Alexanderteknikken er et hjelpemiddel til å gjøre det du gjør på en bedre måte. Du får best utbytte av teknikken om du kan integrere den i bevegelsene du gjør til daglig. Det krever en viss oppmerksomhet, og det kan være en utfordring. Det er en utfordring det er verd å ta. Alle de små og store bevegelsene du gjør hver dag har innvirkning på helsa, på godt og vondt.
Alminnelige bevegelser kan vi gjøre automatisk og uten å behøve å tenke på hvordan vi gjør dem. Godt er det. Noe annet ville vært fryktelig ineffektivt og slitsomt. Dagligdagse bevegelser gjør vi kjapt og greit. De går av seg selv.
Fordi vi styrer bevegelsene mer eller mindre ubevisst er det fort gjort å glemme å bruke Alexanderteknikken. Du har allerede gjort bevegelsen før du kommer på at du hadde muligheten.
For å bli vant til å være oppmerksom kan du prøve en enkel øvelse. Øvelsen går ut på å beskrive med ord for deg selv hva du er i ferd med å gjøre. Hvis du for eksempel åpner ei dør sier du inni deg: «åpner dør». Setter du deg ned sier du: «setter meg ned», tar du opp mobilen: «tar opp mobil».
Dette er nok til at du er litt mer oppmerksom og tilstede i det du gjør. Du skal ikke bry deg om kvaliteten på bevegelsene. Den er som den er. Dette skal være en enkel øvelse. Blir du for fokusert blir bevegelsene stive og langsomme. Da tenker du feil. Du skal fortsette å bevege deg akkurat som du pleier.
Denne øvelsen er ikke Alexanderteknikk, men å anvende teknikken krever like mye, eller lite, oppmerksomhet.
Du behøver ikke forhaste deg med å tenke Alexanderteknikk. Bli heller helt trygg og komfortabel med bare å være mer oppmerksom. Oppmerksomhet i seg selv kan gjøre at du lar være å bruke unødvendig med krefter. Ved hjelp av Alexanderteknikken blir bevegelsene enda mer dynamiske. Men er du oppmerksom er du allerede halvveis.
Relaterte blogginnlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar