20 år

I disse dager er det 20 år siden jeg gav mine første timer som Alexanderteknikk-lærer. Et par måneder tidligere hadde jeg flyttet tilbake fra England etter å ha fullført tre års utdanning.

Jeg hadde allerede gitt noen korte timer til folk jeg kjente. Det var viktig å holde «hands-on»-ferdighetene ved like. Da jeg begynte for alvor var min første betalende elev en venn. Han fikk time til en veldig god pris. Litt etter litt kom flere elever. Mange av de første elevene hadde musikerbakgrunn, Det kan ha å gjøre med at jeg er selv utdannet musiker. Etter hvert kom det flere mennesker med vanlige problemer som rygg- og nakkesmerter. Etter et halvt års tid var jeg godt i gang med undervisningen.

Undervisningen

Utdanningen i England hadde gitt meg et godt grunnlag for å bruke hendene i undervisningen. Jeg hadde gode rutiner og var trygg på det jeg gjorde. Det gav utgangspunkt for utvikling. Bruken av hendene er noe som utvikler seg hele tiden. Selv om jeg tilsynelatende gjør mye av de samme tingene som jeg gjorde for 20 år siden har berøringen fått nye dimensjoner. Jeg både kjenner mer, forstår mer og kan gjøre mer.

Å undervise Alexanderteknikk er mer enn å bruke hendene. Vi må forklare og kommunisere verbalt også. Da jeg var ferdig utdannet hadde alt jeg hadde lært av Alexanderteknikk foregått på engelsk. Nå måtte jeg finne en måte å forklare på norsk, på en god måte. Jeg tror det gikk et år eller to før jeg begynte å få taket på det. Senere begynte jeg å skrive denne bloggen, som har gitt god trening i å formulere idéene i Alexanderteknikken.

Min utdanning var svært tradisjonell, med stor vekt på det som kalles «stolarbeid» som nesten utelukkende dreier seg om at eleven reiser seg og setter seg. Dette er enkle og nyttige bevegelser å bruke i undervisningen. Etter som årene har gått har jeg fått mer og mer erfaring i å anvende andre bevegelser og aktiviteter. Jeg har funnet ut at det er best om eleven selv foreslår en aktivitet han eller hun er interessert i å jobbe med. Alt kan brukes. Jeg har jobbet med alt fra yoga til bleieskift, kampsport og meditasjon, sjonglering og strikking; og spill på alle mulige slags musikkinstrumenter, inkludert klokkespillet i Oslo rådhus.

Jeg tror og håper at jeg etter 20 år er blitt bedre til å tilpasse undervisningen til eleven, og til å lytte til eleven. Den største feilen ferske alexanderlærere gjør er å prøv å forklare for mye. Ofte er det bedre om eleven kan finne ting ut på egen hånd, og at jeg som lærer legger til rette for eksperimentering. Samtidig tror jeg at jeg er blitt flinkere til å svare på spørsmål. Vi alexanderlærere har rykte på oss for å være nærmest mystiske fordi svarene kan bli vage. Det tror jeg kommer av at vi gjerne vil gi et så grundig og korrekt svar som mulig. Men i undervisningssammenheng er det enkle absolutt det beste. Jeg tror jeg er blitt flinkere til å gjøre ting enkelt.

Å undervise betyr å lære. Å ha undervist Alexanderteknikken i 20 år har gjort at jeg har lært mye. Jeg kan ikke tenke tilbake på de 20 årene uten å føle takknemlighet overfor alle elevene som har gjort meg til en bedre Alexanderteknikk-lærer. Jeg ser fram til å lære mer de neste 20 årene.

Relaterte blogginnlegg

10 år