Aktiv hvile

Forrige uke skrev jeg om «aktiv hvilestilling». Hvilestillingen blir brukt i Alexanderteknikken fordi det er en posisjon hvor du kan la kropp og sinn komme tilbake til et nøytralt utgangspunkt. Du kan oppnå avspenning, men uten at du blir slapp og tung. Aktiv hvilestilling kan du ta i bruk uten å ha kjennskap til Alexanderteknikken.

Men «aktiv hvile» er også noe som kan benyttes for å lære Alexanderteknikken, og for å øve Alexanderteknikken. Det skal jeg skrive om i dette blogginnlegget, som vil best gi mening om du selv har hatt timer.

Oppmerksomhet

Oppmerksomheten er arbeidsredskapet vi bruker når vi utnytter aktiv hvilestilling som øveposisjon. Du skal ikke gjøre noe når du ligger i aktiv hvile. Du skal bare bruke tankene.

Det første du kan være oppmerksom på er hva som skjer idet du legger deg ned. I liggende stilling vil du automatisk kunne gi slipp på den spenningen du bruker for å holde deg oppreist. Hvordan det skjer er interessant, for det kan si deg noe om ditt vanemessige spenningsmønster. Vi gir aldri slipp med en gang på alle spenninger vi ikke lengre behøver. Det kan ta noen sekunder, eller flere minutter.

Følg også med retningen kroppen får når du gir slipp på spenning. Muskelspenning fører alltid til en viss kompresjon. Når du legger deg ned vil kroppen «dekomprimere». Retningen av dekompresjon sier deg noe om hvilken retning du ønsker å tenke. Det er normalt å tenke nedover når man skal gi slipp på spenning. Men det er smartere å tenke i retninger som følger muskel-skjelett-systemet. (Det skal jeg kommer tilbake til).

La deg bli støttet av underlaget slik at du kan gi slipp, men kroppen vil utvide seg i alle andre retninger enn nedover. Om du allerede ligger på bakken kan du ikke komme lengre ned.

Aktiv oppmerksomhet

Alexanderteknikken går ut på å bruke oppmerksomheten aktivt. Det kan du øve på når du ligger i aktiv hvilestilling.

Det første du kan gjør, som en forøvelse, er å «skanne» kroppen del for del. Begynn med hodet, gå deretter gjennom kroppen og ned til beina og så armene. Forsøk å besøke alle steder. Enkelte områder av kroppen har vi mindre kontakt med enn andre. Se om du kan bli kjent med disse hvite områdene på kroppskartet.

Når du øver på å bli bedre kjent med kroppen på denne måten kan du eventuelt velge å fokusere på skjelettet. Å vite helt konkret formen på skjelettet, og spesielt hvor leddene er, har stor praktisk nytte i det senere arbeidet.

Det du øver på er å styre oppmerksomheten. Det skal være veldig lett. Om du anstrenger deg, gjør du noe feil. Legg spesielt merke til pusten. Om pusten hemmes på noen måte er du på feil spor. Legg også merke til hva du gjør med øynene. Stivt blikk er tegn på unødvendig anstrengelse. Et sløvt blikk er tegn på at du forsvinner inn i kroppen. Da avgrenser du oppmerksomhetsfeltet. Vær tilstede i rommet du er i.

Går det greit å bevege oppmerksomheten dit du vil, kan du som neste skritt øve på å utvide den. Begynn igjen med hodet, inkludér nakken, resten av kroppen, beina, armene. Du kan gjøre det detaljert, eller veldig enkelt. Inkludér også kontakten med underlaget og rommet du er i. I Alexanderteknikken forsøker vi å utvide oppmerksomheten mest mulig, samtidig som vi er tilstede i det som er kjernen i oss selv – hode, nakke og ryggsøyle.

Ingenting

I tillegg til aktiv oppmerksomhet bør du også øve på en helt annen strategi – å gjøre ingenting. Når du ligger i aktiv hvilestilling er det for å komme tilbake til nøytral. Du legger deg ned og gjør ingenting, og så ser du om du kan gjøre enda mindre. Hvis du tror dette er et spill med ord tar du feil. Det er helt sikkert mulig å gjøre mindre enn du allerede gjør. Selv om du har holdt på med Alexanderteknikk i over 20 år, som jeg har gjort, vil du fremdeles kunne legge deg ned i aktiv hvilestilling, observere deg selv, og finne ut at – ojsann, der oppdaget jeg noe jeg gjør som jeg ikke behøver å gjøre. Dette er fordi vårt bruksmønster er aktivt selv når vi har lagt oss ned. Vi har alltid med oss vanene våre.

Hensikten med å gjøre ingenting er å øve på det aller viktigste elementet i Alexanderteknikken: å kunne la være å gjøre noe, det som kalles «inhibition». Det andre elementet i Alexanderteknikken er «direction», å tenke retning. Det er viktig å være klar over at å «tenke retning» først og fremst har en preventiv hensikt. Inhibition og direction er to sider av samme sak. Hensikten er alltid å gjøre mindre av noe.

Å tenke retning 

Å ligge i aktiv hvilestilling er en ideell anledning til å øve på å tenke retning. «Retningene» vi tenker i Alexanderteknikken blir vanligvis formulert som å:

la nakken være fri slik at

hodet går fram og opp slik at

ryggen kan bli lang og bred slik at

knærne kan gå forover (osv)

Denne formuleringen er et forsøk på å beskrive tendensen kroppen vil ha til utvidelse om du gir slipp på eventuell unødvendig spenning. Dette er en dynamikk som er innebygget i kroppens struktur. Retningene er ikke noe du gjør, men noe du tillater.

Når du ligger i aktiv hvilestilling vil det være naturlig å formulere retningene litt annerledes. Det kan for eksempel være:

la nakken være fri slik at

hodet kan gå ut slik at

ryggen kan bli lang og bred slik at

knærne kan gå opp mot taket (osv)

Dette er retningene som organiserer kjernen i kroppen. Retningene fortsetter ut i føtter og hender. Det er en intensjon om bevegelse, men en bevegelse du ikke kan utføre med musklene.

Effekten av å tenke retning er avspenning. Men dette er viktig: avspenningen er ikke retning! Avspenningen er bare en konsekvens. Det er lett å la seg friste til å søke avspenning direkte, men du skal som øverste sjef i din egen organisasjon bare rolig gi dine ordrer og stole på at de blir utført. Du skal ikke løpe rundt passe på. Du øver på å be om noe. Du øver på å sende signaler fra hjernen til musklene. Det er tanker, og tanker kan du ikke kjenne. Skjer det noe som du kan føle er det greit, skjer det ikke noe du kan føle så er det også greit.

Hjelpemidler

En av hensiktene med «hands-on» Alexanderteknikk-undervisning er at læreren med sine hender skal kunne gi deg en forståelse av hva det betyr å «tenke retning». Ord kommer til kort for å beskrive prosessen.

Vi tenker heller ikke nødvendigvis i ord når vi tenker retning, men å formulere retningene i ord kan være en hjelp til å tenke. Du kan bruke listen ovenfor, eller du kan finne på din helt egen beskrivelse.

Noen foretrekker å tenke visuelt, og synes det er en hjelp å visualisere retningene. Selv tenker jeg ofte lyder. Det er bare å bruke fantasien. Men før du slipper fantasien helt løs bør du tenke over om det mentale hjelpemiddelet er noe du kan bruke mens du er i aktivitet og ikke bare mens du ligger i aktiv hvilestilling. Hvis ikke, har det begrenset nytte. Som utgangspunkt bør du alltid ha den faktiske strukturen til muskel-skjelettsystemet i tankene. Illusjoner er ikke et fundament å bygge på.

Opp igjen

Hvor lenge du tenker bevisst og systematisk når du ligger i aktiv hvilestilling er en treningssak. Det er noe man kan bli bedre på etterhvert. Hovedsaken er å gjøre det litt hver gang. Jo oftere du gjør det, jo lettere blir det å bruke oppmerksomheten på denne måten når du er oppreist og i aktivitet. Aller viktigst er det kanskje å tenke retninger før du reiser deg opp igjen. Når du er oppe kan du sjekke om du kan tenke retningene også når du sitter eller står. På den måten kan du lettere ta med deg tenkemåten inn i aktivitet.

Nå har jeg gitt noen tips om hvordan du kan få mer ut av aktiv hvilestilling. Jeg kunne skrevet mye mer. To tema jeg skal komme tilbake til er hvordan bruke aktiv hvilestilling hvis man har smerter, og hvordan bruke aktiv hvilestilling under prestasjonsforberedelse.

Til slutt vil jeg oppfordre deg til å bruke aktiv hvilestilling hver dag mellom Alexanderteknikk-timene. Det gjør en stor forskjell. Det gjør min jobb lettere, du lærer raskere, og du får mer ut av timene.

Relaterte blogginnlegg

Aktiv hvilestilling

Aktiv hvilestilling

Alexanderteknikken blir ofte forbundet med det å ligge i «aktiv hvilestilling». Det i så stor grad at noen sier de «gjør Alexanderteknikk» ved å ligge i denne posisjonen. Det er selvfølgelig en misforståelse. Alexanderteknikk er noe helt annet enn det å innta en bestemt posisjon.

Men, når det er sagt, er det å ligge i aktiv hvilestilling noe av det enkleste og nyttigste elever i Alexanderteknikk kan gjøre på egen hånd. Du trenger ikke en gang å vite noe som helst om Alexanderteknikken for å ha nytte av aktiv hvilestilling. Hvordan og hvorfor får du vite om du lesere videre.

Semisupine

Den tekniske betegnelsen for «aktiv hvilestilling» er «semisupine». Semisupine betyr halvveis liggende på ryggen. Du ligger på ryggen med knærne bøyd og med føttene i bakken. Det spesielle med Alexanderteknikkens «aktiv hvile» er at hodet hviler på en liten bunke bøker eller lignende, for å få nakke og ryggsøyle i en nøytral stilling. En nøytral posisjon gjør at forholdet mellom hodet og ryggsøyle blir mer likt det å være oppreist, og gir et bedre utgangspunkt for å gi slipp på unødvendig spenninger i skuldre og nakke.

Hvor mye bøker behøver du under hodet? Høyde som tilsvarer tykkelsen av tre til fem fingre er normalt. Variasjonen fra person til person kan være stor. En høy person med store kurver i ryggen trenger en høy bunke bøker, og det finnes noen få personer som ikke trenger noe under hodet i det hele tatt.

Du kan få en pekepinn på bokhøyden ved å stå med ryggen mot en vegg med lett bøyde knær. Mål avstanden mellom bakhodet og veggen med fingrene eller på annen måte. Når du legger deg ned er situasjonen annerledes så det kan hende at du må justere opp eller ned. Det viktigste er at hodet ikke faller bakover i forhold til nakken, eller at haka presses ned mot brystet. Om du kan få hjelp av en Alexander-lærer til å finne riktig høyde er det en fordel.

Bruk gjerne pocketbøker. De er litt myke, og det er fint om i alle fall noen av dem er ganske tynne så du lett kan variere høyden om nødvendig. Velg bøker som du ikke verdsetter høyt. De vil bli slitt av å bli ligget på.

Underlaget du ligger på bør være ganske fast, men ikke så hardt at det er ubehagelig. Hva som er passe vil være individuelt. Noen liker å ligge rett på gulvet. Sofa eller seng er for mykt. Et fast underlag gjør det veldig mye lettere å legge merke til og gi slipp på unødvendige spenninger. Liggeunderlag du får kjøpt i en sportsbutikk er fine, men kan være litt for smale til at du får plass til albuene. Liggeunderlag reflekterer varmen og er behagelige å ligge på selv om gulvet er kaldt. Ellers finnes det et utall varianter av yogamatter som kan fungere bra.

Underlaget må være slik at føttene ikke glir. Hvis du må holde fast på beina er mye av vitsen med hvilestillingen borte. Jeg pleier alltid å ha med noen biter av anti-skli-matter når jeg er ute og reiser slik at jeg kan legge meg ned hvor som helst. Mattene er egentlig ment å brukes under tepper for at de ikke skal gli. Du får kjøpt flere kvadratmeter på Ikea for noen få kroner.

Hendene plasseres vanligvis på kroppen med albuene pekende ut til sidene Fordelen med denne posisjonen for armene er at det blir lettere å gi slipp på spenninger i skuldrene. 

Du kan også ha armene langs siden. Med armene langs siden og håndflatene ned kan du legge merke til mellomrommet mellom håndledd og underlag. Mye spenning i armene gir stort mellomrom. Etterhvert som du blir mindre anspent vil mellomrommet vanligvis reduseres, men ikke prøv å gjøre det ved aktivt å presse armene ned!

