Tung eller lett

Altfor ofte fører avspenning til kollaps. Det er fordi å kollapse er den enkleste måten å oppnå en følelse av avspenning på. Jeg skrev forrige gang at Alexanderteknikken gir avspenning på en annen måte. Det jeg ikke nevnte var at Alexanderteknikken også gir en annen følelse. 

Tung

Å være avspent forbinder vi med å være tung og slapp. Det er naturlig. Hvis du gir slipp på all spenning blir kroppen tung og slapp. Avspenningsteknikker fokuserer derfor på å oppnå denne følelsen. 

Jeg kjenner følelsen veldig godt. Jeg gjorde avspenningsøvelser daglig i mange år. Øvelsene gikk ut på å stramme muskler for så å gi slipp på spenningene. Dette kalles progressiv avspenning. Jeg lærte det på et sommerkurs for strykere. Siden brukte jeg øvelsene daglig når jeg øvde fiolin. Etter hvert ble jeg nærmest avhengig av å oppnå følelsen av avspenthet for å kunne begynne å øve.

Følelsen varte ikke lenge. Så snart jeg tok opp instrumentet kom spenningene tilbake. Det var ikke før jeg begynte å ta timer i Alexanderteknikk at jeg begynte å forstå hvordan jeg kunne bevege meg fri for unødvendig spenning. I løpet av de første Alexanderteknikk-timene innså jeg at jeg var fryktelig anspent på tross av å ha gjort avspenningsøvelser i årevis, og jeg fikk oppleve avspenning på en helt annen måte.

Lett

I Alexanderteknikken kommer avspenningen indirekte som følge av bedre koordinering av muskelskjelettsystemet. Ofte er det slik at vi bruker ekstra muskelspenning fordi noen muskler gjør jobben som andre muskler er bedre skikket til å gjøre. Når muskelbruken organiseres på en bedre måte forsvinner behovet for ekstra spenning.

Enkelt forklart presser unødvendig muskelspenning kroppen sammen og gjør det tyngre å bevege seg. Gi slipp på spenningen og bevegelse blir lettere. Det var dette jeg opplevde i mine første Alexanderteknikk-timer.

Sammenpressingen av kroppen går spesielt ut over ryggsøyla. Vi kan tenke oss at når denne spenningen slippes og nakke og ryggsøyle ikke lenger er komprimert får du en følelse av letthet i kroppen. Det blir lettere å holde seg oppreist. Du kan få følelsen av å sveve (Jones 1996, Jones 1998). Kanskje kan dette være noe lignende «Kohnstamm-fenomenet».

Vi mennesker utviklet oss til å bevege oss effektivt. Å føle seg tung er ikke forenlig med effektiv bevegelse. En balansert kropp føles lett. Du forstår forskjellen mellom tung og avslappet, og lett og balansert om du noen gang har holdt et barn når det sover og når det er våkent. Et våkent barn balanserer og kan oppleves som lettere.

Relativ sanseopplevelse

Opplevelsen av letthet er ikke målet med Alexanderteknikken, snarere en bivirkning. Et av målene med Alexanderteknikken kan sies å være å kunne sanse mer og riktigere (Alexander 2004). Mange er ikke i stand til å registrere hvor anspente de faktisk er. Er du anspent og føler deg anspent betyr det at systemet fungerer slik det skal.

Men vi kan også si at målet i Alexanderteknikken er å bruke bare det som er nødvendig av spenning. Noen ganger er mye muskelspenning nødvendig, og da vil du ikke nødvendigvis føle deg «avspent». Å ha følelsen av avspenning som mål er ikke alltid hensiktsmessig.

Sansene våre er relative. Det betyr at du føler mest avspenning om du på forhånd er veldig anspent. Det er kanskje en av grunnene til at «progressiv avspenning» som jeg fortalte om går ut på å stramme musklene for så å slappe av.

Alexanderteknikken gir mer dynamisk muskelspenning. Det betyr at du ikke holder på spenningen unødig og kan være relativt avspent når det er naturlig. Dette er tilstanden du ønsker. Men hvis du er avspent til vanlig betyr det mindre spenning å gi slipp på, og dermed får du mindre opplevelse av avspenning.

Hvis du derimot går rundt med mye spenninger, og klarer å gi slipp dem, da kan du få en stor opplevelse av avspenning. Graden av følelse av avspenning er dermed avhengig av at du er anspent på forhånd, og det er er en tilstand du ikke ønsker å være i. Å ha et stadig behov for å oppnå følelsen av stor og «dyp» avspenning er et symptom på at ting ikke er som de burde være. Avspenning vil aldri løse problemet.

Undervisningen

Når avspenning er et mål i seg selv kan det noen ganger bli et hinder i Alexanderteknikk-timene. Vanligvis vil det gi seg utslag i at eleven prøver å gjøre seg tung, og eleven kollapser.

Når eleven er oppreist og i bevegelse er det som oftest mulig å engasjere elevens tanker på en konstruktiv måte som motvirker kollaps. Men om eleven ligger på benken i løpet av timen avsløres ønsket om å bli «tung og slapp». Situasjonen innbyr til avspenning, og eleven tror gjerne at han/hun må gjøre noe ekstra for å oppnå avspenningen.

Noe av poenget med å ligge på benken er å øve på å ikke gjøre noe. Å «slappe av» er alt for ofte en aktivitet, noe eleven gjør. Det eleven vil gjøre er å presse kroppen mot underlaget. Dette er en konsekvens av å ville bli «tung». Tendensen er så subtil at eleven vanligvis ikke i stand til å registrere den selv. Kontakten med underlaget vil kjennes ut til å øke, eleven oppnår ønsket effekt og tror at alt er i den skjønneste orden. Like galt kan det gå om eleven allerede har erfaring i Alexanderteknikken og har ønske om å føle seg «lett».

Enten eleven ønsker å bli tung eller lett går begge deler går ut på å oppnå følelsen direkte. Det er en dårlig strategi. Sanseopplevelser er noe som alltid kommer etterpå. Du kan aldri vite helt sikkert på forhånd hvordan noe kommer til å føles. Lar du forventet sanseopplevelse styre handlingen vil 

du være mindre i stand til å registrere hva som faktisk skjer, og du vil neppe oppnå å gjøre ting på en ny måte.

Hva skal så eleven gjøre?

For å sette det på spissen: eleven må drite i følelsen av avspenning. Eleven bør i stedet fokusere på sine egne reaksjoner. Ved å gi seg selv valget om ikke å reagere får eleven kontroll og muligheten til å la være å spenne seg.

Det skal mer til for å omorganisere muskelskjelettsystemet og oppnå en følelse av letthet. Men om eleven lar være å forsøke å oppnå en bestemt følelse og heller gir seg selv muligheten til ikke å gjøre noe, er det et skritt i riktig retning. 

Relaterte blogginnlegg

Alternativ avspenning 

Ikke ta det så tungt 

 

Litteratur

Jones, Frank Pierce.1996. Freedom to Change The Development and Science of the Alexander Technique. Mouritz.

Jones, Frank Pierce. 1998. Collected writings on the Alexander technique. Alexander Technique Archives, Inc.

Alternativ avspenning

Vi kan alle bli slitne og stressa. Alle ønsker å kunne slappe av. Den mest brukte metoden beskrev en kollega av meg som «sofa, pizza, TV». Metoden virker, men den fører til kollaps.

Folk flest forbinder «slappe av» med kollaps, og det er et problem. De tar med seg denne måten å bruke kroppen på ellers også, når de står, sitter og går. Dette merker jeg godt når noen kommer for å ha time i Alexanderteknikk.

Å bevege seg fungerer ikke så bra om du kollapser. Du beveger deg tyngre, blir mer sliten, og mer stressa. Og så trenger du enda mer å «slappe av».

Alexanderteknikken er en metode for å slappe av uten å kollapse. Hvordan fungerer det?

Stoppe

Stressa mennesker har vanskelig for stoppe. Å gjøre ingenting er en utfordring. Det betyr at de mangler et nøytralt utgangspunkt for å kunne bevege seg og gjøre ting på en ny måte. Alt går i samme dur som før.

En måte vi jobber med dette på i en Alexanderteknikk-time er at læreren beveger elevens kropp. Elevens oppgave er å ikke hjelpe til. Det kan være lettere sagt enn gjort. Om eleven har intensjon om å «slappe av» og kollapser blir eleven tung og vanskelig å flytte på. Å ikke gjøre noe kan være noe helt annet enn å «slappe av»!

Tenke retning

Når eleven er i stand til å ikke gjøre noe får han/hun mulighet og ro til å tenke. Det vi tenker er retning. Vi former en intensjon om retning i kroppen. I praksis kan dette være en form for avspenning, men avspenning som følger kroppens struktur. Å tenke retning betyr å ønske lengde og bredde i kroppen. For mye spenning presser kroppen sammen. Å ønske lengde og bredde, ekspansjon, gjør at du strammer mindre, men uten å kollapse.

Retningen for hodet har stor innflytelse og er alltid med. Kroppens kontaktpunkter med bakken er med som referansepunkter, men i motsetning til vanlig måte å tenke på tenker vi ikke ned men opp. Du kan jo ikke komme lenger ned i bakken.

Det geniale med denne måten å tenke på er at du kan bruke den enten du er i ro, ligger på sofaen, spiser pizza og ser TV, eller om du er i bevegelse.

Oppmerksom og dynamisk

Å bruke Alexanderteknikken i bevegelse innebærer å ha litt oppmerksomhet om deg selv når du er i aktivitet. Å ha oppmerksomhet om dine viljestyrte bevegelser samler tankene og kan virke avstressende i seg selv.

Du får også bedre kvalitet på bevegelsene ved at du bare bruker det som er nødvendig av spenning. Dette har å gjøre med at Alexanderteknikken fører til mer dynamisk regulering av muskelspenning.

Preventiv og indirekte

Alexanderteknikken kan brukes som en avspenningsmetode. Men den store fordelen med teknikken er at den først og fremst er preventiv. Unngår du unødvendige muskelspenninger reduserer du behovet for å slappe av.

Den andre store forskjellen er en indirekte framgangsmåte. Årsaken til at å «slappe av» fører til kollaps er at hensikten er å oppnå følelsen av avspenning. Å kollapse er raskeste måten å oppnå følelsen på, men altså ikke den beste.

Du oppnår avspenning med Alexanderteknikken gjennom å bevege deg bedre. Dette er ikke forenlig med kollaps. Når du lærer Alexanderteknikk kan det hende du må fokusere mindre på å oppnå følelsen av avspenning og mer på hva du faktisk gjør.

Relaterte blogginnlegg

Avspenning 

Lenker 

Cacciatore TW, Gurfinkel VS Horak FB Cordo PJ, Ames KE. Increased dynamic regulation of postural tone through Alexander Technique training. Hum Mov Sci. 2011;30(1):74-89.