Uslepne diamanter

Alle vil bli kvitt unødvendige spenninger. Helst så fort som mulig. Den normale metoden er å gjøre bevegelser eller tøye og strekke på musklene for å få bort ubehaget. Det er som stein i skoa du vil bli kvitt så fort som mulig. Men du kan ikke fjerne muskelspenning ved å bruke muskelspenning! Du bare maskerer problemet. Avspenningsøvelser kan også være en blindvei om de gjøres kun for å oppnå følelsen av avspenning. Du må finne ut hva du gjør (som forårsaker spenningene) og så slutte med det.

Du kan lære mye ved å ta deg tid til å bli bedre kjent med spenningene, i stedet for å forsøke å fjerne følelsen av spenning så fort du merker den.

Observasjon
Det kan lønne seg å ta seg bryet med å jobbe med systematisk for å bli kjent med sitt eget spenningsmønster. Det kan du gjøre når du ligger i semisupine/aktiv hvilestilling eller i sittende stilling.

Begynn med å rette oppmerksomheten mot en del av kroppen der du kan føle det du opplever som unødvendig spenning. (Som utgangspunkt er det best å la det være åpent om spenningene du føler faktisk er unødvendige eller ikke. Det kan være vanskelig å avgjøre).

Når du har fått en slags idé om spenninger i en del av kroppen, la spenningene være som de er og gå videre til neste kroppsdel. Det behøver ikke å ta lang tid. Det er omtrent som å hilse på noen og si hei og takk for sist. (Det kan være gamle kjente du hilser på).

Mønster
Når du har gått en runde kan du gå en runde til. Denne gangen ser du om du kan oppdage sammenhengen mellom spenningene. En del av kroppen spenner seg aldri uavhengig av resten. Hvis du for eksempel er spent i underarmen vil overarmen helt sikkert være med på en eller annen måte. Om kjeven er spent vil tunga også gjøre sitt. Se om du kan oppdage mønsteret. Hvilken vei trekker spenningene? Veldig ofte vil mønster av muskelspenning føre til rotasjon. Hvilken vei roterer kroppen eller kroppsdelen?
Du kan bruke så lang tid du vil, men det er ikke sikkert det har noen hensikt å dvele for lenge. Hvis du ikke kan oppdage noe går du bare videre. Du kan finne ut mer en annen gang.

Når du har en slags forestilling om hva du gjør med musklene i kroppen som helhet kan du gjøre et eksperiment. Du kan forsøke å overdrive tendensen litt. Lat som du er en skuespiller som skal spille deg selv. Hva uttrykker du når du spenner deg slik? Kjenner du igjen spenningene? Hva er intensjonen, hva forsøker du å gjøre med spenningene? Kan du oppdage sammenhengen mellom spenningene i ulike deler av kroppen? Hvordan påvirkes pusten? Hva skjer når du slutter å spenne deg? I hvilken retning går frigjøringen av spenning?

Directions/retninger
I Alexanderteknikken bruker vi mentale beskjeder eller «retninger» for å gi slipp på unødvendig spenninger, og ikke minst unngå unødvendig spenning når vi beveger oss. Den vanlige måten å beskrive retningene på er:

la nakken være fri slik at

hodet kan gå fram og opp slik at

ryggen kan bli lengre og bredere


Unødvendig spenning trekker kroppen sammen og denne frasen beskriver det vi ønsker av lengde og bredde i kroppen. Det er en generell beskrivelse som passer til alle fordi alle mennesker har i utgangspunktet den samme strukturen. Gjennom observasjon og eksperimentering kan du finne ut hva som er ditt unike mønster innen det generelle mønsteret, din spesielle måte å gjøre ting på. Når du kjenner dine egne tendenser kan du bruke Alexanderteknikkens «retninger» mer nøyaktig og mer effektivt.

«Retningene» i Alexanderteknikken er først og fremst preventive. De har som hensikt å hjelpe oss til å la være å gjøre det vi ikke behøver å gjøre. Derfor har det en verdi å vite mest mulig presist hva du gjør når du spenner deg. Neste gang du merker at du er anspent, ikke prøv å bli kvitt spenningene umiddelbart. Se heller om du kan finne ut mer.

I stedet for å forholde deg til spenningene som stein i skoa du bare hiver, se nærmere på dem før du gir slipp på dem. De har verdi, nærmest som uslepne diamanter.


Relaterte blogginnlegg:
Lengde og bredde

Svai rygg

Av og til kommer det folk til meg som sier de er for svai i ryggen. I mine 13 år som Alexanderteknikk-lærer har jeg ennå ikke møtt noen som er så svai at det er noe problem. Det er snakk om en naturlig svai, men så har personen kanskje en oppfatning om at ryggen skal være nærmest flat, på lignende måte som han eller hun tror magen skal være flat. Om ryggen, dvs. korsryggen, er mer svai enn den strengt tatt behøver å være vil det normalt ordne seg etterhvert som Alexanderteknikk-timene gjør at de blir mindre anspent og generelt i stand til å være mer naturlig oppreist.

Korreksjoner
Det verste du kan gjøre er å forsøke å korrigere svai ved å vippe på bekkenet og holde det fast i en ny posisjon. Det låser hele kroppen. Særlig går det utover pusten. Det er umulig å puste fritt om bekkenet er låst.

En fysioterapeut vil ofte skylde på «hofteleddsbøyerne», ilio-psoas-musklene, og forsøke å tøye dem. De kan for så vidt ha rett i at disse musklene kan være stramme, og det kan ha noe for seg å tøye ut. Men å tøye hofteleddsbøyerne løser bare problemet midlertidig. Hofteleddsbøyerne må være stramme på grunn av noe, og om ikke det gjøres noe med årsaken vil tøying av musklene bare være en midlertidig kompensering som mister sin effekt den dagen du slutter å tøye.

Problemet med forsøk på korreksjon av svai rygg er at det gjøres lokalt. Det er uhensiktsmessig å gjøre justeringer horisontalt, ved å korrigere bekkenposisjon eller ved å stramme mage og rygg, når den naturlige organiseringen av muskel-skjelettsystemet skjer vertikalt, i lengderetningen mellom hode, bekken og føtter.

Re-organisering
Om korsryggen er for svai er det aldri bare i korsryggen det er noe galt, (eller hofteleddsbøyerne). Når noen har svai rygg har de generelt «dårlig holdning». Normalt vil det bety en kombinasjon av kollaps og sammenpressing av hele ryggsøyla, noe som gjør at kurvene i ryggen blir litt større enn de behøver å være. Samtidig er vanligvis beina anspent, (inkludert hofteleddsbøyerne), slik at kroppen på en måte er sammenpresset mellom hode og føtter.

I Alexanderteknikk følger vi den naturlige organiseringen av kroppen, og begynner med hodet, siden hodet er den viktigste delen av kroppen. Vi går alltid med hodet først. Når du gir slipp på hodet vil det indirekte bety at du ikke lenger presser hodet ned på ryggsøyla. Slutter du å presse ryggsøyla sammen vil svaien i korsryggen kunne bli mindre.

Siden vekten av hodet er størst foran innebærer det å gi slipp på hodet også å la vekten av hodet aktivere de dype musklene nedover langs ryggsøyla. I Alexanderteknikken beskriver vi dette som: å la nakken være fri slik at hodet går fram og opp, slik at ryggen kan bli lengre og bredere. Dette er en naturlig prosess som skjer hele tiden. Det er ikke noe det er mulig å gjøre direkte, men mentalt kan vi gi beskjed til oss selv om det, og dermed minne eller oppmuntre kroppen til å la det skje.

Effekten av vårt innebygde «anti-gravitasjons-system» er å gjøre kroppen lengre og bredere. Det inkluderer beina også. Bakkekontakten er selvfølgelig viktig, og gir du slipp på spenning som holder føttene vil musklene oppover i beina,(inkludert iliopsoas), følge etter.

Sagt på en enkel måte er for mye svai i korsryggen en konsekvens av at hodet og føttene trekkes mot hverandre slik at det bli «bulk» på midten av kroppen. Løsningen er å sende hode og føtter i hver sin retning slik at «bulken» blir mindre.

Ryggsmerter og svai rygg
Forskning som er gjort tyder på at det ikke er noen sammenheng mellom svai i korsryggen og ryggsmerter. For at svai rygg, eller «lordose» som det kalles, skal være et problem må den antagelig være ganske ekstrem. Som nevnt kan jeg ikke huske å ha vært borti det i min praksis.

Alle som har kommet til meg og klaget over svai rygg har hatt en helt naturlig kroppsform. Om de har hatt noen helsemessige problemer har ikke graden av svai i ryggen hatt betydning. Men det ser ut til at enkelte grupper av helsepersonell uforvarende skremmer folk med «lordose». Det er bare tull og det bør de slutte med!

Selv synes jeg det er mye mer urovekkende å kjenne på en rygg som har blitt så mishandlet med «ryggøvelser» at kurven er nesten borte. Korsryggen skal være svai. Kurvene i ryggen er der for støtdemping.

Hvor mye svai man har i ryggen er veldig individuelt. Det beste rådet jeg kan gi deg er å akseptere formen på kroppen din. Hvis du uroer deg for «svai rygg» bør du finne noe viktigere å bekymre deg over.


Relaterte blogginnlegg:
Skeiv rygg

Roten til alt ondt

Hvorfor får vi vondt i ryggen og i nakken, spenningshodepine og stive skuldre? Hvorfor kan ikke alt bare fungere? Hvorfor går ting galt?

I Alexanderteknikken legger vi stor vekt på forholdet mellom hodet og resten av kroppen. «Primary Control» kalte Alexander det. Siden hodebalanse er så viktig i Alexanderteknikken er det fristende å trekke den slutningen at spenninger i nakken er roten til alt ondt. Så enkelt er det ikke.

La oss som eksempel ta for oss en gjennomsnittlig kontorarbeider. La oss anta at hun (eller han) sitter foran en datamaskin det meste av dagen, og at hun har vondt i nakken. Muskelspenninger er sannsynligvis årsak til smertene, men hva er årsaken til muskelspenningene?

Observerer vi damen når hun arbeider vil vi se at hun trekker beina inn under stolen, kollapser i overkroppen, stikker hodet forover når hun leser på skjermen og trykker på tastatur og mus med alt for mye spenning i armer og fingre.
Hvis hun klarte å stramme mindre i nakkemusklene hadde det vært en stor fordel, situasjonen hadde blitt litt bedre. Men det er begrenset hvor mye som kan skje av bedring i nakken om hun fortsetter å dra beina inn under stolen, kollapse i overkroppen, stikke hodet forover og trykker på tastatur og mus med alt for mye spenning i armer og fingre.

Nakkespenningene kan ikke være årsaken til alt som går galt. Dessverre kan løsningen heller ikke bare være å stramme mindre i nakken. Hun må forandre måten hun gjør ting på.

Men hvor skal vi begynne? Vanene hun har henger nøye sammen. Så lenge hun sitter som hun gjør er det for eksempel begrenset hvor fritt armene kan brukes, og spenningene i armene bidrar på sin side til at hun kollapser forover. Vi må ta et skritt tilbake og begynne før hun går i gang med aktiviteten, siden det er hennes måte å utføre aktiviteten på som ser ut til å være problemet.

Vi må begynne med grunnleggende koordinasjon av muskel-skjelettsystemet, dvs. hvordan hun organiserer seg i forhold til tyngdekraften. I den forbindelsen er forholdet mellom hodet og resten av kroppen, «Primary Control», av avgjørende betydning. Hun må la nakken være «fri» som et utgangspunkt for bevegelse, akkurat som når vi bruker clutch før vi skifter gir. Vi kan si at nakken ikke er årsaken til problemene, men alltid må være en del av løsningen.

Med bedre generell organisering av muskel-skjelettsystemet vil unødvendige spenninger tre tydeligere fram. Arbeideren i vårt eksempel vil få «blanke ark». Symptomene på spenninger som hun har vil indirekte bli mindre, inkludert smertene i nakken, og vi kan begynne å jobbe med bedre måter å gjøre ting på.

Det er ikke gjort i en fei selvsagt. Gammel vane er vond å vende, (eller «gammel dame vonde å vende», som min bestemor alltid pleide å si), og damen i vårt eksempel (som slett ikke behøver å være gammel, og godt kunne vært en mann) har en vane som er årsaken til alle de andre vanene.
Hun er mest opptatt av å få jobben gjort, uten en tanke på hvordan hun går fram. Hun trykker i vei på tastatur og mus, blottet for bevissthet om hvordan hun bruker kreftene, og er fornøyd så lenge hun hører det klikke og det skjer noe på skjermen. Hun er bare opptatt av målet, og ikke av midlene. Hun er en «end-gainer». End-gaining er roten til alt ondt og alle uvaners mor.