Semisupine kan være en fordelaktig posisjon for pusten. Du drar best nytte av det ved å puste gjennom nesa. Hvis du har for vane å puste gjennom munnen så pass på å holde munnen lukket slik at luften kan gå inn og ut gjennom nesa. Hvis det virker uvant er det desto større grunn til at du skal passe på akkurat det.

Det er best om du har øynene åpne slik at du kan være våken og tilstede. Mange Alexander-lærere er nøye på dette. Selv synes jeg det er helt greit at man lukker øynene av og til om man er sliten. Men hvis det skjer hver eneste gang du ligger i aktiv hvile er det problematisk. Kanskje betyr det at du ikke får nok søvn.

Aktiv hvilestilling er ingen sovestilling. Om du trenger å sove, legg deg heller i ei seng. Hvilestillingen bør heller ikke assosieres med det å bli slapp, for den kan og skal brukes til å forberede kroppen til aktivitet!

Variasjoner

I aktiv hvilestilling ligger du med knærne bøyd. Beina balanserer i ankel- og hofteledd. Noe muskelaktivitet må finne sted for å balansere beina, men målet er å gjøre minst mulig. Noen har vansker med å få beina til å balansere til å begynne med. Kanskje må du da eksperimentere med plasseringen av føttene. Normalt vil det være lettere å balansere beina jo nærmere føttene er kroppen. Du kan også eksperimentere ved å la knærne falle, og så prøve å finne en plassering av føttene som gjør at knærne hverken faller innover eller utover. I utgangspunktet bør avstanden mellom føttene være omtrent lik hoftebredden, men prøv litt bredere om du har vansker med å balansere beina.

Etterhvert, når du blir mindre anspent, vil muskulaturen i beina være mer fleksibel, og det vil også være mer fleksibilitet når det gjelder plassering av føttene.

Noen få har så stort problem med spenninger i beina at det er vanskelig å holde knærne pekende mot taket. Som en nødløsning kan du da la knærne hvile mot hverandre. Dette er egentlig litt «juks», men det er viktigere å unngå å stramme i beina fordi det har så store negative effekter. En annen nødløsning kan være å plassere puter under knærne, eventuelt legge ett av beina ned med pute under kneet.

For de som har korsryggsmerter er dette en god variant. Har du korsryggsmerter er en annen aktuell variant å legge beina på en stol med knærne i 90 graders vinkel. Dette avlaster korsryggen enda mer og blir ofte anbefalt av fysioterapeuter og andre. Hvilestillingen blir enda bedre for ryggen din om nakken er i nøytral posisjon, så husk bøker under hodet.

Tid og tider

Hvor lenge og hvor ofte skal du ligge? 10-20 minutter er vanlig anbefaling. Det skjer noe med en gang man legger seg ned. Med erfaring i Alexanderteknikk kan du få mye ut av det å bare legge deg ned et par minutter. Nybegynnere trenger lengre tid. Ofte trenger man noen minutter på falle til ro. Og enda noen minutter før du begynner å gi slipp på de spenningene du bruker for å holde deg oppreist, og som du kanskje fortsatt holder på av gammel vane.

Når vi er oppreist blir noe av væsken i mellomvirvelskivene i ryggsøylen presset ut. Væsken kommer tilbake når vi legger oss ned, derfor er vi høyere om morgenen enn om kvelden. Skivene har lite av blodårer så denne utskiftningen av væske er naturlig sirkulasjon. Antagelig må du ligge 20 minutter før mellomvirvelskivene får tilbake væske i noen grad. Å legge seg ned i løpet av dagen kan derfor være sunt for ryggsøyla. (Men er ikke alt ryggen din trenger. Å bevege seg er sannsynligvis enda viktigere for væskekretsløpet i mellomvirvelskivene. Å sitte stille er det verste du gjør).

Om du ligger lengre enn 30 minutter er det ikke sikkert at det skjer noe særlig mer av positive endringer. Da er det bedre å heller legge seg ned flere ganger i løpet av en dag.

Det er en god idé å legge seg ned hver dag. Hver gang du legger deg ned i aktiv hvilestilling gir du litt slipp på ditt vante spenningsmønster. Fordi ryggsøyla er helt avlastet og hodet og nakken i nøytral stilling oppnår du helt automatisk en bedre organisering av muskelskjelett-systemet.

Legger du deg ned regelmessig vil endringene bygge seg opp over tid. Jeg har sett håpløst anspente mennesker dramatisk forandret etter 2-3 uker kun ved å legge seg ned daglig i aktiv hvilestilling. Å legge seg ned i aktiv hvilestilling er så enkelt og effektivt at det er synd å ikke benytte seg av det.

Når noen begynner å ta timer i Alexanderteknikk er det å legge seg ned i aktiv hvilestilling noe av det første de får i «lekse». Men før de skjønner hvor nyttig det er kan de lett glemme å gjøre det i løpet av dagen. Derfor er det lurt å la aktiv hvilestilling bli en rutine. Det er lettere å få det til om du gjør det til en fast tid på dagen.

Hver tid på døgnet har sine fordeler. Å legge seg ned om morgenen kan være spesielt effektivt fordi du allerede er relativt avspent. Du får god forberedelse til dagens gjøremål. Om du gjør det midt på dagen får du en effektiv pause og er mer opplagt til å fortsette jobben etterpå. Det samme gjelder om du legger deg ned noen minutter når du kommer hjem fra jobb. Noen minutter på ryggen gjør at du er oppfrisket til resten av dagen. Noen liker også å legge seg ned på kvelden. Du får roet deg ned og faller kanskje lettere i søvn etterpå.

Alle har tid til å legge seg ned en gang i løpet av dagen, men for noen kan det være vanskelig å få det til av praktiske grunner. Særlig de som har små barn å passe på. Hvis de har hund i tillegg kan det være vanskelig å finne ro og fred, så det kan kreve litt planlegging og organisering å få det til. Du må ha et sted å legge deg ned som egner seg, og få være uforstyrret ei stund.

Jeg tror at for mennesker som har en hektisk hverdag er det viktig å få slike "åpninger" i timeplanen der de bare har oppmerksomhet om seg selv. Noen føler kanskje det er egoistisk, men vi må først ta vare på oss selv om vi skal fungere overfor andre. Når du begynner å lære Alexanderteknikken kan det å ta tid til seg selv også være viktig for læringsprosessen. Dessuten – å ta vare på seg selv er hva Alexanderteknikken handler om.

Mens du ligger der

Det er en god ide å bruke minst mulig krefter på bevegelsene du gjør når du legger deg ned slik at du er «klar» med en gang. Når du først har kommet i posisjon skal du helst ikke korrigere for mye. Om du etterhvert føler at kroppen er asymmetrisk kan det være tegn på hvordan din vanemessige bruk av kroppen er. Verdt å legge merke til.

Kurvene i nakke og rygg vil rette seg ut noe når du ligger slik, så en korreksjon det kan være ok å gjøre er å flytte bøkene litt lengre vekk fra kroppen. Press for all del ikke korsryggen eller skuldre ned mot underlaget! Du skaper bare problemer for det selv ved å rette ut kurvene i ryggen mer enn sunt er. Unngå også at du ubevisst presser hodet eller andre deler av kroppen ned mot underlaget. Det gir en falsk følelse av at du slapper av og blir tyngre.

Målet når du ligger i aktiv hvilestilling er å gjøre minst mulig. Posisjonen inviterer til bedre organisering av muskelskjelett-systemet, noe som skjer helt av seg selv ved hjelp av tyngdekraften. Hvis vi har unødvendige spenninger er det noe vi «gjør». Å slutte å gjøre noe er alt vi behøver å gjøre for å gi slipp på spenningene. Så enkelt er det.

Når du tar timer i Alexanderteknikk lærer du etterhvert hvordan du skal bruke tankene mer aktivt mens du ligger der. Til å begynne med er det viktigste å legge seg ned regelmessig og la forandringer skje av seg selv. Ideelt skal du være våken og oppmerksom underveis, men du kan også bruke denne hvilestillingen når du lytter til musikk eller radio.

Når du har ligget en stund og skal opp igjen er det fint om du er like rolig og oppmerksom som når du la deg ned. Du har gitt slipp på en del unødvendig spenning og vil ikke at de skal komme tilbake sånn med en gang. Det er fint å bevege seg litt etterpå i en mer avspent tilstand.

Avspenning og aktiv hvile

Jeg har i dette blogginnlegget skrevet om aktiv hvilestilling som en form for avspenningsøvelse. Avspenningsøvelser har sin verdi, men har begrenset praktisk nytte. Vi trenger muskelspenning for å gjøre bevegelser. Selv gjorde jeg avspenningsøvelser så og si daglig i sju år før som en del av fiolinøving før jeg begynte med Alexanderteknikk. Jeg vet hva jeg snakker om.

Når det er sagt er aktiv hvilestilling et godt alternativ til autogen trening og andre avspenningsøvelser. I aktiv hvilestilling får muskulaturen mer optimal hvilelengde samtidig som du unngår kollaps. Du får bedre organisering av muskel-skjelett-systemet kombinert med avspenning. Du oppnår også en tilstand som ikke er helt slapp siden beina må balansere, og som derfor er bedre egnet som forberedelse til aktivitet. 

Jeg er sikker på at jeg hadde fått mye bedre utbytte av de minuttene jeg daglig brukte til avspenningsøvelser i forbindelse med fiolinøving om jeg hadde lagt meg ned i aktiv hvilestilling.

Konstruktiv hvile 

Du trenger ikke gjøre aktiv hvile for å lære Alexanderteknikken. Noen gjør et poeng av å klare seg uten. De ser det som litt for «billig» måte å få resultater på, men siden det er så enkelt- hvorfor ikke dra nytte av det?

Aktiv hvilestilling er mye mer enn en avspenningsøvelse. For oss som driver med Alexanderteknikk er det også en øveposisjon, en mulighet til å øve på alexanderteknikk-tenkning. Det er ikke uten grunn at den også kalles «konstruktiv» hvilestilling. Det er først når du har lært å tenke Alexanderteknikk at du får fullt utbytte av aktiv hvileposisjon.

Hvordan du kan utnytte aktiv hvilestilling enda mer ved hjelp av Alexanderteknikken skal jeg skrive om en annen gang. Kanskje allerede neste uke, så følg med!

Relaterte blogginnlegg:

Gratis julegave

Lenker

Informasjonsark om aktiv hvilestilling som du kan laste ned (pdf-fil): www.alexanderinfo.no/aktiv_hvile.pdf

Netttside med mye stoff om aktiv hvilestilling: 

www.constructiverest.info 

Smartphone-trikset

Jeg tenker av og til på hvordan verden var før mobiltelefonen. Hva vi brukte tiden til? Hva gjorde vi når vi ventet på toget? Bare stod der liksom? Med en smarttelefon har du hele verden i lomma. Fristende å ta den opp for å følge med i hva som skjer.

Mobiltelefon gjør noe med oss. Som Alexanderteknikk-lærer ser jeg det hver dag – mennesker i deformerte posisjoner, krøllet sammen rundt en smarttelefon eller ipad. Det kan ikke være sunt i lengden. Når du ser noen i en slik posisjon, så kan du være ganske sikker på at de ikke er klar over selv hva de gjør. Det føles sikkert helt naturlig.

Hva gjør du?

Her er noe du kan prøve ut for å øke bevisstheten:

En gang du har holdt på med smarttelefon/nettbrett ei stund og blir oppmerksom på at du er i en mindre enn ideell posisjon, stopp helt opp, ikke gjør noe. Så, samtidig som du forsøker å endre posisjon minst mulig, legg fra deg telefon/nettbrett og bare vær i posisjonen ei stund. Opplev hvordan denne posisjonen føles uten skjermdingsen. Er dette en posisjon du ville inntatt frivillig?

Kanskje er posisjonen ok, kanskje ikke. Poenget er at uten mobilen vil posisjonen kunne føles annerledes. Mobilen er en stimulus som får oss til å gjøre ting for å tilpasse oss den. Vi gjør ting vi tror vi må gjøre for å håndtere den. Sålenge vi bare reagerer ubevisst på denne stimulusen kan det være vanskelig å være bevisst på hva vi egentlig gjør.

På nettet finner du mange artikler om Alexander teknikk og bruk av mobil/pc/nettbrett som forklarer hvordan du skal sitte, bruke hender og øyne etc. Alt dette er vel og bra, men de glemmer det aller viktigste: at alt vi gjør er reaksjoner på stimuli. Selvfølgelig skal vi tenke på å ha lengde og bredde i kroppen, bevegelighet, ha «fri» nakke og støtte fra underlaget. Men årsaken til at vi gjør det vi gjør har med måten vi reagerer på, enten stimuli kommer innenfra eller utenfra. Uten at vi reagerer annerledes på stimuli har vi ikke endret noen ting. Dette er kjernen i Alexanderteknikken.

Hvis vi er bevisste på vår reaksjonsmåte kan vi ha et valg om hvordan vi reagerer. For det første forholder vi oss da til roten til problemet, for det andre kan vi oppdage at utfordringen er den samme om stimulusen er en smarttelefon, stolen, tannbørsten, trafikken eller bikkja til naboen.

Uansett stimulus kan vi som utgangspunkt møte det med «lengde og bredde» i kroppen og håndtere det på en konstruktiv måte. Stimuli kan vi nemlig ikke gjøre noe med, men vi kan ha et valg når det gjelder hvordan vi reagerer.

Det spesielle med mobilen er at den er en nærmest konstant stimulus, som veldig mange forholder seg til på en forferdelig dårlig måte, både når det gjelder tidsbruk og når det gjelder fysiologisk organisering (les: «kroppsholdning»). Fjerner du mobilen/stimulus slik jeg foreslo kan du oppdage hva slags innvirkning det har. Trikset er lettest å gjennomføre om du har noen andre til å ta vekk mobilen/nettbrettet et øyeblikk.

Mobilen har forandret våre liv, men vi bør ha et valg om hvordan vi lar den forandrer våre liv.

Relaterte blogginnlegg

PC-arbeid
Nei

Å lære av andres feil

Selvhjelpsmetode

Alexanderteknikken er en selvhjelpsmetode. Teknikken er noe du lærer for å kunne hjelpe deg selv. Hvor mye hjelp du får av teknikken avhenger av hvor godt du lærer den.

Å lære noe krever tid. Jo flere timer du har, jo mer lærer du. Det er innlysende. Har du bare noen få timer i Alexanderteknikk, får du noen tips som du kan ha stor nytte av, men for virkelig å lære teknikken trenger du flere timer. Alexanderteknikken er en ferdighet. Du kan sammenligne det med å lære å kjøre bil. 20-30 timer er normalt. Du kan fortsette å ta timer så lenge du vil, eller komme tilbake etter en stund, for å et enda mer solid fundament.

Men et tilstrekkelig antall timer er ikke nok i seg selv. Innholdet i timen er også avgjørende. De grunnleggende elementene i Alexanderteknikken må være med, og må gjennomgås på en måte som passer din læringsstil. Timene bør også inneholde utprøving av teknikken i aktiviteter som er aktuelle for deg. Vanlige aktiviteter som å stå, gå og sitte gjelder alle. I tillegg bør du få prøvd ut Alexanderteknikken i noe som du har spesiell interesse av, og hvor Alexanderteknikken kan være til hjelp.

Hvis du har veldig mange timer der læreren bruker hendene sine aktivt skjer det mange forandringer i kroppen, forandringer som kan vare lenge, og som du kan «flyte på». Teknikken går liksom av seg selv. Men i det lange løp er det avgjørende at du bruker det du har lært utenom timene. Hvis du ikke benytter deg av Alexanderteknikken utenom timene er den ingen «selvhjelpsmetode».

Den enkleste måten du kan hjelpe deg selv på er å regelmessig bruke «aktiv hvilestilling» eller «semisupine». Du gir deg tid til å komme tilbake til en nøytral tilstand, der du ikke gjør noe. Endringer skje av seg selv. Du får mer «lengde og bredde» i kroppen.

Hvis du ligger i aktiv hvilestilling regelmessig over tid, vil positive endringer bygge seg opp gradvis. Men bare «aktiv hvile» er heller ikke nok i seg selv, (selv om det kan være utrolig velgjørende, og noe som hele befolkningen skulle gjøre hver dag som en helt selvfølgelig ting). Det er bruken av Alexanderteknikken i dine daglige aktiviteter som vil avgjøre om du fortsetter utviklingen på egen hånd når du ikke lenger tar timer.

Når du jobber på egen hånd kan det lønne seg å velge ut en eller to aktiviteter å prøve ut teknikken i. Om du forsøker å bruke teknikken «hele tiden» er det lett å miste fokus og glemme hele greia, så det er bedre å ta et valg. Når du får taket på å bruke teknikken på en god måte i én aktivitet er det lettere å overføre det du kan til andre aktiviteter. Jo mer du bruker Alexanderteknikken, jo bedre blir du til å dra nytte av den, og jo mer blir det en selvhjelpsmetode for deg.

Relaterte blogginnlegg:

Bedring

Kjøretimer

Automatisk Alexanderteknikk