Fysisk eller mental

Jeg ble spurt nylig om Alexanderteknikken var «fysisk eller mental». Jeg svarte at Alexanderteknikken først og fremst er mental. Min bror som også var tilstede foreslo «mindfulness in activity», noe som er en god beskrivelse.

Når du først blir kjent med Alexanderteknikken kan du få inntrykk av at den handler om det «fysiske». Det er mye snakk om bevegelse, balanse og muskelspenning, og når vi underviser bruker vi berøring.

Men alle handlinger skjer som en følge av et ønske eller impuls til handling, altså noe som vi vil betegne som «mentalt». Når vi blir bevisst impulsen til handling kan vi velge å la handlingen skje, eller vi kan velge å la være (inhibition). I begge tilfeller har vi en intensjon om å ha lengde og bredde i kroppen (direction). Alexanderteknikken foregår på et mentalt plan, i prosessen fra tanke til handling.

Spørsmålet om Alexanderteknikken er fysisk eller mental avslører hvordan vi har laget et kunstig skille mellom tenkning og det kroppslige. Vi ser handlingen men glemmer at det må ligge et minimum av mental aktivitet til grunn, selv om denne i stor grad er ubevisst. Problemet forsterkes hvis vi begrenser oppfatningen om hva som menes med å tenke til det å abstrahere, intellektualisere eller fantasere. Etter min erfaring er dette et generelt problem i vårt samfunn, og sannsynligvis et resultat av hva vi legger vekt på i skole og utdanning.

Tenkningen i Alexanderteknikken er praktisk og konkret tilstedeværelse. Inntil det nylig ble populært med «mindfulness» har ikke denne formen for tenkning hatt særlig høy status. Unntaket finnes blant de som driver med meditasjon. Selv når jeg har hatt foredrag og introduksjonskurs for musikere har jeg fått spørsmålet: men er jeg nødt til å tenke på dette hele tiden? Som om idealet er å være bevisstløs.

Når bevegelser skal gjøres på en ny måte kreves det større oppmerksomhet enn om den utføres automatisk. Det gjelder alle aktiviteter, også når du er i ferd med å lære Alexanderteknikken. Det finnes ingen vei utenom fordi det handler om bevisst læring. Kanskje derfor det heter «paying attention» på engelsk. Læring koster.

Når du har lært Alexanderteknikken godt nok til å bruke den i praksis er det veldig lite som skal til av oppmerksomt nærvær for å bruke den. Problemer oppstår om du overfokuserer og gjør det vanskeligere enn det er.

De fleste begynner å ta timer i Alexanderteknikk på grunn av ett eller annet «fysisk» problem. Det kan være kroppsholdning, muskelspenninger, smerter eller bevegelsesutfordringer. «Fysiske» problemer forsøkes vanligvis løst med fysiske virkemidler som trening eller behandling. Men om problemene forårsakes av noe du gjør nytter det ikke å gjøre mer uten å gjøre noe annerledes. Å gjøre noe annerledes krever ny tenkning, ganske enkelt fordi musklene styres av signaler i nervesystemet.

Men så har vi det dilemma at vi oppfatter, tolker og forstår verden gjennom kroppen og sansene. Tankene er ikke uavhengige av det fysiske. Endringen i tenkning som vi er ute etter kan være utenfor forestillingsevnen. Det er her det fysiske aspektet i Alexanderteknikk-timene kommer inn. Veiledningen du får gjennom lærerens hender.

Ny opplevelse gir mulighet for nye måter å tenke på. Måten vi tenker på er konkret og praktisk oppmerksomhet, som inkluderer kroppen. Hvilken annen måte kan vi være tilstede på?

Spørsmålet om Alexanderteknikken er fysisk eller mental er egentlig umulig å svare på.
Hvis jeg må velge ville si at Alexanderteknikken først og fremst er en form for mental ferdighet, men som du kanskje skjønner er det ikke enten eller. Alexanderteknikken handler om hvordan vi bruker oss selv i aktivitet. Når vi er i aktivitet er det umulig å skille mellom det fysiske og mentale. Det ene kan ikke eksistere uten det andre.

Relaterte blogginnlegg
Nei
Alexanders plan

Lengde og bredde

Vi Alexanderteknikk-lærere kan snakke i det vide og brede om «lengde og bredde», men hva betyr det egentlig?

Å ha lengde og bredde innebærer å gi slipp på unødvendige muskelspenninger. Spenninger vi går og holder på, som vi holder oss fast med, som stopper oss, holder oss tilbake, trykker oss ned og gjør oss mindre enn vi er.

Å være «lang og bred» er en strategi for å møte impulser til handling slik at mekanismene for balanse og bevegelse fungerer uforstyrret. Muskel-skjelettsystemet fungerer optimalt og bevegelsene blir frie og effektive.

Å tenke «lengde og bredde» endrer forutsetningene for bevegelse og dermed forutsetninger for vanemessige reaksjoner. Et steg på veien mot å bli kvitt uvaner.

Lengde og bredde er en strategi for å møte utfordringer når vi må bruke kraft, når vi må løfte eller bære tungt. «Lengde og bredde» fordeler arbeidet mest mulig, lar tyngde og kraft gå gjennom kroppen, og lar oss utnytte synergien mellom muskel, sener og skjelett.

Å bevege seg med lengde og bredde løser floker av muskelspenning, lar de riktige musklene aktiveres, får ting til å falle på plass, og løser problemer som kan forårsake nakke-, skulder- og ryggsmerter.

Lengde og bredde er et hjelpemiddel til å møte smerte, til å akseptere smerte og samtidig la den passere. Gjennom å ha lengde og bredde unngår vi å gjøre situasjonen verre ved å stramme musklene og på lengre sikt skape flere problemer, og kanskje mer smerte.

Lengde og bredde kan være en hjelpe til å møte vanskelige følelser, til å akseptere følelsene og ha rom nok inne i seg til å eie følelsene. Energien fra følelsene kan brukes på en dynamisk og konstruktivt måte i stedet for å kjempe imot.

Å ha lengde og bredde innebærer å ha en åpen kropp og et åpent sinn, for kropp og sinn er ett. Å være åpen betyr å slippe til pusten. Lengde og bredde er forutsetninger for god organisering av pustemekanismene. God pust kan ikke læres. Har du lengde og bredde puster du fritt.


Relaterte blogginnlegg
Ønskeliste
Sceneskrekk
Kraft

Fram og opp

Et av elementene i Alexanderteknikken er å gi mentale beskjeder til seg selv. Den vanlige formuleringen er:
La nakken være fri
slik at hodet kan gå fram og opp
slik at ryggen kan bli lengre og bredere

Om «hodet fram og opp» skriver Alexander:
This is one of the most inadequate and often confusing phrases used as a means of conveying our ideas in words, and it is a dangerous instruction to give to any pupil, unless the teacher first demonstrates his meaning by giving to the pupil, by means of manipulation, the exact experiences involved.*

Når jeg nå våger meg på å forklare hva som menes med «fram og opp» regner jeg med å bli misforstått.

Preventivt
Først og fremst må alle Alexanderteknikkens mentale beskjeder ses på som preventive. Det betyr at «hodet fram og opp» har til hensikt å forhindre at hodet blir trukket bakover og nedover i forhold til nakken. Å dra hodet bakover og ned er den fysiologiske innebygde tendensen mennesker har. Hvis ikke den mentale beskjeden har en preventiv hensikt er den virkningsløs sett fra et Alexanderteknikk-perspektiv.

De mentale beskjedene i Alexanderteknikken kalles «directions» eller «retninger». De er noe du bare tenker, ikke noe du gjør. Men de mentale beskjeden kan gi en observerbar fysisk effekt, og kan forklares ut ifra menneskets anatomi.

Fram
Hodets tyngdepunkt ligger foran hode-nakke-leddet (atlanto-occipital-leddet). Hvis du sovner i sittende stilling vil hodet falle forover. Når vi tenker «la nakken være fri», første del av sekvensen av Alexanderteknikk-«retninger», reduseres spenninger i nakken og hodet vil ha en tendens til å rotere forover. Men vi vil ikke gi slipp på hodet så mye at hodet går fram og ned, derfor kombinerer vi tanken om «fram» med retningen oppover.

Opp
Når spenning i nakken reduseres vil nakken dekomprimeres og på den måten bli «lengre». Det er på den måten en innebygd sammenheng mellom «fri nakke», hodet som har tendens til å rotere forover, og hodets retning oppover.
I tillegg har det framtunge hodet til oppgave med sin vekt å aktivere musklene nedover langs ryggsøyla. Dette er «ekstensor»-muskler, muskler som holder oss oppe. Lar du hodet gjøre denne jobben vil det føles uanstrengt å være oppreist. Vi kan si at tendensen for hodet til å gå «fram og opp» utgjør en del av anti-gravitasjons-mekanismen i kroppen.

Å la hodet gå fram og opp er en nødvendig del av sekvensen av mentale beskjeder eller retninger. Først når dette elementet er med oppstår den gode dynamikken gjennom nakke og rygg. Retningen oppover gjelder ikke bare hodet, men hele kroppen, og det er en direkte sammenheng mellom «hodet fram og opp» og neste ledd i sekvensen av Alexanderteknikk-retninger, «la ryggen bli lengre og bredere».

Fram og opp
Hvis du i utgangspunktet har en anspent nakke og har trukket hodet bakover og ned kan det å la hodet gå «fram og opp» innebære en faktisk bevegelse. Det er avgjørende å skille mellom det å tenke retningen og bevegelsen som finner sted. Fokus må være på den mentale beskjeden. Bevegelsen er bare en effekt som kan finne sted i større eller mindre grad avhengig av utgangssituasjonen.

Naturlig
Tendensen hodet har til å ville gå fram og opp er en naturlig egenskap ved muskel-skjelettsystemet. Andre virveldyr har den samme egenskapen. Når hester for eksempel skal trenes til å bære ryttere har det avgjørende betydning for hestens rygg hvordan hode og nakke brukes. Hestens hode må gå «fram og opp». Frederick Matthias Alexander var  lidenskapelig interessert i hester. Det er ikke utenkelig at han brukte kunnskapen han hadde om hester når han utviklet Alexanderteknikken.

Misforståelser

Når jeg underviser er jeg innledningsvis forsiktig med å snakke om at hodet skal «forover». Det kan så lett misforstås. Jeg legger i begynnelsen mer vekt på å la nakken være fri og ha lengde i kroppen generelt. Istedet kan jeg si noe om hoderetningen indirekte, som for eksempel at hodet skal få lede bevegelsen.

Siden hodet har en naturlig tendens til å ville gå fram og opp er ikke dette noe du nødvendigvis vil føle. Hvis du forsøker på egenhånd og du for eksempel kjenner strekk i nakken gjør du noe feil. Vanlige feil er enten tippe nesa ned så nakken overstrekkes, eller å skyve hode og nakke forover.
Du kan bare registrere indirekte om du tenker riktig. Du kan merke det ved at du puster dypere, bevegelser blir lettere eller at det blir lettere å være oppreist uten at du prøver på det.

Selv de som har tatt timer i Alexanderteknikk kan misforstå «fram og opp». Regn ikke med at du forstår hva det dreier seg om etter å ha lest det jeg har skrevet her. Hvis du vil finne ut hva som egentlig menes med at hodet skal gå fram og opp får du heller komme og ta time hos meg.

*Litteratur:
Alexander, Frederick Matthias, Constructive Conscious Control of the Individual (1923/24) Mouritz 2004 ISBN 0-9543522-6-2

Relaterte blogginnlegg:
Mirakelmekanismen
Utnytt tyngdekraften
Fri nakke 3

Lenker:

Informativt blogginnlegg av Alexanderteknikk-lærer John Hunter

Head forward and up 

Piano eller computer

Å spille piano er lett. Du bare trykker og så kommer det lyd. Å bruke en datamaskin er like enkelt. Bare å trykke.

Nå har jeg provosert alle pianister som leser dette. Men hva med alle dem som sitter og trykker på en datamaskin store deler av arbeidsdagen? Alle kan spille dårlig piano, men for å spille piano godt må du gjøre gode bevegelser. På en datamaskin er det tilstrekkelig å trykke tastene i riktig rekkefølge, kvaliteten på bevegelsene er uten betydning. Med autokorrektur er ikke engang rekkefølgen alltid så viktig.

Jeg arbeider med bevegelseskvalitet både hos pianister og kontorarbeidere. Likhetene og forskjellene er tankevekkende.

En pianist balanserer fritt på pianokrakken og gjør små og store dynamiske bevegelser. En kontorist sitter statisk, ofte sammensunket, og gjør små bevegelser som er ganske monotone av karakter. En pianist jobber bevisst med å forbedre teknikken for å sikre grunnlaget for en lang og sunn karriere. En kontorarbeider har liten eller ingen bevissthet om bevegelsene sine, enda bevegelseskvaliteten kan ha like stor betydning for liv og helse som hos pianisten.

Hos mange kontorarbeidere eksisterer det en nærmest religiøs forestilling om den ultimate ergonomiske løsningen. Den rette stolen, arbeidspulten, tastaturet, musa. Ergonomi er viktig, forbedring av det ergonomiske oppsettet kan være av helt avgjørende betydning for at en arbeidssituasjon skal fungere. Men ergonomi gir bare rammebetingelsene. Du gir ikke en nybegynner et Steinway-flygel og tror at de gode bevegelsene skal komme av seg selv.

Hvordan bruke deg selv bedre når du bruker en datamaskin?