At hun er «end-gainer» gjør at hun kjører på uten å ta tilstrekkelig pauser, hun blir uopplagt og mindre i stand til å gjøre ting på en god måte. Og når hun først tar pause inntar hun sin lunch og sin latte like anspent som hun bruker datamaskinen.
End-gaining er ikke en vane man legger fra seg på jobben. Til og fra jobb er hun like anspent bak rattet som foran pc-en, og når hun er hjemme er hun like bevisstløs om hvordan hun parkerer i sofaen foran TV-en, eller gjør andre ting. Nakken får aldri fri.

Vår kontorarbeidende kvinne i eksempelet er ikke tapt bak en vogn. Hun går aktivt inn for å bedre situasjonen. Hun får hjelp til god ergonomisk utforming av arbeidsplassen. Ting virker forbigående bedre, men ergonomien hindrer henne ikke i å dra beina inn under stolen, kollapse i overkroppen, stikke hodet forover og trykker på tastatur og mus med alt for mye spenning i armer og fingre.

Hun går til legen og får noen tabletter som lindrer. Men de løser ikke problemene for tabletter hindrer henne ikke i å dra beina inn under stolen, kollapse i overkroppen, stikke hodet forover og trykker på tastatur og mus med alt for mye spenning i armer og fingre.

Hun går til kiropraktor med nakken sin for å løse opp i «låsninger». Men det hindrer henne ikke i å fortsette med uvanene sine, og hun er snart tilbake igjen for ny «opplåsning». Hun går til fysioterapi og får øvelser å gjøre, men siden hun gjør øvelsene like dårlig som alt det andre blir hun bare enda flinkere til å stramme seg. Forsøkene på løsning mislykkes fordi ingen av fremgangsmåtene går de nødvendige steg for å endre vanene.

Gammel vane er vond å vende og uten hjelp kan det virke umulig. Grunnen er at vanene vi har ikke bare føles «riktige» for oss, de tilfredsstiller et behov. Når vi ønsker å utføre en handling setter vi i gang et forhåndsinnstilt program, og når vi får tilbakemelding fra sansene om utført oppdrag oppleves det som en behagelig belønning. Å gjøre noe som er uvant gir ikke den samme type tilfredsstillelse og vi kan klynge oss til uvaner like sterkt som stoffmisbrukere til heroin.

Vår kontorarbeidende kvinne er i dype vanskeligheter. Til slutt blir hun anbefalt av en venninne å prøve Alexanderteknikken. Med fra hjelp av Alexanderteknikk-lærerens hender lærer hun å gi slipp på uvanene. Hun oppdager at selv om oppgaven krever tålmodighet er prosessen både behagelig og interessant, til tider også morsom. Viktigst av alt er at hun lærer seg å fokusere på midlene i stedet for å råkjøre mot målet. Hun gir avkall på «end-gaining, musklene i kroppen får nye signaler, og nakkesmertene forsvinner nærmest av seg selv. Hun har tatt ondet ved roten.


Relaterte blogginnlegg:
Ting Tar Tid
Et enklere liv
Piano eller computer
PC-arbeid

Mercedes til 50 kroner

En gang i forrige årtusen gikk jeg på videregående skole i Molde, eller «gymnaset» som det het den gangen. I foajeen ble brukte bøker hver høst solgt videre til elever på neste klassetrinn. Jeg husker en fyr som prøvde å selge ei bok som ikke var pensum. Det var ei bok om studieteknikk. Hans salgsargument var som følger:

«Kjøper du denne lærer du raskere og du får bedre karakterer. Får du bedre karakterer får du bedre utdannelse, og med bedre utdannelse får du høyere lønn og kan kjøpe deg en Mercedes. Kjøp en Mercedes til kun 50 kroner!»

God utdanning er ikke alltid nødvendig for å tjene masse penger. Det vet vi som er fra Molde. (jamfør Røkke og Gjelsten og I). Men utdanning gir større muligheter. I det hele tatt er det å lære viktig for et godt liv. Vi blir født hjelpeløse, med stort behov og potensiale for å lære, og lære gjør vi hele livet. Med rette sies det at vi lever så lenge vi lærer.

John Dewey var en amerikansk filosof som har hatt stor innvirkning på moderne pedagogikk. Han var en ivrig forkjemper for Alexanderteknikken og skrev forord til to av Alexanders bøker. I forordet til The Use of the Self skriver han om Alexanderteknikken at:

«It bears the same relation to education that education itself bears to all other human activities.»

Alexanderteknikken handler om hvordan vi bruker oss selv, om vanene vi har, og aller mest om avlæring av dårlige vaner så vi ikke stivner i en form og ikke er i stand til å lære og tilpasse oss. På den måten kan vi holde oss unge ettersom årene går, og fortsette å lære kontinuerlig.

Som med boken i studieteknikk så må Alexanderteknikken brukes for å være til nytte. Står boken i bokhylla blir det ingen Mercedes. Den må brukes, og metodene som læres må anvendes. Ellers er investeringen på 50 kroner bortkastet.
Slik er det med Alexanderteknikken også. Den må brukes i dagliglivet for å ha en effekt, og gjøre en forskjell over tid. Men jo mer du bruker Alexanderteknikken, jo mer vil du ha nytte av den.

I stedet for å ende opp som en rusten og skakkjørt Skoda vil du kunne bevege deg lett og elegant, som en stilig, velholdt Mercedes.

Relaterte blogginnlegg:
Langsiktig investering

Tre muligheter

Da jeg var liten hørte jeg denne historien fra min storebror:

Når du blir født har du to muligheter: du kan enten bli gutt, eller du kan bli jente.

Blir du jente er det greit, men om du blir gutt så har du to muligheter: enten så kommer du i militæret, eller så kommer du ikke i militæret.

Kommer du ikke i militæret er det greit, men om du kommer i militæret har du to muligheter: enten blir det krig, eller så blir det ikke krig.

Blir det ikke krig er det greit, men blir det krig har du to muligheter: enten blir du drept, eller så blir du ikke drept.

Blir du ikke drept er det greit, men om du blir drept har du to muligheter: enten blir du lagt i massegrav, eller så blir du lagt i enkeltgrav.

Blir du lagt i enkeltgrav er det greit, men om du blir lagt i massegrav har du to muligheter: enten blir du lagt øverst, eller så blir du lagt nederst.

Blir du lagt nederst er det greit, men om du ligger øverst har du to muligheter: enten blir du til gran, eller så blir du til furu.

Blir du til furu er det greit, men om du blir til gran har du to muligheter: enten blir du til dopapir, eller så blir du til avispapir.

Blir du til avispapir er det greit, men om du blir til dopapir har du to muligheter: enten havner du på en guttedo, eller så havner du på en jentedo.

Havner du på en jentedo er det greit, men havner du på en guttedo er det f... ikke greit!

Gutt eller jente, levende eller død, enten eller. Noen av livets situasjoner gir oss bare to muligheter, men når det handler om å endre vaner gjelder det å gi seg selv flere.

Når Alexander skulle endre sine vaner fant han ut at han i det kritiske øyeblikk først måtte la være å reagere på impulsen til handling, for så å holde mulighetene åpne for å
1) la være å gjøre noe
2) gjøre handlingen (si noe)
3) gjøre noe annet (f.eks. løfte en arm)*

Alle handlinger kan ses på som reaksjon på stimuli, enten stimuli kommer utenfra eller innenfra. Når du velger å ikke reagere umiddelbart på stimuli (inhibition) får du sjansen til å velge, ikke bare om å utføre handlingen eller ikke. Du kan også velge et tredje alternativ – å gjøre noe annet. Gir du deg selv et tredje alternativ for handling svekker du den vanemessige bindingen mellom stimulus og respons. Ved å holde flere valgmuligheter åpne får du mer kontroll og oversikt.

Så la ikke livet bare være enten eller. Gi deg selv en tredje mulighet når du jobber med å endre vaner. Prøv det ut og se hva som skjer.

*Se Use of the Self, kapittel 1, Evolution of a Technique.

Relaterte blogginnlegg
Alexanders plan