CO2

Forrige gang nevnte jeg søppelet som ligger og flyter langs strender, stier og fortau. En annen form for forurensning som er vanskeligere å oppdage er utslipp av klimagasser som CO2. Til det trenger du spesielle måleinstrumenter.

Kanskje er det derfor noen fremdeles insisterer på å være såkalte «klimaskeptikere». Det er vanskelig å tro på noe før en ser det. 

Menneskeskapt global oppvarming og at den fører til klimaendringer, er realiteter. Det følger av fysikkens lover. Men den enkelte varmerekord eller det enkelte tilfelle av ekstremvær er ikke nødvendigvis en direkte følge av global oppvarming. Det samme gjelder sammenhengen mellom tilfeller av muskelskjelettlidelser og det vi i Alexanderteknikken kaller «bruk».

En stiv nakke kan være forårsaket av hvordan du «bruker» deg selv i det daglige, eller årsaken kan være at du har ligget forkjært om natta. Ryggsmertene kan komme av et hendelig kink i ryggen, eller de kan være forårsaket av hva du gjør på kontinuerlig basis for å holde deg oppreist i forhold til tyngdekrafta. En vond skulder kan komme av et uheldig løft, eller årsaken kan være måten du jobber på sittende foran datamaskinen.

Det kan også være en kombinasjon av flere ting. Det er ikke godt å si. Enkelthendelser kan du huske, men de daglige små drypp legger du knapt merke til, derfor kan det være vanskelig å innse hvor mye vår daglige og kontinuerlige «bruk» har å si for vår helse og hvordan vi fungerer. 

Dårlig bruk trenger ikke å gi skader selv på sikt. Individuelle forutsetninger spiller inn. Enkelte kan «misbruke» seg selv grovt tilsynelatende uten konsekvenser, andre kjenner smerter og ubehag ganske raskt. Vanligvis tar det lang tid før du merker noe. Smerter kan være assosiert med strukturelle endringer, og strukturelle endringer kan utvikle seg over mange år.

Igjen kan vi trekke paralleller til klimaendringene. Havnivåøkning på 3 mm i året har få konsekvenser på kort sikt. I et lengre perspektiv kan konsekvensene være alvorlige, og igjen er det individuelle eller rettere sagt lokale forskjeller. Vi vet at havnivåstigningen akselererer og en halv meter, som er sannsynlig fram mot 2100, vil koste dyrt for byer som New Orleans, Miami, Dhaka og Mumbai. Her i Norge må vi kanskje i verste fall flytte Bryggen i Bergen om vi vil unngå at kvartalet blir vasstrukkent og morkner.* 

Vi har lenge visst nok om konsekvensene av menneskeskapt global oppvarming til å vite at noe bør gjøres før problemene blir for store til at vi teknologisk, samfunnsmessig og økonomisk vil kunne klare å takle dem. Det er først nå når vi så smått begynner å se konsekvensene at folk ser ut til å våkne.

Slik er det ofte med de som kommer for å lære Alexanderteknikk også. Det er først når de begynner å få vondt et sted at de bestemmer seg for å ta timer. Bedre sent enn aldri. 

*Jeg kladdet dette på søndag. Mandagens kveldsnytt på NRK hadde tilfeldigvis innslag om framtidige problemer for Bryggen i Bergen. 

Relaterte blogginnlegg

Miljøskade 

Miljøskade

Plogging er en ny trend som oppstod i Sverige. Den går ut på å kombinere jogging med å plukke søppel (jogga + plocka upp). Jeg har alltid drevet med litt plogging, men det er først i det siste jeg har begynt å ta med pose. 

I sommer var jeg ofte og svømte på Bygdøy. Jeg begynte å ta med meg noen poser i lomma. Det hadde vært fint om jeg kunne sagt at det var i tilfelle jeg fant noe søppel. Dessverre var fangst garantert, ikke bare langs stranda der søppelet flyter i land, men langt inni skogen. Overalt er det søppel. Det var fort gjort å fylle posen på en liten runde etter svømmeturen. Det ga en viss tilfredsstillende, men var også frustrerende når det var like ille med søppel igjen to uker senere. 

Det verste var likevel at jeg ble vant til å se etter søppel. Jeg fortsatte med det etter at runden var ferdig. Blikket fortsatte å søke i sikksakk etter søppel. Og når du ser etter søppel, så finner du det, for hele byen er full av søppel.

Det er det samme med andre ting. Luker du i hagen vil du begynne å legge merke til ugresset. Begynner du å rydde legger du lettere merke til rotet. 

Fordi jeg underviser i Alexanderteknikk ser jeg stive nakker over alt. Du kan si det er en bivirkning av å være Alexanderteknikk-lærer. Å kunne legge merke til når noen overanstrenger seg er nyttig når jeg underviser, men kan bli plagsomt utenom arbeidstid. Når jeg går på konsert, for eksempel, hender det jeg prøver å unngå å se på musikerne om de har dårlig koordinasjon.

Folk begynner å bli bevisst forsøplingen av havet. Noen episoder med døde dyr med plast i magen har hatt effekt. Når folk begynner å oppdage forsøplingen i nærmiljøet er det et visst håp om at det vil skje en bedring. Det jeg lurer på som Alexanderteknikk-lærer er om folk noen gang vil begynne å oppdage hva de gjør med seg selv. 

Veldig mange er blitt veldig bevisst på å ha et sunt kosthold og å få nok fysisk aktivitet. Det jeg tenker på som alexanderlærer er noe annet. Til meg kommer folk som er sunne og friske, men som kanskje best kan beskrives som ukoordinerte, og som enten lider på grunn av det, eller som ikke klarer å prestere optimalt. 

Stive nakker, vond rygg og vonde skuldre er eksempler på symptomer som er lette å oppdage. Årsakssammenhenger er vanskeligere å se.

Men kanskje vil sammenhengen mellom bruk og funksjon en vakker dag være allmennkunnskap, og folk vil forstå at når noe ikke fungerer er det ofte på grunn av noe vi gjør, og at det er fullt mulig å gjøre noe med det, akkurat som med søppel og forurensning. 

Relatert blogginnlegg

Toogfemtiplukkopp 

Turist

Tidlig på høsten er det alltid mange turister i byen. Noen ganger er det nærmest ufremkommelig til og fra kontoret fordi fortauene er så fulle av besøkende. Turistene tar bilder av alt. Da hender det jeg tenker at det der er da ikke noe å ta bilde av. Det der er ikke noe spesielt. Det der er helt vanlig.

Det er lett å glemme at en turist ser alt med andre øyne. En turist er her bare for å se, observere og oppleve. Vi som trasker rundt her til daglig har andre ting å gjøre. Vi har alltid noe å gjøre, noe annet enn bare stå og glo. Og vi er så vant til at ting ser ut som de gjør og er som de er. Slik er det med bevegelsene våre også.

Vi er så vant til bevegelsene vi gjør at vi tenker ikke noe særlig over dem. Har vi normal førlighet tar vi bevegelsene våre for gitt. Vi tenker ikke over at de er noe spesielt å legge merke til.

Hva om du prøvde å observere bevegelsene dine med nye øyne? Hva om du prøvde å besøke deg selv som turist? Hva ville du se? Kanskje vil oppdage noe som er verdt å legge merke til. Kanskje oppdager du detaljer som er helt fantastiske. Kanskje legger du merke til andre ting som ikke fungerer helt som de burde. Uansett burde bevegelsene våre være noe som interesserte oss mer enn allverdens turistattraksjoner. Bevegelser er selve livet.

Om vi oppdager at bevegelsene er mindre attraktive enn vi hadde tenkt oss er oppmerksomhet og observasjon alltid begynnelsen til å gjøre noe med det. Oppmerksomhet er alltid første steg. Vi må slutte å ta ting for gitt. Slutte å skulle gjøre noe hele tiden og heller ta oss tid til å være turister som ser alt med nysgjerrighet og oppmerksomhet. Så kan vi med tiden jobbe for å bli enda mer verdt et besøk.

Hvis du ønsker en guidet tur kan du ta kontakt for en Alexanderteknikk-time.

Relaterte blogginnlegg

Å lære av andres feil