper oss til å binde retningene sammen, at de kan fortsette inn i hverandre. Alexander skrev at retningen skal gis «all together, one after the other» (Alexander 1985).**

Nakken må fortsatt få beskjed om å at den skal forbli «fri», mens hodet får tillatelse til å gå fram og opp, og hodet må tillates å gå fram og opp fortsatt, mens ryggen får tillatelse til å bli lang og bred osv. (Soar 1999).

Hvis du tenker retningene som klang kan du forestille deg at det er som å spille en tone som fortsetter å klinge mens du spiller neste tone som også fortsetter å klinge. Til slutt danner alle retningene en akkord hvor hele kroppen er med.

En fjerde fordel med å tenke retningene som klang er at det viser likheten mellom det å tenke retning og det å spille et instrument. Begge deler er ferdigheter, og ferdigheter kan øves. Skal du lære å spille et instrument må du øve hver dag. Jo mer du øver, jo bedre mestrer du ferdigheten, og mer får du igjen for innsatsen. Slik er det med Alexanderteknikken også. Jobber du med den hver dag blir det lettere å tenke retning i alle mulige situasjoner og sammenhenger. Jo mer du tar i bruk teknikken, jo mer får du igjen. 

En femte fordel med å tenke retningene som lyd er at det er gøy. Du kan bruke fantasien og forestille deg alle mulige slags lydeffekter. Bare prøv!

*(Begrepet «directions» i Alexanderteknikken kan ha en videre betydning og omfatte mange former for konstruktiv tenkning og planlegging. Dette blogginnlegget handler om det som vanligvis menes med «å tenke retning».

**Alexander gav et eksempel: «This process is analogous to the firing of a machine-gun from an aeroplane, where the machinery is so co-ordinated that each individual shot of the series is timed to pass between the blades of a propeller making 1,500 or more revolutions to the minute» (Alexander 1985).

Relaterte blogginnlegg

Fra ord til intensjon

Chunking

Å ønske bevegelse

Lyden av Alexanderteknikk

Litteratur
Alexander, Frederick Matthias. (1985). The Use of the Self. Victor Gollancz.

Alexander, Frederick Matthias. (2004). Constructive Conscious Control of the Individual. Mouritz.
Carrington, Walter & Dilys . 2017. An Evolution of the Alexander Technique: Selected Writings. The Sheildrake Press

Soar, Tim. 1999. Defining the Alexander Technique. Publisert privat.