Ett eller et

En språkfeil som er svært utbredt for tiden er bruken av tallordet «ett» i stedet for ubestemt artikkel «et». Dette irriterer mitt språkøre og skjærer i mitt musikerhjerte. 

Å si «jeg vil gjerne ha et stykke kake» har en annen betoning og mening enn: «Jeg vil gjerne ha ett stykke kake». I sistnevnte tilfelle er det underforstått at jeg vil bare ha ett, og ikke flere, kakestykker. (Jeg må innrømme at dette er et urealistisk eksempel). Forskjellen blir tydelig om du oversetter setningen til engelsk: «I would like a piece of cake, please», eller «I would like one piece of cake, please».

Språkfeilen er naturlig nok mest utbredt i sosiale medier, men jeg har sett den dukke opp andre steder også. Selv godt utdannede personer ser ut til å ignorere forskjellen mellom de to ordene. Jeg skal overlate til ekspertene å forklare årsaken til utviklingen. Jeg antar det kan være en påvirkning fra svensk.

Som Alexanderteknikk-lærer vil jeg si fenomenet tyder på manglende følsomhet. Jeg tror mange er blitt så vant til at «ett» brukes i stedet for «et» at de ikke legger merke til det. Dette er akkurat som med vanene vi har i bevegelser og kroppsholdning.

Hvis du er vant til å gjøre ting på en bestemt måte vil det føles riktig. Om det innebærer at du bruker unødvendig muskelkraft eller kollapser vil du ikke merke det. Du har kanskje sett speilbilde av deg selv eller en video og opplevd at det du ser ikke stemmer med hvordan du tror du beveger deg. Sansene våre er relative og sender først og fremst signal om endringer. Når alt er ved det gamle er alt ok. Det gjør at mange mennesker bruker kreftene sine feil uten å være klar over det. I lengden kan det gå på helsa løs.

For en Alexanderteknikk-lærer er dette frustrerende å observere. Å forveksle «ett» og «et» er mindre alvorlig. Jeg vet jeg burde irritere meg mindre over det.

Du kan lese mer om «et» og «ett» hos språkrådet: Et eller ett

Relaterte blogginnlegg

Prøv noe nytt

Feilsansing

Fake news

Enklest mulig

Alexanderteknikken er et hjelpemiddel til å bevege seg mest mulig hensiktsmessig og gjøre alt det du gjør på en enklere måte. Å ta i bruk teknikken i dagliglivet er derfor et viktig poeng. Mange kan ha nytte av timene i seg selv, men nytten øker jo mer teknikken brukes i praksis. Hvordan kan det gjøres?

Aktiv hvile

Det er vanlig å råde nye elever til å legge seg ned i aktiv hvilestilling. Å ligge regelmessig i aktiv hvilestilling fremmer endringene timene setter i gang. Å ligge i aktiv hvile regelmessig mellom timene kan gjøre en stor forskjell.

Men å ligge i aktiv hvile betyr ikke nødvendigvis at du bruker Alexanderteknikken. Hvem som helst kan ligge i aktiv hvileposisjon uten å kunne noe som helst Alexanderteknikk. Anvendt Alexanderteknikk blir det først når du tenker på den måten du lærer i timene. Å legge seg ned er likevel er god ting å gjøre, både fordi det som sagt fremmer endringer, men også fordi det gir en god anledning til å tenke. Kommer du inn i rutinen med å legge deg ned til faste tider i løpet av dagen er det et fint sted å begynne. Men hva om du ikke har tid eller anledning?

I aktivitet

Det fine med Alexanderteknikk er at den kan brukes når som helst. Du behøver ikke sette av ekstra tid. Du kan like gjerne bruke teknikken i det du allerede gjør. Alexanderteknikken er beskrevet som «thinking in activity». Utfordringen er å huske å bruke den. Typisk er at elever kommer på timen og forteller at de første dagene etter forrige time var de veldig bevisste på hva de gjorde, men etter hvert så «glemte» de det. (Alexander selv pleide å forlange at elevene kom til time hver dag over flere uker. Da var det nok lettere å ikke glemme! De færreste har tid eller råd til det i dag).

Flere tiårs erfaring med undervisning, både som fiolinlærer og Alexanderteknikk-lærer, har lært meg at det lønner seg å gjøre ting enkelt. Å fokusere på bare én ting, ett tema eller én aktivitet i en time er en stor fordel. Det gjør det mye lettere å huske. To nye ting kan være én ting for mye å tenke på. Det samme gjelder når det er snakk om å bruke Alexanderteknikken i dagliglivet.

Velg én enkel aktivitet

Som nevnt kan Alexanderteknikken benyttes i hvilken som helst aktivitet. Det er fristende å forsøke å bruke den hele tiden. Selv om det kanskje kan være et ideal fungerer det ikke i praksis. Oppmerksomhet er en begrenset resurs og smører du den tynt utover blir det nesten ingenting igjen. Konsentrert og målrettet er bedre. Da blir det også enklere å komme på å bruke Alexanderteknikken, og det er større sjanse for at du benytter deg av teknikken regelmessig over lengre tid, og at du dermed får mer utbytte av den.

Begynn enklest mulig. Velg én aktivitet du gjør ofte og regelmessig, helst hver dag. Hvis du har flere aktiviteter du kan tenke deg å benytte, ikke fall for fristelsen å velge to. Sett heller opp en prioritert rekkefølge og prøv den første først.

Når du har valgt deg en aktivitet kan du tenke over hvordan du kan bruke Alexanderteknikken i aktiviteten. Hvis du ikke helt vet hvordan du skal begynne kan du spørre en Alexanderteknikk-lærer.

Relaterte blogginnlegg

Husarbeid

Alexanderteknikk på kjøkkenet

Støvsuge

Oppvasken

Alexanderteknikk i praksis