fredag 27. november 2009

Sykefravær ned med 42 prosent

Sveits er kjent for klokker, gjøkur og lommekniver. Lommeknivene lages av en bedrift som heter Victorinox. Ved Victorinox-fabrikken innførte de i perioden 2002-2007 Alexanderteknikk i alle avdelinger. I samme periode gikk sykefraværet ned med 42 prosent.

Sykefravær er hett tema i media for tiden. Regjeringen vurderer kutt i sykelønnsordningen. Ifølge arbeidstilsynet utgjorde muskel og skjelettlidelser henholdsvis 46,6 % av langtidssykefraværet og 33 % av uførepensjoneringen 2005. Den samfunnsøkonomiske kostnaden var 30 milliarder kroner. Hva om dette kunne reduseres med rundt 40 prosent?

I Norge finnes ingen vellykket strategi for å redusere sykefravær grunnet muskel-skjelettlidelser. Vanligvis satses det på ergonomi, trening og tøynings-øvelser, men med begrenset effekt. Jeg skal forklare hvorfor.

Ergonomi
God ergonomi er en god ide, et godt utgangspunkt for sunn kroppsbruk. Problemet er at enhver posisjon blir feil når den blir statisk. Det er ikke møbler eller tastatur som avgjør kvaliteten på muskelspenninger, men signaler i nervesystemet, altså hvilke ideer du har i hodet.

Trening
Når det gjelder trening er forsåvidt problemet det samme. Det fokuseres mye på styrke, men krefter er bortkastet om de går i feil retning. Unødvendig bruk av krefter er unødvendig belastning av kroppen. Det er det umulig å komme bort ifra. Unødvendig bruk av krefter kommer av gamle vaner. Økt trening vil ofte bare forsterke (u)vaner.
Det har skjedd en viss forbedring ved at mer trening er balanseorientert. Balansefunksjonen er viktigste faktor for organisering av muskelsystemet. Balansefunksjonen er i sin tur sterkt knyttet til det mentale, altså hvilke ideer du har i hodet. Alexanderteknikken utnytter denne sammenhengen.

Uttøyning
Uttøyning er glimrende for mange ting, men uttøyning endrer ikke bevegelsesstrategien. Derfor blir å tøye ut som å pisse i buksa når det er kaldt, det kjennes deilig ut sånn med det samme. Om du fortsetter å bevege deg som du alltid har gjort vil det uunngåelig bli nødvendig med uttøyning igjen. Hva om du gjorde noe annerledes? For å gjøre noe annerledes må du tenke annerledes, det må gå noen andre signaler i nervesystemet. Igjen er det snakk om hvilke ideer du har i hodet. Sammenhengen mellom idé og bevegelse er selve arbeidsområdet for Alexanderteknikken.

Victorinox
Når Alexanderteknikken ble innført ved Victorinox fylte alle ansatte først ut et spørreskjema. Det var viktig å kartlegge graden av problemer og ikke minst motivasjonen for endring. De som hadde fysiske problemer fikk individuell instruksjon og oppfølging av Alexanderlærer. Resten fikk innføring i Alexanderteknikken i grupper.

Å ta i bruk prinsippene i Alexanderteknikken i hektiske arbeidsaktiviteter kan være krevende. Hos Victorinox valgte de en slags kompromissløsning som viste seg effektiv. Det ble lagt inn 5-minutters pauser i arbeidsdagen kalt «balance-time» hvor de ansatte utførte enkle bevegelser med fokus på Alexanderteknikk-prinsipper. Øvelsene var utarbeidet av Alexanderlæreren og gav anledning til re-fokusering, økt kroppsbevissthet og økt tilstedeværelse. Lederen i hver avdeling i bedriften fikk instruksjon i å lede gjennomføringen av «balance-time» 2-3 ganger daglig. Arbeidstakerne fikk også tips om hvordan å ta vare på seg selv på egen hånd ved å gjøre bruk av Alexanderteknikkens prinsipper gjennom det vi kaller «aktiv hvile eller «konstruktiv hvile».

Ved Victorinox-fabrikken i Sveits er det 950 ansatte. Hvor mange Alexanderlærere måtte til for å gjennomføre mirakelet? Gjennom et godt samarbeide med bedriften var det nok med én eneste Alexanderlærer. Snakk om billig løsning. Det lønner seg å bruke hodet.

Workplace absenteeism cut with Alexander Technique

Blogglisten

lørdag 21. november 2009

Smertelig mysterium

«Nakkeslenggåten kan være løst» stod det å lese i A-magasinet 13. november. Manuellterapeut Bertel Rune Kaale mener å kunne påvise sammenheng mellom skader på leddbånd i nakken og plagene nakkeslengpasienter opplever. Hvis Kaale har rett forklarer det hvorfor Alexanderteknikken kan være til hjelp for mennesker med nakkeskader.

Symptomene nakkeslengpasienter sliter med er ofte blitt forklart med psykologiske/psykososiale årsaker fordi fysiske skader ofte ikke blir påvist. Kaale samarbeider med Jostein Kråkenes ved Haukeland sykehus i Bergen. Han har utviklet en metode for å ta MR-bilder som man mener kan påvise endringer i leddbånd etter nakkesleng.

I nakkeregionen er det smekkfullt med sansereseptorer, både i muskler, bindevev. Selv små forstyrrelser her kan ha store funksjonsmessige konsekvenser. Det Kaale & co hevder burde ikke være kontroversielt, men tvertimot høyst sannsynlig, fysiologien tatt i betraktning. Det Kråkenes finner er synlige endringer i strukturen. Jeg tror de mikroskopiske endringene, små skader på sansereseptorer som påvirker deres funksjon, kan være vel så viktige. Disse skadene kan ikke påvises med dagens metoder.

Manuellterapeut Kaale har utviklet en metode for å finne funksjonssvikt i muskler og bindevev i nakken. Ut fra det legger han opp et detaljert treningsopplegg som går på spesifikke muskler. For en Alexanderlærer virker det som en grovkornet tilnærming. Å gjøre styrkeøvelser for enkeltmuskler er å ta nakkemusklene ut av sin naturlige sammenheng. Vi foretrekker å arbeide mer indirekte. Funksjonsbedring kommer som en følge av bedre bruk.

Gå på kjøkkenet og finn noe som tilsammen veier 4 kilo. Hodet ditt veier minst så mye. Når du kjenner hvor tungt det er vil du skjønne at du ikke trenger å bevege deg særlig mye før nakkemusklene får den belastningen de trenger. Tyngdepunktet til hodet ligger foran leddet som hodet hviler på. Det betyr at vi alltid har noe spenning i nakken.

Det er min erfaring at personer med nakkeskader legger hodet bakover for å unngå smerte, eller de fikserer nakken ved hjelp av store ytre muskler, slik at de små indre følsomme «balansemusklene» ikke får gjort jobben sin. Den dynamiske balansen mellom hode og nakke forstyrres. Etterhvert som tiden går vil noen muskler i nakken bli svakere, andre bli overbelastet. Pasienten kommer inn i en ond sirkel, i verste fall en nedadgående spiral. Trening eller øvelser fra fysioterapeut vil ha varierende suksess uansett hvor «riktig» øvelsene utføres så lenge det dynamiske forhold mellom hode og nakke ikke gjenopprettes. Pasientens bevegelsesstrategi vil ikke endres uten endret organisering av hode-nakke-forholdet.

Alexanderteknikken går ut på å gjenopprette det dynamiske forhold mellom hode og nakken. Dette er både mål og middel i teknikken. Vi frigjør/stimulerer hode-nakke-forholdet for å bedre kvaliteten på bevegelsene våre.
Forholdet mellom hodet og nakken er avgjørende i balanseprosessen og påvirker dermed automatisk planlegging av bevegelser og organiseringen av muskelspenninger i kroppen Det er dette Alexanderteknikken utnytter.

Noen nakkepasienter kommer til Alexanderteknikken i den tro at det er en form for terapi. De er ute etter smertelindring og ikke rehabilitering. De må endre holdning. Opptrening er ikke bare behagelig. Det er en læringsprosess, og som alle læringsprosesser går det opp og ned, i rykk og napp.

Jeg har selv gitt Alexandertimer til en person som gikk til rehabilitering hos Kaale og vet at hans opplegg kan være tøft å gjennomføre. For alvorlige tilfeller av nakkeskader kan styrkeøvelser være nødvendige, men øvelsene må være intelligent utformet, og intelligent gjennomført. Alexanderteknikken kan i de tilfellene spille en viktig rolle for å integrere endringene i forhold til naturlig balansefunksjon og bevegelser.

Men styrkeøvelser for spesifikke muskler er ikke nødvendig for alle. Du kan uansett trene styrkeøvelser bare en begrenset tid av dagen. Hva med resten av tiden? Dagligdagse aktiviteter ligger der som en ubenyttet resurs. Bedre koordinasjon av hode og nakke i bevegelsene dine gjør dagligdagse aktiviteter til del av rehabiliteringen.

Les artikkelen i A-magasinet:

Smertelig mysterium


Blogglisten

lørdag 14. november 2009

Ingen engler

For mange år siden deltok jeg på alternativmessa sammen med to kolleger. Vi hadde vår egen stand der vi ga mini alexandertimer og delte ut brosjyrer. Det var en forunderlig opplevelse å stå der blant krystallhealere, kvantemedisinere, jordstråleterapeuter og aurafotografer, og til og med en som tilbød «samtaler med Gud».Det var forunderlig å stå der fordi å undervise Alexanderteknikk er å bekjempe overtro.

Når noen bruker for mye muskelspenninger når de beveger seg gjør de det fordi de tror det er nødvendig. Det er deres hellige overbevisning. At det går an å bruke mindre krefter er utenfor fatteevne og regnes for et under. Fordi spenningene er så tilvante føles de som riktige og nødvendige. Min jobb som Alexander-lærer er å overbevise om at undrenes tid ikke er forbi, eller rettere sagt - at oppfatningen av det umulige bunner i mangel på kontakt med realitetene.

I Alexanderteknikken jobber vi med tankene. Alexanderteknikken er 99 prosent mental (og kanskje mer). Noen ganger kan det, for enkelte personer, være nyttig å bruke bilder og forestillinger som for eksempel at hodet er en ballong, eller at armene er av gummi. Men dette er bare hjelpemidler på veien, dette er ikke fakta, vi vet at det ikke er slik.

Det er en direkte sammenheng mellom hvordan du oppfatter kroppen og hvordan du bruker den. Kropp og tanke er sider av samme sak. Det er et skritt ut i lyset å erkjenne at hofteleddet ikke er ved hoftekammen, men lenger ned; og at leddet mellom hodet og nakken ikke er på høyde med haka, men oppe under ørene. Den smale sti til frelse, eller bedre kroppsbruk om du vil, går gjennom å bli klar over egne forestillinger.
Jeg hørte en gang om en sangstudent som gråt av lettelse når Alexander-læreren åpenbarte for henne at hun hadde to uavhengige og bevegelige skulderblad og ikke ei stiv plate tvers over ryggen som hun hadde trodd. Tenk hva en slik forestilling hadde gjort med pusten hennes!

For å endre kroppsbruk må du endre tanken. Vrangforestillinger må bort. På vår måte jobber vi Alexanderlærere mot «overtro». Vår jobb er å få folk til å tenke annerledes. Feil muskelspenning kommer av feil tanker. Det er dine tanker, og ingen andres som avgjør hva som skjer i musklene dine. Du har bedre kontakt med musklene dine enn hva en fysioterapeut, lege, kiropraktor, massør, osteopat, eller til og med en Alexanderlærer noengang kan få. Du styrer musklene fra innsiden. Derfor må du også ta ansvaret selv, fordi bare du kan gjøre det, og ingen andre, ikke en gang Märthas engler. Alexanderteknikken fungerer fint uten engler.


Blogglisten

lørdag 7. november 2009

Kroppsholdning påvirker tilliten til egne tanker

Din kroppsholdning påvirker hvordan andre opplever deg. Men den påvirker også hvordan du opplever deg selv. Når du har «god» kroppsholdning vil du ha større tillit til egne vurderinger.

Forskere i Ohio ba forsøkspersoner om enten å rette seg opp, eller la seg synke sammen, og så liste opp tre negative eller tre positive trekk ved seg selv i forbindelse med en fiktiv jobbsøknad. Forsøkspersonene ble deretter bedt om å vurdere hvor godt de ville gjøre det i jobben. Uavhengig om vurderingen var positiv eller negativ stolte de som hadde «god» kroppsholdning mest på at egne vurderinger var riktige.

Kanskje kan denne forskningen forklare noe som skjedde da jeg studerte i England. Carolyn, en av skolens lærere skulle demonstrere hvordan å gi en første time i Alexanderteknikk. En av studentene hadde en venninne som aldri hadde hatt time før og som var villig til å være demonstrasjonsobjekt.
Demonstrasjonen gikk bra, venninnen taklet fint oppgavene og lot seg ikke forstyrre av å bli observert av 12-15 Alexander-studenter. Kort tid etter fikk vi høre at kvinnen når hun kom hjem samme dag hadde bedt sin mann pakke sakene sine og flytte ut.

Hun hadde sikkert lenge vurdert å la mannen ryke og reise, men det er påfallende at det skjedde da hun kom hjem fra sin første alexandertime. Når hun var mer «oppreist» stolte hun kanskje mer på sine egne tanker og følelser.

Jeg skrev «god» i anførselstegn om kroppsholdningen når jeg refererte til forskningen. Det er fordi de rett og slett ba forsøkspersonene rette opp ryggen og skyve brystkassen frem. Jeg vil ikke kalle det god kroppsholdning. Du ville bare bruke for mye spenning, og du ville i beste fall ikke orke å holde posisjonen særlig lenge. Anstrengt kroppholdning er ikke sunt i lengden.

I Alexanderteknikken er vi mer indirekte og mye mer sofistikert. Kroppsholdning og balanse er helt naturlig prosesser og vi behøver ikke gjøre noe spesielt for at det skal fungere. Vi kan derimot gjøre en masse rart som gjør at det ikke fungerer. Derfor fokuserer vi i Alexanderteknikken på å unngå unødvendige spenninger som hemmer kroppsholdningen. Alt du behøver å «gjøre» er å ha et ønske om å være oppreist.

Kroppen er mer intimt knyttet til tankene enn du kanskje er klar over. Kropp og tanke er som sider av samme mynt. Tankene påvirker kroppen. Men det er også slik at kroppen påvirker tankene.
Enda en god grunn til å komme i fysisk balanse.



Body posture affects confidence in your own thoughts
http://researchnews.osu.edu/archive/posture.htm

VG: God holdning gir god selvtillit
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=580468


Blogglisten