(Innlegget forutsetter at du har noe erfaring med Alexanderteknikken)
Alexanderteknikken kan brukes til å forbedre måten du gjør ting på, til å unngå bruk av unødvendig spenning og effektivisere bruken av krefter. Men teknikken kan også brukes til å forbedre det du gjør når du ikke gjør noe. Du kan ta pauser mer effektivt.
Pauser er en nødvendig del av å arbeide. Kvaliteten på ethvert arbeide avhenger at du er våken og opplagt. Uten pauser synker kvaliteten på det du gjør. Uten tilstrekkelig pauser vil du heller ikke kunne holde ut så lenge med oppgaven. Mangel på avbrekk reduserer utholdenheten. Etterhvert vil mangel på pauser gå ut over helsa.
Det er en direkte sammenheng mellom våkenhet og balanse. Min erfaring er at med friere nakke vil du lettere merke når hjernen begynner å skru seg av og du må bruke mer spenning for å holde deg oppreist. Når jeg som musikkstudent begynte å ta timer i Alexanderteknikk førte det til at jeg øvde i kortere perioder om gangen. Jeg ble mer vár for når jeg var sliten og trengte pauser.
Musikere og musikkstudenter vet hvor viktig det er å ta pauser. Ofte av bitter erfaring. Når du er engasjert i musisering er det veldig fristende å bare fortsette og fortsette. Jeg har brukt mange timer av mitt liv på å øve fiolin og vet at en stor del av den tiden var bortkastet. Kvaliteten var for dårlig.
Enhver arbeidsoppgave kan ses på som et stykke utøvende kunst, og ikke minst det nesten alle bedriver for tiden: å skrive på pc. Ser du arbeidsoppgaven som utøvende kunst setter du kvaliteten i fokus. Hemmeligheten bak kvalitet ligger blant annet i hvordan du bruker pausene.
Pause først
Når du skal utføre en oppgave må du ikke bare vite hvilket mål du skal nå, du må også vite hvordan du skal gå fram for å utføre oppgaven. I Alexanderteknikken kaller vi dette for «attending to the means-whereby». Har du sterk lyst og motivasjon til å gjøre en oppgave er det fristende, akkurat som for musikeren, å sette i gang med fynd og klem uten en klar ide om utførelsen. Da er det lett å kjøre seg fast, kaste bort tida, og/eller holde på for lenge uten å ta pause. Før du begynner må du stoppe og tenke deg om.
Å stoppe, vente, eller la være å reagere, kaller vi i Alexanderteknikken for inhibition. Ved å stoppe og tenke deg om, gir du deg selv tid til å tenke ut neste steg, eller økt. Det kan inkludere å planlegge hvor lenge du skal holde på før du tar pause. Hvor lang en passende økt er, vet bare du, og det er mange måter å ta pause på, som jeg skal komme inn på etterhvert.
Når jeg skriver blogg-innlegg, f.eks, begynner jeg ikke å skrive før jeg har en nokså klar forestilling i hodet om hva jeg skal skrive. Vanligvis legger jeg med ned i «aktiv hvilestilling» for å forberede meg. Når jeg har fått de første tankene ned på papiret (eller rettere sagt skjermen), eller har formulert et avsnitt eller to, kan det være på sin plass med en aldri så liten pause. Når det stopper opp, og det gjør det før eller siden, bruker jeg pausene konstruktivt for ikke å bli sittende å «trøkke», ellers kaster jeg bare bort tida.
Mikropauser
En mikropause tar bare noen sekunder. En musiker vil kanskje ta ned instrumentet fra spillestilling et øyeblikk. Jobber du ved pc kan du legge hendene på lårene, eller du kan la dem ligge på tastaturet eller bordet. I en mikropause tenker du gjennom «retningene» i kroppen: Å la nakken være fri, la hodet slippe fram og opp, la ryggen bli lengre og bredere, la sitteknuter ta imot støtten fra underlaget, la knær slippe ut fra hoftene, etc. «Retningene» kan beskrives på utallige måter. Alle har sin måte å tenke på. Du avgjør selv hvor detaljert du gjør det, men du bør inkludere hele kroppen, og særlig huske hode-nakke-ryggsøyle + kontakten med underlaget.
Ved å ta en mikropause kommer du tilbake til deg selv. Du fornyer kroppsbevisstheten, slipper eventuelle spenninger og gjenvinner dynamisk balanse. Gjenoppfrisker du dynamikken i kroppen på denne måten vil det smitte over på bevegelsene du bruker når du jobber.
Har du ikke for vane å benytte deg av mikropauser er det lurt å bestemme seg på forhånd for at du skal gjøre det. Ellers blir det lett glemt.
Vanningspauser
Et vanlig råd om arbeidsrutiner er å ta ofte pause, reise seg, gå litt rundt, prate med en kollega, ta ett glass vann e.l. Avbrekk med bevegelse er et enkelt og godt råd.
Aktiviteter som brukes i Alexanderteknikk-timer egner seg god som pause-aktiviteter. Men det er aktiviteter du kanskje helst vil gjøre i enerom. Det kan for eksempel være «monkey», balansere på ett bein eller gå opp på tå.
Hensikten er å gjøre bevegelsene med oppmerksomhet, med «inhibition» og «direction». Du tilfører bevegelsene en ny dimensjon, Uten oppmerksomhet går poenget med aktivitetene tapt. Bevegelse med «inhibition» og «direction» re-organiserer muskel-skjelettsystemet. Samtidig bidrar fokus på viljestyrt bevegelse til å «rydde opp i» nettverk i hjernen. Det blir mer orden i tankene.
Om du vil kan du utvide aktivitetene ved å legge til armbevegelser. Og om du har lært det i timene – «hviske a» eller annen form for stemmebruk. Da får du brukt absolutt hele systemet.
Nok en mulighet er å utføre bevegelsene rytmisk. Det gjør bevegelsene mer dynamisk. Men behold oppmerksomheten på det du gjør, tenke fortsatt «inhibition» og «direction».
Time-out
Å legge seg ned i «aktiv hvilestilling», også kalt «semi-supine» er en enkel og effektiv måte å ta pause på. Fordelen med semi-supine er at du slipper spenning i nakke og skuldre, og får «lengde og bredde» i ryggen, uten at du behøver å gjøre annet enn å la være å gjøre noe som helst. Nybegynnere kan ha problemer med å balansere knærne i starten, men med forbehold om at beina ikke strammes kan hvem som helst benytte seg av hvilestillingen med god effekt.
Hvis du er av dem som aldri legger deg ned i løpet av dagen kan 20 minutter i «aktiv hvilestilling» midt på dagen gjøre en veldig stor forskjell. Å legge seg ned for å hvile er helt naturlig, men kan stride mot en misforstått forestilling om arbeidsmoral. Det er viktigere å bruke sunn fornuft enn å rette seg etter konvensjoner.
Hvis det ikke er anledning til å legge seg ned på gulvet finnes det varianter. F.eks kan du stå med lett bøyde knær med ryggen mot en vegg, en slags stående variant av semi-supine. Selv liker jeg å stå i krabbestilling om gulvet ikke akkurat egner seg til å ligge på.
Yoga-stillinger kan også brukes. De er ofte mer avanserte og dermed potensielt enda mer effektive. Det som kalles «muslimsk bønneposisjon» - liggende på kne med pannen i gulvet, er en posisjon jeg av og til bruker selv.
Går du inn i en posisjon som er annerledes enn den du vanligvis jobber i, endrer du forholdet til tyngdekrafta. Muskelskjelett-systemet må omorganiseres. Anvender du Alexanderteknikkens «inhibition» og «direction» når du går inn i og mens du er i posisjonen, stimulerer og letter det omorganiseringen, og du kan utnytte den automatiske omorganiseringen av spenninger til å finne mer «lengde og bredde».
Å gå
Å gå seg en tur kan være den beste måten å ta pause på om du holder på med noe som krever mye kreativt tankearbeid. Det er som om de rytmiske bevegelsene rister på plass ideer som har hopet seg opp i hodet.
Å gå er også den aktiviteten det er aller enklest å bruke til å tenke Alexanderteknikk mens du er i bevegelse. Det er mye du kan observere uten at du behøver å bruke særlig mye hjernekapasitet til å holde bevegelsene i gang. Alexanderteknikk «retninger» kan gjøre en merkbar forskjell på om du synker sammen eller er anspent når du går. Når du går for å ha en pause er hensikten å komme tilbake til seg selv. Jeg tror den beste måten å tenke på da er å ha oppmerksomhet mot hele ryggen, være i ryggen din, mens du går
Søvn
Stressa mennesker holder seg gjerne gående med unødvendige spenninger på tross av at de er trøtte. Når noen blir trøtte i en Alexanderteknikk-time kan det være fordi omorganisering av tanker og muskler er energikrevende, men det kan også være fordi de bruker mye ekstra spenning til å holde seg oppreist, og når denne spenningen reduseres opplever de hvor slitne de faktisk er.
Å sove har en så gunstig effekt på oss at jeg ikke synes vi skal forbeholde søvn til natta. Spise når du er sulten, drikke når du er tørst, sove når du er trøtt, tror jeg er en grei regel.
Alexanderteknikk «inhibition» og «direction» kan brukes til å roe seg for å sovne. Da er det viktig at du tenker lettest mulig, ikke ha for sterkt ønske om «lengde og bredde». Tenk heller negativt: «Hvor er det jeg holder, kan jeg gi slipp på det? Hva er det jeg gjør (i hele kroppen eller en kroppsdel), kan jeg slutte med det? Hva skjer om jeg gjør ingenting? Kan jeg gjøre enda mindre?»
«Semisupine» eller «aktiv hvilestilling» egner seg i utgangspunktet ikke som sovestilling. Vanlig instruksjon fra alexanderlærere er at du skal ha øynene åpne. Hvis du må lukke øynene for å kunne «slappe av» har du feil innstilling til, og forståelse av, hva det vil si å slappe av.
Men om du ligger i semisupine og er trøtt og føler behov for å lukke øynene, så kan du godt gjøre det. Om du dupper av et øyeblikk så er det helt greit. Da var det det du trengte.