Alexanderteknikk-lærer på nett

Nå i disse koronatider må vi Alexanderteknikk-lærere begrense oss til å drive nettbasert undervisning. I forrige blogginnlegg skrev jeg om noen av fordelene og ulempene for eleven ved denne formen for undervisning.

Nettbasert undervisning har også fordeler og ulemper for meg som lærer. En av fordelene er at jeg kan undervise elever hvor som helst i landet, ja faktisk hvor som helst i verden, og ikke bare de som holder til i og rundt Oslo. Dette er selvfølgelig en fordel for potensielle elever også. Du kan få timer i Alexanderteknikk selv om du bor langt fra nærmeste Alexanderteknikk-lærer. Det er det ganske mange som gjør i Norge. I hele landet er det færre enn 20 aktive lærere, og de fleste av lærerne bor i de største byene.

En annen fordel er at jeg slipper å gå til kontoret. Når jeg underviser på nettet sitter jeg stort sett hjemme. Igjen er dette også en fordel for eleven også, som kan motta undervisning i sin egen stue. I dagens situasjon er dette selvsagt den aller største fordelen. Vi skal jo helst holde oss mest mulig hjemme.

Men det at jeg ikke går fram og tilbake til kontoret er også en ulempe for meg som lærer. Jeg får mindre trim. Ikke bare turen til kontoret, men også selve undervisningen på nett innebærer mindre fysisk aktivitet. 

Når jeg gir en vanlig time beveger jeg meg hele tiden. Veldig ofte, og mer eller mindre hele tiden, har jeg litt bøy i knærne slik at posisjonen er mest mulig dynamisk. Det gir mer arbeid særlig til muskulaturen i beina. Jeg løfter armene mye, og av og til elevens arm, og når eleven ligger på benken løfter jeg et bein eller hodet også. Det blir en god del løfting i løpet av ei uke. Alt i alt får jeg ganske mye trim bare ved å være på jobb. 

Når jeg gir time på nettet sitter jeg det meste av tiden. Nå etter to uker uten «hands-on» undervisning kan jeg merke at det har blitt mye stillesitting.

En annen ulempe, eller skal vi kanskje heller si «utfordring», er at nettbasert undervisning på noen måter er mer arbeidskrevende for meg enn «hands-on»-undervisning. Jeg har lang erfaring med «hands-on» undervisning. Siden dette er noe jeg har holdt på med i over tjue år har jeg mye rutine. Jeg kan legge hender på og observere og gi direkte feedback med hendene uten at jeg behøver å engasjere mange hjerneceller. Det er like lett som å sykle når du kan å sykle. Jeg instruerer verbalt også, men hendene er stort sett med som ekstra kanal for observasjon og kommunikasjon.

Ved nettbasert undervisning er observasjonen begrenset til det visuelle, og det auditive, gjennom det eleven sier. Jeg må så formulere det jeg tenker i hele og logiske setninger, ikke bare vise «sånn» med hendene. Det blir som å måtte ta en liten omvei. Men det kan hende at undervisningen faktisk blir bedre av det. Elevene ser i alle fall ut til å lære like mye.

Hvis du vil prøve en Alexanderteknikk-time på nettet er et bare å ta kontakt. Du finner kontaktinformasjon på min hjemmeside: alexanderinfo.no 

Relaterte blogginnlegg

Nettbasert Alexanderteknikk-undervisning

Fingrene av fatet

Skype 

Nettbasert Alexanderteknikk-undervisning

Forrige søndag vedtok Helsedirektoratet stenging av flere virksomheter, blant annet «fysioterapeuter, kiropraktorer ... og virksomheter som utfører alternativ behandling». Uken i forveien hadde de allerede vedtatt stenging av «frisørtjenester, hudpleie, massasje ... og liknende», og vi Alexanderteknikk-lærere hadde allerede bestemt oss for å slutte å gi «hands-on» undervisning. 

Jeg kategoriserer ikke Alexanderteknikk som «alternativ behandling», men alle andre og myndighetene gjør det, så da har jeg ikke noe jeg skal ha sagt. Selve vedtaket har jeg ingen problemer med. Å innstille «hands on»-undervisning er det eneste fornuftige i dagens situasjon, og som sagt hadde vi allerede gjort det.

I vedtaket som gjelder for blant annet alternativ behandling heter det at stenging skjer «med mindre virksomheten kan ivareta helsemyndighetenes pålegg om smittevern». Pålegg om smittevern innebærer at tjeneste må «kunne ytes på minimum to meters avstand, eller ha kortere varighet enn 15 minutter. Det må ikke foreligge symptomer på luftveisinfeksjon, og det må ikke være risiko for dråpesmitte».

Man kunne i teorien tenke seg at jeg kunne undervise sittende i et hjørne på kontoret mens jeg instruerte eleven på minst to meters avstand. Men da måtte elevene møte på kontoret og all reise øker antall potensielle smittepunkter. Det er ikke verd det. Da er det like greit å ha timene på nettet.

På nett

Bruk av berøring og veiledning med hendene har vært det sentrale element Alexanderteknikk-undervisning i over hundre år. Direkte fysisk kontakt og muligheten til kommunisere kinestetisk har store fordeler i arbeidet med å endre balanse- og bevegelsesvaner. Hvordan undervise uten berøring?

I Alexanderteknikk-timer på nett gjør vi mye av det samme som i vanlig timer. Det finnes uendelig mye som kan gjøres av eksperimentering og utforskning. I en vanlig time er det enklere for meg som lærer å observere prosessen siden jeg kan bruke både øyne, ører og berøring. Å undervise på nettet setter visse begrensinger og kan være mer utfordrende. Men det viser seg at begrensningen også kan gi fordeler.

Fordeler

En av fordelene ved nettbasert undervisning er at eleven blir mer selvstendig. Alt som skjer av endring er en følge av elevens egen tankeprosess og uavhengig av lærerens fysiske inngripen. Eleven vil mye tydeligere se og forstå hva han eller hun kan gjøre på egen hånd. Alexanderteknikken blir elevens teknikk.

I tillegg kommer fordelen av at eleven er hjemme hos seg selv. Alexanderteknikken blir ikke bare noe som skjer på mitt kontor, og kanskje på veien hjem, men noe som eleven lettere assosierer med sine egne daglige omgivelse. Veien fra læringssituasjon til anvendelse blir kortere.

Ulemper

Nettbasert undervisning har også ulemper. Den mest opplagte er at for noen er hjelpen som gis gjennom kontaktbasert undervisning av uvurderlig nytte. «Hands-on» Alexanderteknikk-undervisning gir større fysiske endringer på kortere tid, fysiske endringer som øker forutsetningene for å lære Alexanderteknikken. Dette kan særlig gjelde de som sliter med kroniske smerter av ett eller annet slag. 

Men også denne gruppen vil kunne ha nytte av undervisning uten berøring på ett eller annet tidspunkt i læringsprosessen. Opplevelsen de fysiske endringene gir kan og til overskygge det faktum at endringene avhenger av endring i tenkning. Å gjøre seg mer uavhengig av berøring setter fokus på tankeprosessen og kan gi eleven større evne til å takle egen situasjon.

Den viktigste grunnen til å bruke berøring i undervisningen er at det gjør det så mye lettere for eleven å bli bevisst egne uvaner. Det er så mye enklere å oppdage sine egne uvaner når lærerens hender fungerer som speil. Uten hjelp fra lærerens hender vil dette kunne ta lengre tid. Eleven tar kortere steg framover, det tar lengre tid, men eleven kan lettere finne veien selv.

Hvis du vil prøve en Alexanderteknikk-time på nettet er et bare å ta kontakt. Du finner kontaktinformasjon på min hjemmeside: www.alexanderinfo.no

Relaterte blogginnlegg

Fingrene av fatet

Skype 

 

Fingrene av fatet

En Alexanderteknikk-lærer i London hadde en gang innbrudd i sin leilighet. Etterforskerne fra politiet ble veldig overrasket da de lette etter fingeravtrykk. Det var noe spesielt med fingeravtrykkene til Alexanderteknikk-læreren. De var tydelige og presise, ikke litt klint utover i kantene som avtrykk ofte er. «Unsmudged» var uttrykket de brukte.

Vi Alexanderteknikk-lærere er naturligvis bevisst på hvordan vi bruker hendene. Berøring er en så viktig del av jobben vår. Vi er bevisst på kvaliteten av kontakt og bruken av kraft. Vi får trening i det gjennom undervisningen vi gjør daglig. Det gjør nok at vi er over gjennomsnittet oppmerksom på hvordan vi bruker hendene ellers i dagliglivet.

Nå som det er korona-pandemi tror jeg alle er blitt mer oppmerksom på hva de gjør med hendene. Det er fin trening i selvobservasjon samtidig som det er helsemessig nyttig, for ikke å si samfunnsnyttig.

Et godt råd er å ikke ta seg i ansiktet, unngå å berøre øyne, nese eller munn. Det er spesielt krevende fordi vi gjør det så ofte og automatisk. Jeg merker selv hvor ofte jeg gjør det uten å tenke over det. Å ikke gjøre det blir en øvelse i det vi kaller «inhibisjon», å avstå fra en vane.

Et annet godt råd, og det aller viktigste, er å vaske hendene ofte. Å sørge for å vaske hendene kan også sies å være en del av jobben til en Alexanderteknikk-lærer. Vi gjør det rutinemessig før og etter hver elev. At jeg i tillegg er utdannet fiolinist hjelper også. Det er utenkelig å berøre instrumentet uten å være ren på hendene. Men selv jeg merker at jeg kan bli flinkere til å vaske hendene oftere ellers, når jeg ikke er på jobb.

Nå ser det ut til å bli mindre jobb på meg framover. På torsdag ble det bestemt at Asker kulturskole hvor jeg underviser fiolin to ettermiddager i uka legger ned aktiviteten de neste to ukene. Også på torsdag vedtok Helsedirektoratet «forbud mot og stenging av: Virksomheter som tilbyr frisørtjenester, hudpleie, massasje og kroppspleie, tatovering, hulltaking(piercing) og liknende». «Hands-on» Alexanderteknikk undervisning må regnes blant «og lignende». 

Helsedirektoratets vedtak er hjemlet i smittevernsloven. Brudd på vedtaket kan straffes med bøter eller fengsel. I praksis innebærer dette at Alexanderteknikk-undervisning som inkluderer berøring er forbudt de neste to ukene. Forbudet gjelder fram til torsdag 26. mars. Jeg tror vi må regne med at det er stor grad av sannsynlighet for at vedtaket forlenges.

Jeg slutter ikke helt å undervise. Jeg gir timer via Skype for de som er interessert. Ellers håper jeg nå endelig å få tid til å lese bunken med omtrent 20 bøker om Alexanderteknikk som jeg har liggende. Det skal bli fint. 

Relaterte blogginnlegg 

Skype

Hender - kroppens speil

Hvorfor lang er bedre enn kort

Å stille spørsmål er alltid bra når du tar timer i Alexanderteknikk. Spørsmålene du stiller kan være avgjørende for undervisningen. Under et introduksjonskurs nylig stilte en av deltagerne inngående spørsmål om hva som er så bra med å tenke «lengde og bredde». Han var veldig interessert i å forstå hva fordelene var. Jeg tror jeg klarte å svare noenlunde tilfredsstillende på spørsmålene, men i ettertid har jeg tenkt på at det er flere ting som kunne vært nevnt.

Hvorfor kort

Først noen ord om hvorfor denne personen var så interessert i akkurat dette emnet. Han hadde drevet med styrketrening, og i styrketrening er det vanlig å fokusere på enkeltmuskler for å aktivere disse mest mulig og få mest mulig effekt av treningen. Du ønsker at muskelen skal trekke seg sammen mest mulig fullstendig.

Dette er en helt annen innfallsvinkel enn i Alexanderteknikken. I Alexanderteknikken er vi interessert i det dynamiske forholdet mellom kroppsdelene, og da alltid i kontekst av helheten. Å fokusere på enkeltmuskler gjør vi bare unntaksvis, og da eventuelt kun for å hindre uønsket aktivitet.

Selv om vi ikke tenker på aktiveringen av enkeltmuskler i Alexanderteknikken er ikke det nødvendigvis noe som alltid er feil. I noen sammenhenger kan det være nødvendig. I opptrening etter slag, etter operasjoner eller skader kan trening av spesifikke muskler være aktuelt. Dette er fagområdet til fysioterapeuter. Dette kan de bedre enn oss Alexanderteknikk-lærere. Vi hjelper bare til med å sørge for at denne treningen integreres i helheten.

En annen sammenheng der aktivering av enkeltmuskler kan tenkes å være nødvendige og ønskelig er styrketrening og vektløfting på høyt nivå. Det kan tenkes at på aller høyeste nivå, når man nærmer seg grensen for hva som er mulig, at det er ønskelig å ha kontroll på aktivering av enkeltmuskler. Dette blir et eksempel på en form for ekstremsport, og ikke noe det er hensiktsmessig eller sunt for vanlige mennesker å drive med.

Hvorfor lang

Hvis ditt utgangspunkt, din kunnskap og erfaring, er at aktivering og trening av spesifikke muskler er en god ting, er det ikke rart om du stiller spørsmål ved fokuset på å ha lengde og bredde i kroppen. Men først må det sies at dette er egentlig ikke særegent for Alexanderteknikken. Det er mange idretter der lengde er beskrivende for hensiktsmessig kroppsbruk og teknikk. Langrenn er ett eksempel. Dårlig teknikk og koordinasjon er ofte kjennetegnet ved kollaps. Kollapser du blir du kortere.

Hva er så fordelene med å tenke lengde?

Hvis vi først ser på enkeltmuskler er det klart at en muskel som er relativt lang kan utføre mer arbeid i form av bevegelse enn en som allerede er kort. (Når jeg skriver «relativt» lang er det fordi en muskel kan også være for lang. En muskel som er overstrukket har ikke et godt utgangspunkt å arbeide ut ifra). Når vi snakker om lengde i sammenheng med enkeltmuskler er det også slik at en lang muskel normalt vil være relativt avspent. Kroniske spenninger gir ofte korte muskler. Lange muskler er så avgjort bedre enn korte.

Når vi snakker om «lengde» i Alexanderteknikken er det ikke enkeltmuskler vi snakker om, men om forholdet mellom kroppsdelene og organiseringen av kroppen generelt. Indirekte vil musklene påvirkes. Å tenke lengde i Alexanderteknikken har først og fremst en preventiv hensikt. Å tenke lengde motvirker for mye spenning, og samtidig motvirker det for lite spenning og kollaps. Å tenke lengde (og bredde) sørger for at bare det som skal skje skjer. Å tenke lengde er med andre ord et hjelpemiddel til å endre uvaner.

En annen måte å beskrive det som skjer når vi tenker lengde på er at arbeidet fordeles over en større del av kroppen. Kraftbruken fordeles over flere muskler og kraften vi har utnyttes bedre. Vi blir på en måte sterkere.

Introduksjonskurset jeg nevnte innledningsvis hadde ryggsmerter som tema. Ryggen er den delen av kroppen som virkelig kan gjøres kortere. Å tenke lengde vil derfor ha stor innvirkning på hvordan ryggen fungerer. Hvordan ryggen fungerer påvirker i sin tur hvordan pusten fungerer. Å ha lengde i kroppen er fordelaktig for sirkulasjon og hjerte- og lungefunksjon.

Til slutt må vi ta med at hvis vi tenker på musklene i seg selv er det å tenke lengde en mye mer direkte og effektiv måte å tenke avspenning på enn måten folk vanligvis bruker. Å tenke lengde gir et signal til musklene om redusert spenning samtidig som effektiv funksjon kan opprettholdes. Denne formen for avspenning kan derfor brukes mens du er i aktivitet. Og det beste av alt er kanskje at dette er noe hvem som helst kan lære.

Relaterte blogginnlegg 

Hvordan fungerer Alexanderteknikken?

Ønsketenkning

Velvære eller ikke være

Alexanderteknikken blir gjerne assosiert med velvære. Å gi slipp på unødvendige spenninger gir velvære. Å bevege seg lett og balansert gir velvære. Å kunne puste fritt gir velvære.

Når du opplever velvære er det lettest å bruke Alexanderteknikken. Det er lettest å unngå unødvendig spenning når du allerede er avspent. Men hvilken nytte hadde Alexanderteknikken hatt om du bare kunne anvendt den når alt var ro og velbehag?

Alexanderteknikk-timer er en oase av ro. Det gjør det mulig for eleven å ta seg tid til å observere og tenke. Noen elever kommer på timen og er anspente og ikke i balanse. Da er det en fordel for læreren å kunne bruke hendene. Det er relativt enkelt for læreren å hjelpe eleven til en bedre balanse slik at spenninger slipper taket. Noen ganger tar det litt tid, men det er alltid mulig.

Nybegynnere er mest avhengige av å «finne roen». Det er mest hensiktsmessig pedagogisk å begynne enkelt. Med erfaring bruker vi Alexanderteknikken når som helst, også når det stormer som verst. Livet er sjelden en oase av ro. Kanskje Alexanderteknikk-timer skulle vært mindre behagelige slik at de var mer realistiske?

Jo flere situasjoner og sammenhenger du kan bruke Alexanderteknikken i, jo mer nytte vil du ha av den. Å bruke teknikken som en avspenningsteknikk er fint, men det er ingen grunn til å stoppe der. Den kan gi så mye mer.

Hvilke situasjoner bruker du Alexanderteknikken i, og i hvilke situasjoner bruker du ikke Alexanderteknikken fordi det er «for vanskelig»?

 

Vanskelig er kanskje ikke det rette ordet. Noe kan oppleves som vanskelig bare fordi vi ikke har funnet rette måten å gå fram på. Hvis du forbinder Alexanderteknikken med «velvære» blir det problematisk. Du kan jo ikke oppleve velvære i en ubehagelig situasjon! 

Først må du akseptere situasjonen som den er, inkludert ubehag. Da har du allerede begynt å bruke Alexanderteknikken, for noe av problemet er ofte at vi forsøker å unngå opplevelsen av ubehag. Når vi slutter å forsøke å unngå opplevelsen og klarer å være i situasjonen fullt ut, åpner det seg nye muligheter. 

Relaterte blogginnlegg 

Våg å være så høy som du er