Alexanderteknikken har mye til felles med musikk. Jeg har tidligere skrevet om hvordan det å lære Alexanderteknikk kan ligne det å lære å spille et instrument.
Det er også andre likheter. En kollega i Nederland, som også er fiolinist og Alexander-lærer, sa det slik i et intervju:
The Alexander Technisque is like music. If you don’t play it, it can’t be heard … and it as to be put into practice, integrated and remembered over and over again to really enjoy its full potential (Kleinman 2021, s.19).
Alexanderteknikken er noe vi bruker i praksis. Hvis vi ikke benytter oss av teknikken har vi heller ikke full nytte av den.
Til å begynne med er det ikke alltid lett å huske at vi (alltid) har muligheten. Musikere øver hver dag, og som jeg var inne på i et tidligere blogginnlegg er det nyttig å øve Alexanderteknikk litt hver dag også. Noe som kan være spesielt nyttig er å øve på å tenke retning. Jeg leste nylig ei introduksjonsbok hvor det stod følgende historie om en Alexanderteknikk-elev:
She decided that when she got up in the mornings, she would continue with her usual activities, but for just five minutes every day she would project her directions without attempting to ‘‘do’’ them. Sometimes she would simply lie in bed and project her directions. Sometimes she would exercise. Sometimes she would put in a load of laundry. The nature of her activity wasn’t important. What was important was that she made a deal with herself that, whatever she did, for at least a short period of time, every day, she would give herself directions ... She figured that ... if she did it in the mornings, her obligation would be satisfied early and she wouldn’t have to feel guilty if she didn’t ‘‘think’’ for the rest of the day.
When she started this experiment, she did have trouble projecting her orders for five whole minutes at a time. She would become distracted or bored or just plain tired of ‘‘thinking’’ in this way. As the days and weeks passed while she continued her practice every morning, however, she noticed that she had developed another problem: she couldn’t stop thinking this way after just five minutes.
As time passed, she noticed she was getting more and more done when she first got up. The quality of her work was improving. And, every time she looked at the clock to see how much of the required five minutes was left, she found that she had already exceeded them – often by large amounts of time. More to the point, she found it harder and harder not to ‘‘think’’ in this way at other times as well. (Weed 2004, s.119).
Du kommer langt med litt øvelse.
En annen parallell mellom AT og musikk er at det er mye enklere å lære å spille når du får hjelp av en lærer. Alle kan lære seg selv å spille litt på egen hånd. Men du kommer mye lengre med profesjonell instruksjon. En lærer kan la deg høre hvordan det kan låte og veilede deg til å oppnå klangen du ønsker.
En lærer er enda viktigere i Alexanderteknikken. Teknikken endrer helt grunnleggende vaner og du kan ikke på forhånd vite hvordan det vil «låte». Vi er så blind for disse vanene at vi ikke er klar over dem. Du kan kjenne effekten gjennom anspenthet og smerter i nakke, skuldre, rygg eller andre steder. En Alexanderteknikk-lærer vil kunne gi deg opplevelse og erfaring med hvordan livet kan være uten disse vanene. Og enda viktigere - veilede deg i hvordan du mestrer dem på egen hånd.
Det er først når du tar Alexanderteknikken i bruk at du får virkelig nytte av den. Med Alexanderteknikken fjerner du det som skurrer slik at du oppnår mer harmoni i dagliglivet.
Relaterte blogginnlegg
Litteratur
Kleinman, Judith. 2021. «The Developing Self Interview», Statnews September 2021, Vol II issue 3, s.16-19.
Weed, Donald L. 2004 (1990). What You Think is What You Get. ITM Publications.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar