Fleksibelt fokus

Jeg skrev forrige uke om måten vi tenker på under aktivitet i Alexanderteknikken. Å tenke i aktivitet betyr at vi må være oppmerksomme, og oppmerksomhet er en begrenset resurs. Alexanderteknikken handler derfor i stor grad om hvordan vi prioriterer å bruke oppmerksomheten.

Alexanderteknikken krever at du har oppmerksomhet om deg selv mens du er i aktivitet og ikke bare på oppgaven du holder på med. Dette kan være uvant for mange, like uvant som å kjøre bil for første gang.

Ferdighet

Alexanderteknikken er en form for ferdighet, og som ved alle ferdigheter kreves ekstra oppmerksomhet til å begynne med. Når du lærer å kjøre bil må du til å begynne med bruke ganske mye oppmerksomhet på ratt og pedaler. Etter hvert gjør du bevegelsene automatisk samtidig som du har oppmerksomhet om trafikken rundt deg.

Det er ganske vanlig er at nybegynnere i Alexanderteknikk lukker øynene for å «kjenne mer». Det stemmer at de vil bli mer oppmerksomme på proprioseptisk informasjon (kroppssans) om den ikke blir overdøvet av synsinntrykk, men dette er ikke funksjonelt. Det er like lite funksjonelt som å lukke øynene for å «kjenne» rattet bedre når du kjører bil. Vi trenger oppmerksomhet, men vi behøver bare litt oppmerksomhet.

Utvidet fokus

Noen mennesker ser ut til å bare ha to måter å være oppmerksomme på. Enten er de fullt konsentrert om en oppgave eller så dagdrømmer de. I begge tilfeller er egen kropp ute av oppmerkomheten, parkert og glemt. Dette er ofte snakk om personer med intellektuell legning og lang utdannelse. Jeg er (eller var) den typen selv. Å oppøve en mer fleksibel form for oppmerksomhet har tatt tid. I vårt utdanningssystem prioriteres oppgaveløsning som krever fokusert oppmerksomhet, det vi kan kalle konsentrasjon. Konsentrasjon er bra og nødvendig i visse sammenhenger, men vi må også kunne utvide oppmerksomhetsfeltet.

Alexanderlæreren Frank Pierce Jones skrev i en artikkel for musikere om «the organization of awareness». Her sammenligner han konsentrert oppmerksomhet med et spotlys på ei scene. Vi må ha litt bakgrunnsbelysning i tillegg så vi kan oppdage om det skjer noe utenfor spotlyset. «To use the figure of the spotlight and stage again, this time the spot is still bright but the stage is merely dim instead of blacked out» (Jones 1996).

Du kan lett eksperimentere med et utvidet fokus når du for eksempel går en tur. Klarer du å inkludere noe oppmerksomhet om deg selv (for eksempel hode og ryggsøyle) samtidig som du går rundt og er oppmerksom på det som er rundt deg?

Musikere er vant til denne formen for oppmerksomhet. Hvis de spiller sammen med noen er de oppmerksomme på medmusikantenes bevegelser samtidig som de selv spiller. Det samme gjelder lagspillere i forskjellige idretter, og det gjelder deg trafikken.

Det som kan være nytt og uvant for mange er å ha noe oppmerksomhet om egen kropp. Men det er en vanesak. Hemmeligheten ligger i å ikke ha for mye fokus på kroppen. Som sagt gjør nybegynnere den feilen at de kjenner for mye etter. Å utvide oppmerksomhetsfeltet noe kan faktisk gjør det lettere og er enklere enn mange tror.

Oppmerksomhet og balanse

Som nevnt er evnen til oppmerksomhet en begrenset resurs. Det gjort studier hvor forsøkspersoner har fått i oppgave å løse mentale oppgaver mens de balanserer på ett bein. Balanseevnen reduseres. Forklaringen mener man er at oppgaveløsning og balanseutfordring er aktiviteter som legger beslag på noen av de samme nettverkene i hjernen.

Noe lignende skjer når du sitter med en datamaskin, nettbrett eller lignende. All oppmerksomhet er på oppgaven/skjermen, kroppen parkeres og håndbrekket settes på. Du blir automatisk mindre dynamisk i kroppen. Avhengig av hva slags oppgave du gjennomfører er dette en naturlig tendens du må ta hensyn til.

Det er en vurdering for hver enkelt om man skal gi kroppen den ekstra støtten den trenger ved å bruke ryggstøtte eller om det er bedre å sørge for mer dynamiske forhold ved ikke å bruke ryggstøtte.

Fleksibilitet

Når det gelder bruken av oppmerksomheten om kroppen må vi innse at den er begrenset av omstendighetene og heller sørge for å komme tilbake til den, omtrent som en når en delfin kommer til overflaten for å puste.

Vi har veldig mange mikropauser som kan utnyttes. Å se opp fra skjermen i noen sekunder kan være til god hjelp, men er strengt tatt ikke nødvendig. Det er fullt mulig å variere oppmerksomhetsfeltet uten å endre aktivitet. Oppmerksomheten har en naturlig tendens til å fluktuere, og det kan vi utnytte. Problemene oppstår om vi forsøker å holde oppmerksomheten fast.

Når du ser opp et øyeblikk fra en oppgave som krever stor konsentrasjon og som du er sterkt engasjert i, vil hjernen fortsette å jobbe med oppgaven akkurat som når sykkelen fortsetter å trille om du slutter å trø et øyeblikk.

Hvis du forsøker å være oppmerksom i ulike aktiviteter vil du oppdage at det er få av dagliglivets aktiviteter som utelukker å inkludere litt oppmerksomhet om deg selv. I noen aktiviteter, som for eksempel å gå, er det veldig enkelt. Andre aktiviteter mer krevende, og noen sluker regelrett oppmerksomheten. Å spille dataspill er en slik aktivitet.

Dataspill er fint å øve seg på, for det er jo bare lek. Hvor oppmerksom klarer du å være? Klarer du å inkludere litt oppmerksomhet om hode, nakke og rygg? Husk at bare en anelse er nok.

Relaterte blogginnlegg:

Veien til butikken

Tenkemåter

Lenker

The Organization of Awareness, av Frank Pierce Jones.

Litteratur: 

Jones, Frank Pierce. 1996. Freedom to Change .The Development and Science of the Alexander Technique. Mouritz.

Tenkemåter

Jeg skrev forrige gang at første skritt til endring er å ta seg tid til å tenke. Men så er spørsmålet - hvordan skal du tenke?

Når jeg holder introduksjonskurs hender det at jeg tar deltagerne med på et tankeeksperiment. Jeg ber dem lukke øynene og forestille seg at de er ute i uvær og får kaldt regn nedover nakken. Jeg ber dem observere og beskrive hva som er de kroppslige reaksjonene på en slik tanke. 

Eksperimentet har to hensikter. For det første er det en enkel demonstrasjon av sammenhengen mellom kropp og tanke. For det andre gir den typiske reaksjonen på kaldt vann nedover nakken et eksempel på det vi i Alexanderteknikken beskriver som å «dra hodet bakover og nedover». Noe lignende kan skje om du bruker muskelkraft på en uhensiktsmessig måte, beveger deg ukoordinert eller er stressa.

At hodet går «bakover og ned» er et symptom på feil bruk av kroppen og kursdeltagerne får en forståelse for hva vi ønsker å unngå. En kursdeltager fant øyeblikkelig at hun heller ville forestille seg å være i syden under palmene, en annen byttet ut det kalde regnet med en varm dusj.

Disse positive forestillingene fungerer, og du kan ta i bruk hvilken som helst idé bare den virker, men i Alexanderteknikken bruker vi som regel ikke visualisering. Visualisering kan være vanskelig å benytte under en aktivitet (og er ofte ikke spesifikt nok når vi jobber med konkrete motoriske uvaner eller innlærte spenningsmønstre).

Når kursdeltagerne gjør bevegelsen bakover og ned med hodet med vilje, vil de de også være i stand til å velge å slutte å dra hodet bakover og nedover. Hvis du drar hodet bakover og nedover med overlegg og så slutter å gjøre det, vil hodet ha en tendens til å komme tilbake til utgangspunktet av seg selv. Hodet vil gå «fram og opp». Dette er retningen vi ønsker for hodet.

Hvis du allerede har trukket hodet ned kan «fram og opp» være en bevegelse, men i Alexanderteknikken er dette først og fremst en mental instruks, en «retning» eller tenkt bevegelse. Noe som kjennetegner alexanderteknikkretningene er at det er bevegelser du ikke kan gjøre.

Fordelen med å tenke bevegelse er at tenkemåten kan integreres i alle bevegelser og anvendes i aktivitet. En annen fordel er at intensjon om bevegelse er det som setter i gang prosessen for organisering av muskelskjelettsystemet og som derfor legger til rette for endring. Hensikten med retningene er først og fremst preventiv. Du tenker retning for å unngå uhensiktsmessig spenning eller at muskelkraft går i feil retning.

De fleste alexanderlærere er pragmatiske når det gjelder måter å tenke på. Elever får gjerne bruke visualisering eller andre tenkemåter om det fungerer. Vi må bare passe på at det ikke ender opp i en form for ønsketenkning. I utgangspunktet må vi ta hensyn til kroppens struktur slik den er.
Noen ganger er det heller ikke nødvendig å tenke retning på en konkret måte. Vi er alltid ute etter å fjerne hindringer for fri aktivitet, og noen ganger er det nok å la være å prøve for hardt.

Relaterte blogginnlegg:

Nøkkelen

Nye spor

Å ønske bevegelse

Nøkkelen

Jeg har gitt korte introduksjonskurs nesten hver lørdag denne vinteren. En ting som har slått meg er at det skjer noe bemerkelsesverdig idet kursdeltagerne begynner å interessere seg for sine egne bevegelser.

Å observere egne bevegelser er ikke enkelt. Hva er det du skal observere? Selv enkle bevegelser er komplekse når du studerer detaljene. Selv enkle bevegelser involverer flere deler av kroppen og kan utføres på uendelig mange måter. 

Problemet ved å observere egne bevegelser er også at du kan begynne å kjenne etter for mye. Kjenner du for mye etter kan du være sikker på å stikke kjepper i dine egne hjul. Å kjenne etter er mindre viktig enn du kanskje tror. Er du en smule selvobservant vil du kunne oppdage mye uten at du gjør noen ekstra innsats for å«kjenne etter».

Viktigere enn å kjenne etter er å tenke. Det vi får av sanseinformasjon er noe vi bare må akseptere. Det vi kan ha et valg om er hvordan vi tenker og beveger oss. 

På introduksjonskursene får jeg kursdeltagerne til å eksperimenterer med hvilken effekt ulike måter å tenke på har på bevegelser. Tankene, idéene eller «retningene» som prøves ut må kunne integreres i handlingene og anvendes under aktivitet.

Å tenke i aktivitet er uvant for de fleste. En kursdeltaker sammenlignet det med å lære å kjøre bil. I begynnelsen må du bruke ganske mye oppmerksomhet på ratt, clutch, gir og brems. Det er nødvendig å ta tid til forberedelse. Og det er det bemerkelsesverdige som skjer - kursdeltakerne begynner helt av seg selv å ta seg tid til å tenke først.

De har funnet selve nøkkelen til Alexanderteknikken, å ta tid. Det er nøkkelen til å være i kontroll. 

Til å begynne med kan bevegelsene både bli overkontrollert, nølende, for langsomme og for forsiktige. Men når kursdeltagerne først får taket på å kombinere tanke og bevegelse skjer en transformasjon. Bevegelsene endrer karakter. De blir mykere og lettere.

Det er bemerkelsesverdig hvor lite som skal til for å skape endring til det bedre. Første skritt er å ta seg tid til å tenke.

Sett i et videre perspektiv hadde verden vært et (enda) bedre sted om alle tok seg tid til å tenke litt mer på forhånd.

Relaterte blogginnlegg: 

Clutch og brems

Vanskelige posisjoner

Når du leser beskrivelser av Alexanderteknikken kan du få inntrykk av at den handler om avspenning og å gjøre ting på en ergonomisk riktig måte; og at om du beveger deg for langt bort fra visse posisjoner så er det ikke lenger Alexanderteknikk. Slik er det selvfølgelig ikke. Som nevnt i foregående blogginnlegg kan utfordrende posisjoner eller bevegelser kreve mer dynamiske tilpasninger i muskelskjelettsystemet og dermed ha større potensiale til å lede til positive endringer. Det er bare snakk om å kunne bruke Alexanderteknikken til å utnytte situasjonen.

Hinsides ergonomi

Alexanderteknikken hadde hatt veldig begrenset anvendelighet om alt dreide seg om god ergonomi og avspenning. Teknikken hadde vært bortkastet for skuespillere for eksempel, som må uttrykke seg gjennom alle mulige slags bevegelser. Det samme gjelder dansere, eller fjellklaterere eller skøyteløpere. Blant musikere er det også mange som må bevege seg utenfor det som er optimale ergonomiske forhold, som for eksempel fiolinister, fløytister og organister.

Men det er når ergonomien blir utfordret at Alexanderteknikken egentlig kommer til sin rett. Du vil ha mer nytte av teknikken om du er i stand til å bruke den i vanskelige posisjoner.

Nøytral

Men til å begynne med er det lettest å tenke retning i posisjoner eller bevegelser som er ergonomisk fordelaktige. Aller enklest er det i semisupine eller «aktiv hvilestilling» der retningene nærmest kommer av seg selv. I aktiv hvilestilling gir du slipp på unødvendige spenninger og kommer nærmere det som kan beskrives som en nøytral tilstand.

Unødvendige spenninger gjør muskelskjelettsystemet mindre dynamisk, og kan på en måte dra oss ut av fasong, ofte gjøre ved å gjøre oss mindre symmetriske. Det gir et dårligere utgangspunkt for bevegelse. Å jobbe for å komme tilbake til nøytral kan derfor være en hensiktsmessig strategi. Basisaktivitetene i tradisjonell Alexanderteknikk-undervisning kan sies å ha det formålet: stå rett opp og ned, sitte rett opp og ned, bevege seg mellom sittende og stående i framover-/bakoverretning uten å rotere kroppen. Som i alle læringsprosesser kan det være smart å begynne med det enkle.

Ulempen ved en slik strategi er at den nøytrale posisjonen kan bli oppfattet som den «riktige» posisjonen. Når den nøytrale tilstand blir målet kan det også føre til en form for passivitet som jeg har sett hos mange nybegynnere i Alexanderteknikk. Da er det viktig å ha klart for seg at det å være i nøytral ikke bare betyr å være «avspent», men også at du er klar til bevegelse, klar til bevegelse i en hvilken som helst retning. En viss mental beredskap for bevegelse sørger for tilstrekkelig vitalitet.

Neste steg

Jobb gjerne med det formål komme tilbake til «nøytral», gjerne ved å ligge i aktiv hvilestilling. Søk det mest hensiktsmessige når det gjelder jobbsituasjon og aktiviteter du må gjøre ofte og mye. Søk å gjøre ting på en enkel måte slik at du kan mestre å anvende Alexanderteknikken i aktiviteten. Men når du først begynner å få taket på å bruke teknikken er det ingenting i veien for å forsøke seg på «vanskelige» posisjoner eller aktiviteter.

Ved å prøve ut teknikken i posisjoner eller stillinger som er ergonomisk uhensiktsmessige vil du kunne observere hvordan Alexandertekniken endrer dynamikken i muskelskjelettsystemet. På den måten vil du kunne bedre forstå hvordan Alexanderteknikken fungerer, og det blir lettere for deg å bruke teknikken i praksis.

Å utforske krevende posisjoner eller aktiviteter er noe du kan eksperimentere med både på egen hånd og i timene.

Relaterte blogginnlegg: 

Å lene seg bakover 

En fordelaktig posisjon 

Bakoverlening

Aktiv hvilestilling