Utvid horisonten. Se deg selv som det viktigste verktøyet når du gjør jobben, og se på bruken av dette «verktøyet» som en ferdighet som alltid kan forbedres.
Grunnlaget for alt du gjør er hvordan du holder deg oppreist i sittende stilling. (Du kan stå også, men siden det vanligste er å sitte tar jeg utgangspunkt i det). Kan du balansere på sitteknutene? For å kunne gjøre det må hofteleddene være frie. For at hofteleddene skal være frie må beina ikke være anspent. Hva gjør du med beina når du bruker datamaskinen? Det har du kanskje ikke tenkt på. Krøller dem under stolen? Forbedringspotensiale der. Å la føttene hvile på bakken er det enkleste.

Større utfordring er det å forbedre alt fra sitteknutene og oppover. Mange sitter veldig langt bak på sitteknutene. Grunnen er at hodet, nakken og skuldrene henger forover. Ryggsøylen får form som bokstaven C. For å få ryggsøylen oppreist må nakken frigjøres slik at forholdet mellom hode og ryggsøyle blir bedre. Her trenger du hjelp av en Alexanderteknikk-lærer.

Forholdet mellom hodet og ryggsøyle påvirkes av hvordan du bruker øynene, hvordan du bruker hender og armer, og til og med av hvilken innstilling du har til arbeidsoppgaven du står overfor. Mange elementer det er aktuelt å jobbe med i en Alexanderteknikk-time.

Hvorfor skal du kunne balansere på sitteknutene uten ryggstøtte? Fordi det gir et veldig godt grunnlag for å kunne sitte på en god og dynamisk måte når du bruker ryggstøtte. Hvis du ikke kan balansere på sitteknutene vil du neppe kunne sitte selv med ryggstøtte uten å kollapse i nakke og rygg.

Å sitte med ryggstøtte er vesentlig forskjellig fra å sitte uten. Det er også en ferdighet som må mestres. Når vi jobber foran en datamaskin har vi ofte arbeidsoppgaver å utføre som gjør beslag på store deler av vår tenke- og oppmerksomhetsevne. Det blir færre resurser igjen til å mestre balanse. Å bruke ryggstøtte kan noen ganger være hensiktsmessig.

Selv bruker jeg aldri ryggstøtte når jeg sitter og skriver. Det blir for statisk. Det hender jeg bruker ryggstøtte hvis jeg bare skal sitte og lese. Når jeg jobber foran datamaskinen fungerer Alexanderteknikken som et dataprogram som kjører i bakgrunnen, og som er framme i korte glimt der jeg inkluderer meg selv i oppmerksomheten uten å ta oppmerksomheten vekk fra arbeidet. For nybegynnere vil det være lurt å ta oppmerksomheten bort fra arbeidet og blikket vekk fra skjermen. Noen sekunder kan være nok til å «rekalibrere seg» om du vet hvordan du gjør det.

Pianister må frigjøre seg fra å måtte se på hendene for å kunne spille etter noter. På samme måten kan touch-metoden gi fordeler når du bruker datamaskin. Ikke bare behøver du ikke å se på fingrene, hvis du bare skriver tekst behøver du ikke engang å se spå skjermen. Når øynene frigjøres fra skjermen blir det automatisk lettere å være friere i nakke og rygg.

Profesjonelle datamaskinbrukere burde kunne bevege seg like fritt og uanstrengt i forhold til «instrumentet» sitt som pianister. Hvorfor gjør de ikke det? Kanskje det kan være en hjelp å late som om de «spiller»? De hamrer frenetisk løs på tastaturene. Hva om de hadde rytme og puls? Enhver pianist vet at uten rytme er det ikke mulig å spille raskt. Når du har rytme og puls går bevegelsen av seg selv. Hjernen vet hva den skal gjøre, det blir lettere å koordinere bevegelsene.

Hvor kjapt må vi trykke på tastaturet for å jobbe effektivt? En pianist som bare har som mål å trykke raskest mulig på tangentene vil ingen gidde å høre på. Resultatet vil ikke bli bra. Når man skriver på PC kan man la seg friste til å gjøre ting fortest mulig for å bli ferdig med jobben uten å ta seg tid til å gjøre bevegelsene på en god måte. «End-gaining» kalles vi det. Akkurat som ved råkjøring med bil øker sjansen for uhell og feil. Hva er optimal hastighet på tastatur (og mus) uten at det går ut over kvaliteten på bevegelsene?

I lengden lønner det seg å satse på kvalitet. Livet er bevegelse, og gode bevegelser gir et godt liv.


Relaterte blogginnlegg:
PC-arbeid
Vond nakke
Rompa di