Reise seg og sette seg

Alexanderteknikken er noe du kan bruke i alle slags aktiviteter. Den mest brukte aktiviteten i Alexanderteknikk-timer er det å reise seg opp fra en stol og sette seg ned igjen. Bevegelsene kan fortelle oss mye om hvordan vi organiserer bruken av krefter når vi beveger oss. 

Men når eleven selv skal velge aktivitet i en time er det sjelden han eller hun velger det å sette seg og reise seg. Å sitte er noe mange er interessert i. Vi tilbringer ganske mange timer sittende i løpet av dagen, og elever er gjerne ute etter tips om hvordan de kan sitte på en bedre måte for å overleve lange arbeidsdager. Men bevegelsen ned i stolen, eller opp fra stolen, går vanligvis så raskt at de færreste er i stand til å registrere hva som skjer. Det gjør disse bevegelsene krevende å jobbe med på egen hånd, selv om de er aldri så anvendelige i en time med veiledning fra en lærer.

Når det å reise seg opp og sette seg ned så til de grader er utenfor vår oppmerksomhet og interessefelt er det er også naturlig at de færreste har tenkt over hvilken innvirkning kvaliteten på disse bevegelsene kan ha på muskelskjelett-systemets helsetilstand i det lange løp. Det har vært mye fokus på at vi sitter for mye. Men få virker å være klar over at hvordan vi kommer oss ned i stolen har alt å si for situasjonen vi ender opp i. 

Å sette seg, og å reise seg, er bevegelser som går oss hus forbi, men som fortjener større oppmerksomhet. Det er som sagt ikke alltid så lett, men det finnes noe du kan utforske og tenke over som kanskje kan være til hjelp.

Enten eller

Min kariere som Alexanderteknikk-lærer har lært meg at det finnes to typer mennesker. Enten spenner du deg og forstyrrer koordinasjonen av muskelskjelett-systemet mest når du reiser deg, eller du gjør det mest når du setter deg ned. (Noen få gjør kanskje begge deler like dårlig, men det er unntakene). Hvilken type er du?

For en som er utdannet Alexanderteknikk-lærer er det lett å se forskjellen, og enda lettere å kjenne den med en hånd på elevens nakke eller rygg. For eleven selv er det ikke så klart. Men de fleste vil ha en anelse, og som regel er anelsen korrekt.

Din sterke side

I det siste har jeg oppdaget at mange er i stand til å forbedre måten de reiser seg eller setter seg på ved å utnytte sin sterke side. Det gjør at de forstår bevegelsen bedre, og også at de lærer noe om generelt god koordinasjon av kroppen.

Først må du finne ut hva som er din sterke side. Tror du at du er best koordinert og beveger deg lettest og mest effektivt når du reiser deg opp, eller når du setter deg ned? 

De to bevegelsene er veldig forskjellige. Den ene går mot tyngdekraften, den andre går med. Men bevegelsene har også noe felles. Begge krever fri bevegelse i hofter, knær og ankler. 

Mønsteret av unødvendige spenninger, diskoordineringen av muskelskjelett-systemet, vil også ha de samme kjennetegnene enten du reiser deg eller setter deg. Akkurat hva du foretar deg av unødvendige spenninger eller kollaps er ikke så viktig i første omgang. Det viktige her og nå er hvordan du greide å sette deg, eller reise deg, når du gjorde det på en (relativt) god måte.

Samme vei tilbake igjen

Bevegelsene opp fra stolen og ned i stolen er som sagt ulike, nærmere bestemt er de motsatt. Men det er de samme mekanismene som må fungere for at bevegelsene skal skje lett, koordinert og effektivt. Hvis du, for eksempel, synes det går lettest når du reiser deg, kan du forsøke å gjøre det samme når du setter deg igjen. Du tenker at du skal gjøre den samme bevegelsen, bare motsatt vei, når du skal ned igjen i stolen. 

Du vil kunne oppleve at du setter deg ned på en litt annen måte. Dette er ikke snakk om en «riktig» måte å sette seg ned på. Det finnes uendelig mange måter å sette seg ned på som alle er like «riktige». Men du gjør kanskje mindre av noe unødvendig. Hvis du reiser deg opp mer effektivt enn når du setter deg ned er det ganske sikkert fordi du gjør mindre av noe når du reiser deg opp. Dette «noe» er det avgjørende, det du vil gjøre mindre av også når du setter deg.

God koordinasjon

Kanskje opplever du at du må gjøre mer i andre deler av kroppen, at en omorganisering er påkrevd. God koordinasjon handler ikke bare om avspenning, selv om mye handler om å redusere unødvendig spenning. God koordinasjon ligner mer det å stemme et instrument. Alt må justeres i forhold til hverandre.

Om du ikke lykkes i å reise deg eller sette deg på en måte som du vil beskrive som «bedre» håper jeg du i alle fall ble litt mer interessert i å utforske dynamikken i disse bevegelsene. De inneholder nemlig de viktigste elementene for å koordinere kroppen i hvilken som helst aktivitet. 

Å utforske disse bevegelsene er mye lettere med hjelp av en Alexanderteknikk-lærer. Ta gjerne kontakt for en time om du ikke har prøvd.

Relaterte blogginnlegg 

Stolarbeid 

Den fjerde dimensjon

Retningen som vektlegges aller mest i Alexanderteknikken er «opp». Det er fordi tyngdekrafta gir premissene for hva som er effektiv organisering av muskelskjelettsystemet. «Opp» er den viktigste retningen. Det kan gjøre at Alexanderteknikken ved første øyekast kan synes å handle om kroppsholdning, og det er lett å få inntrykk av at Alexanderteknikken er éndimensjonal. 

Alexanderteknikken er også blitt kritisert for å være todimensjonal. Det kan være to grunner til det. Den første grunnen kan være at den mest brukte aktiviteten i Alexanderteknikk-timer er å reise seg fra en stol og sette seg igjen. I denne aktiviteten er det enkelt for en Alexanderteknikk-lærer å ha hendene på eleven mens eleven utfører en bevegelse som involverer hele kroppen. Dette er den vanligste metoden læreren bruker for å stimulere til en omorganisering av elevens muskelskjelett-system.

Dessuten er dette en bevegelse vi gjør mye til daglig og er derfor nyttig i et pedagogisk perspektiv. Av pedagogiske hensyn blir bevegelsen også forenklet. Eleven reiser seg og setter seg uten å rotere kroppen slik du vil kunne gjøre om du setter deg foran et bord. Den enkle og noe stiliserte bevegelsen gjør det enklere for eleven å bli bevisst uhensiktsmessige spenningsmønstre. Det gjør også at folk uten nærmere kjennskap til Alexanderteknikken kan få inntrykk av at denne noe kunstige bevegelsen i kun forover-bakoverretning betraktes som «riktig» måte å bevege seg på. 

Den andre årsaken til et todimensjonalt inntrykk av Alexanderteknikken er at vi snakker mye om «lengde og bredde». Det kan gi inntrykk at vi tenker bare i to retninger, at vi har en flat forestilling om kroppen. Men «retningene» vi tenker i Alexanderteknikken følger kroppens anatomi, og kroppen er absolutt tredimensjonal. Uttrykket «lengde og bredde» er en kortversjon av det vi er ute etter – å ha en intensjon om ekspansjon. Uttrykket er faglig sjargong som er blitt sittende selv om det ikke er fullt ut dekkende.

Blant Alexanderteknikk-lærere er det blitt stadig vanligere å bruke mer romlige, tredimensjonale begreper. Dette går egentlig flere tiår tilbake, i alle fall så langt tilbake som til Frank Pierce Jones som beskrev teknikken som «re-organization of awareness». Bevisst kroppsbruk avhenger av oppmerksomhet både om oss selv og den aktiviteten vi utfører, og også oss selv i forhold til omgivelsene eller rommet vi befinner oss i. Kort forklart vil uhensiktsmessig bevegelse være kjennetegnet av unødvendige spenninger og sammenpressing eller kollaps. Vi vil ha en tendens til å gjøre oss selv mindre. Oppmerksomhet om volum eller romlighet vil kunne motvirke denne tendensen. En Alexanderteknikk-lærer har beskrevet teknikken som «mindfullness in 3D» og har gitt ut ei bok med samme tittel.

Men heller ikke tre dimensjoner er tilstrekkelig for å beskrive Alexanderteknikken. Mennesker er skapt for bevegelse og bevegelse er ikke mulig uten en fjerde dimensjon: tid.

Stillbilder kan gi et visst inntrykk av balansen og hva en person bruker av krefter under bevegelse, men å se bevegelsesforløpet er nødvendig for å få en god forståelse av den totale aktiviteten, av det vi i Alexanderteknikken definerer som «bruk», (engelsk «use»). For å endre bruken må vi ta tid. Vi må ha tid til å velge ny reaksjonsmåte. Å ta tid er nøkkelen til endring. Vi kan si at «opp» er den viktigste retningen i Alexanderteknikken, men tid er den viktigste dimensjonen. 

Relaterte blogginnlegg 

Foran og bak

Nøkkelen

Tid nok

Litteratur 

Jones, F P. 1996. Freedom to Change: The Development and Science of the Alexander Technique. Mouritz.

Nobes, Peter. 2018. Mindfulness in 3D: Alexander Technique for the 21st Century .The Real Press.

Prøv noe nytt

Håper du har hatt en fin sommer. I riktig gamle dager regnet man alder etter hvor mange somre man hadde levd. Det var somrene som telte. Vi ønsker å ha fine opplevelser om sommeren. Mange reiser bort for å komme bort fra den vanlige tralten og oppleve noe nytt. 

Det finnes andre måter å oppleve nye ting på.

Alt du opplever opplever du gjennom sansene. Du kommer til et nytt sted og ser nye ting, kjenner nye lukter, hører nye lyder, smaker ny mat og kjenner sol på kroppen.

Men noe er uforandret: Du beveger deg på den måten du pleier. Om det er varmere beveger du deg kanskje lettere enn du ellers ville gjort, men i det store og hele følger du de samme bevegelsesvanene som før.

Hvordan du beveger, hvordan du «bruker» deg selv, som vi sier i Alexanderteknikken, påvirker hvordan du tolker sanseinntrykk. Sansing er ikke en passiv prosess. Sansen jeg snakker om her er først og fremst kroppsansen (proprioseptiv/kinestetisk sans), ofte kalt den sjette sansen. Kroppssansen er viktigere enn du aner. Livet består av bevegelser, og kroppsansen styrer bevegelsene, som i sin tur påvirker hvordan du opplever deg selv. Satt på spissen kan vi si at du opplever ikke noe nytt før du endrer bevegelsesvanser.

I Alexanderteknikken jobber vi med å rekalibrere kroppssansen. Det skjer indirekte ved at vi endrer hvordan vi tenker i forhold til kroppsholdning og bevegelser, noe som endrer organiseringen av muskelskjelettsystemet, som i sin tur innebærer endring i proprioseptiv/kinestetisk sans. Eller sagt på en enklere måte: du beveger deg mer avspent, og dermed mer følsomt.

I en Alexanderteknikk-time skjer endringen mer direkte. I en time vil læreren ved hjelp av følsom og forsiktig berøring stimulere muskelskjelettsystemet til å reorganisere seg. Den proprioseptive/kinestetiske sansen vekkes. Du blir i stand til å oppleve noe helt nytt. 

Du behøver ikke å dra til utlandet. Nye og fantastiske opplevelser er like rundt hjørnet. Finn en Alexanderteknikk-lærer og få en reise du aldri vil glemme. 

Relaterte blogginnlegg 

Hva jeg trodde jeg visste

Feit

Objektivitet