Jeg havnet i en bokhandel her en dag og som vanlig tok jeg en tur innom «alternativhylla». Jeg fant et leksikon om alternative metoder. Der stod det at i Alexanderteknikken var det viktig å finne riktig posisjon for hodet. Etter hvert er jeg blitt ganske vant til slike tullete beskrivelser.
Finner du en «riktig» posisjon for hodet ditt vil du sikkert prøve å holde det der. Holder du på hodet, holder du det fast. Dermed spenner du nakkemusklene og du er på den brede vei til spenningshodepine. Det finnes ingen «riktig» posisjon.
Når du leser om Alexanderteknikken og om alle fantastiske forbedringer som kan skje, får du inntrykk av at det er om å gjøre ting «riktigst» mulig. Men egentlig er Alexanderteknikken helt motsatt. Alexanderteknikken handler ikke om å gjøre noe «riktig», men om å la være å gjøre det unødvendige.
Finner du en «riktig» posisjon for hodet ditt vil du sikkert prøve å holde det der. Holder du på hodet, holder du det fast. Dermed spenner du nakkemusklene og du er på den brede vei til spenningshodepine. Det finnes ingen «riktig» posisjon.
Når du leser om Alexanderteknikken og om alle fantastiske forbedringer som kan skje, får du inntrykk av at det er om å gjøre ting «riktigst» mulig. Men egentlig er Alexanderteknikken helt motsatt. Alexanderteknikken handler ikke om å gjøre noe «riktig», men om å la være å gjøre det unødvendige.
Å prøve å gjøre ting «riktig» er tvertimot det største hinder for å lære teknikken. Det blir som om du kjører bil og mener du har funnet den «riktige» retningen å styre bilen i. Det er «riktig» retning bare til du kommer til første sving.
Prøver du å gjøre ting «riktig» vil du forsøke å gjøre det du tror er rett, det som kjennes riktig for deg. Det vil si - du vil bruke den muskelspenningen du er vant til å bruke. Det kan innebære for mye spenning, men også feil spenning til feil tid. Hvordan kan du vite hva som er «riktig»?
Heldigvis behøver du ikke vite det. Balanse, bevegelse og pust fungerer best når du ikke forstyrrer egenskapene du er født med. Muskler, skjelett, bindevev, nervesystem og sanseorganer fungerer utmerket i utgangspunktet. Er det noe som ikke fungerer er det fordi du gjør noe unødvendig. La være å gjøre det unødvendige og de rette tingene vil skje av seg selv!
I stedet for å prøve å gjøre noe «riktig» må du gi slipp på uvaner. Å gi slipp på uvaner er hva Alexanderteknikken handler om. Noen synes kanskje det høres strengt og kjedelig ut, men ingenting er så fundamentalt befriende. Hvor fri og kreativ kan du være om du blindt og bevisstløs bare reagerer vanemessig?
Barn beveger seg fritt og ledig fordi de ikke har hatt tid til å lære seg så mange uvaner ennå. Å legge av spenninger du har pådratt deg med årene blir som å skru tiden tilbake. Du kan komme til å se yngre ut etter 30 timer med Alexanderteknikk.
Når balansen og bevegelsene dine ikke forstyrres av unødvendige spenninger vil alt som bør skje automatisk, skje av seg selv. Refleksene virker som de skal, og du beveger deg lett. Alexander kalte denne tilstanden for «non-doing». For å komme dit må du for det første avstå fra å ville gjøre noe unødvendig, som for eksempel å ville ha hodet i «riktig» posisjon.
Elisabeth Langford siterer en svensk elev i en av sine bøker, et sitat som gir en god beskrivelse av Alexanderteknikken. Jenta hadde sin første alexandertime og utbrøt: So beautiful - nothing happens and everything works!
Prøver du å gjøre ting «riktig» vil du forsøke å gjøre det du tror er rett, det som kjennes riktig for deg. Det vil si - du vil bruke den muskelspenningen du er vant til å bruke. Det kan innebære for mye spenning, men også feil spenning til feil tid. Hvordan kan du vite hva som er «riktig»?
Heldigvis behøver du ikke vite det. Balanse, bevegelse og pust fungerer best når du ikke forstyrrer egenskapene du er født med. Muskler, skjelett, bindevev, nervesystem og sanseorganer fungerer utmerket i utgangspunktet. Er det noe som ikke fungerer er det fordi du gjør noe unødvendig. La være å gjøre det unødvendige og de rette tingene vil skje av seg selv!
I stedet for å prøve å gjøre noe «riktig» må du gi slipp på uvaner. Å gi slipp på uvaner er hva Alexanderteknikken handler om. Noen synes kanskje det høres strengt og kjedelig ut, men ingenting er så fundamentalt befriende. Hvor fri og kreativ kan du være om du blindt og bevisstløs bare reagerer vanemessig?
Barn beveger seg fritt og ledig fordi de ikke har hatt tid til å lære seg så mange uvaner ennå. Å legge av spenninger du har pådratt deg med årene blir som å skru tiden tilbake. Du kan komme til å se yngre ut etter 30 timer med Alexanderteknikk.
Når balansen og bevegelsene dine ikke forstyrres av unødvendige spenninger vil alt som bør skje automatisk, skje av seg selv. Refleksene virker som de skal, og du beveger deg lett. Alexander kalte denne tilstanden for «non-doing». For å komme dit må du for det første avstå fra å ville gjøre noe unødvendig, som for eksempel å ville ha hodet i «riktig» posisjon.
Elisabeth Langford siterer en svensk elev i en av sine bøker, et sitat som gir en god beskrivelse av Alexanderteknikken. Jenta hadde sin første alexandertime og utbrøt: So beautiful - nothing happens and everything works!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar