Alexanderteknikkens «aktiv hvilestilling» blir på engelsk ofte kalt «constructive rest». «Konstruktiv» betyr at den skal brukes til noe. Å ligge i aktiv hvilestilling kan brukes til å øve på Alexanderteknikk-tenkning.
Det er flere måter å gjøre dette på, og ulike strategier du kan velge. En måte å gå fram på er å ha som mål å gjøre minst mulig. Du legger deg ned og gjør ingenting, og så ser du om du kan klare å gjøre enda mindre.
Aktiv hvilestilling er en posisjon som gir kroppen anledning til utvidelse. Med en gang du legger deg ned vil du ikke lenger ha behov for samme grad av muskelspenning som når du er oppreist. Mindre muskelspenning betyr mindre sammenpressing og tyngdekrafta presser heller ikke lenger ryggsøyla sammen. Kroppen vil ha en tendens til å ekspandere og bli lengre og bredere.
Men på grunn av vaner de aller fleste av oss har kan du være ganske sikker på at du fremdeles holder på muskelspenninger du ikke behøver, selv etter at du har lagt deg ned. Dette kan være muskelspenning du egentlig ikke behøver når du er oppreist heller. Har vi unødvendige spenninger går vi rundt og holder på oss selv, presser oss sammen. Men spenninger i skjelettmuskulaturen er noe vi «gjør», selv om vi gjør det ubevisst, og vi kan velge å slutte å gjøre det.
Mens du ligger i aktiv hvilestilling kan du observere og oppdage eventuelle «holdninger» du har der du ligger. Hvis du gir deg selv nok tid til å roe ned vil mye av spenninger gi slipp mer eller mindre av seg selv. Du vil kanskje ikke oppdage hvordan du har holdt på spenninger før du kjenner at de slipper. Men slike observasjoner kan være nyttige. De kan fortelle deg noe om de spenningene du har når du er oppreist.
Med «ikke å gjøre noe» mener jeg akkurat det, - ikke gjøre noe. Det eneste som skjer er at du puster. Det er viktig at du ikke engang forsøker å slappe av! For veldig mange vil det å slappe av innebære at de gjør ett eller annet med musklene, om ikke annet så kan det føre til kollaps i en del av kroppen som lett fører til mer og unødvendig aktivitet et annet sted.
Ha øynene åpne slik at kroppen er «våken». Om du lukker øynene vil muskeltonus i kroppen endre karakter. Du vil gå inn i hvilemodus. Om hvile er det du trenger mest, er det ok, men «konstruktiv hvile» er noe annet. Vi gjør veldig lite når vi sover, men dette er en annen måte å gjøre ingenting på. Målet er å kunne være våken men samtidig gjøre minst mulig. Være istedet for å gjøre. (We are human beings, not human doings – som en eller annen sa). Hvis vi kan være våkne og tilstede og samtidig ikke gjøre noe som er unødvendig, vil vi ha en ro som er det beste utgangspunket for å foreta valg, og for å gjøre noe aktivt. Et nøytralt utgangspunkt.
Å legge seg ned og ikke gjøre noe er slettes ingen enkel sak. Noen får en veldig trang til å flytte på seg, rette på noe. Vi er skapt for bevegelse, så det er forståelig, men dette kan også være et tegn på unødvendig spenning og manglende kontroll over egne reaksjoner.
Tankene vil også flytte på seg. De vil vandre. Det kan de forsåvidt få lov til. Men i aktiv hvile er vi ute etter å gi tankene en konstruktiv oppgave. Oppmerksomheten må få noe konkret å forholde seg til. «Å gjøre ingenting» kan være vagt. I meditasjon gis tankene en konkret oppgave, og å ligge i aktiv hvilestilling kan også være en form for meditasjon.
Å ha oppmerksomhet mot kroppen i den hensikt å observere om det er noe du gjør som du ikke behøver å gjøre, er den konkrete oppgaven. I grunnen er dette også det viktigste prinsippet i Alexanderteknikken – det å oppdage hva du gjør, som du ikke behøver å gjøre, og så slutte med det.
Et annet fokuspunkt du kan ha, som ofte brukes i meditasjon, er å observere pusten uten å gjøre noe med den. Bruk det om det er noe som fungerer for deg. For enkelte er det å observere pusten problematisk av ulike årsaker. Hvis det er vanskelig har det ingen hensikt å presse seg selv.
Å ikke gjøre noe lærer du ikke på skolen. Å gjøre noe, prestere noe, blir mer verdtsatt. Barn blir riktignok bedt om å sitte stille, men å tvinge seg selv til å sitte stille er en sikker måte å bli anspent på. Det er mulig å gjøre ganske mye unødvendig i forsøk på å sitte stille. Hvis du er i en større gruppe mennesker, hvor mange er i ro? Hvor mange sitter stille fordi de rett og slett er stiv og anspente? Å være helt i ro uten faktisk å gjøre noe er noe helt annet. Det vi er ute etter er en tilstand der ingenting skjer, men alle muligheter for aktivitet er åpne.
Dette er noe som det er mulig å øve på, en form for ferdighet. Å ligge i aktiv hvilestilling er en god anledning til å øve på å gjøre ingenting.
I neste innlegg skal jeg skrive om en annen innfallsvinkel til «aktiv hvile».
Relaterte blogginnlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar