Sale

«Sale», stod det i butikkene etter jul.

SALE SALE SALE

Det var ikke måte på til sale. Virket gjorde det også. Til og med jeg var på sale. Ingen vil vel gå glipp av et godt tilbud?

Vinteren 90/91 da jeg tok mine første timer i Alexanderteknikk tenkte jeg ikke over hvor mye det kostet. Jeg var student og hadde ikke særlig god råd. Men jeg synes jeg fikk valuta for pengene. Timene var verdifulle.

Daglig i 7 år hadde jeg gjort «avspenningsøvelser». Nå fikk jeg oppleve hva det vil si å kunne være avspent, oppreist og i bevegelse på en gang. Det var som å oppleve en ny verden med helt nye muligheter. Det kan godt hende jeg hadde vært villig til å betale mer. Jeg tror jeg betalte rundt 200 kroner per time og hadde ca 25 timer i løpet av et halvt år.

En deltager på et kurs jeg holdt i høst mente at Alexanderteknikk var dyrt. Det viste seg at hun trodde det kostet 800 kroner timen. Jeg tar 350 kroner for en leksjon. I tillegg tilbyr jeg rabatter.
Sammenlignet med andre typer individuell instruksjon er ikke Alexanderteknikk-timer spesielt dyrt. Prisen er omtrent den samme som for pianotimer, og lavere enn for kjøretimer som fort kan koste det dobbelte. Jeg sammenligner med pianotimer og kjøretimer fordi det også er noe du lærer og som du trenger en serie timer i for å kunne mestre.

Når du har timer over et lengre tidsrom kan det tilsammen bli en god slump penger, men siden det er noe du lærer er det å betrakte det som investering. Det en gjennomsnittselev bruker på en serie timer er uansett bare halvparten av det gjennomsnittsnordmannen (og kvinnen) bruker på ferie hvert eneste år.

Tar vi hensyn til lengden på utdannelsen er timer i Alexanderteknikk ikke dyrt i det hele tatt. De fleste lærere i Alexanderteknikk har en annen utdannelse fra før. Jeg har 4 års utdannelse som musiker/musikkpedagog i tillegg til 3 års utdannelse som lærer i Alexanderteknikk. Det er tilsammen 7 års relevant utdanning. Da kan vi jo sammenligne med privatpraktiserende psykologer som fort tar nærmere 1000 kroner timen, eller advokater som ofte ligger over det igjen. Timer i Alexanderteknikk er billige i sammenligning.

Slik har det ikke alltid vært. Alexander tok nærmere 2000 kroner per time. I tillegg krevde han at elevene kom hver eneste dag i flere uker. Å ta timer hos Alexander kostet en liten formue, men så var den vanlig mannen i gata ikke hans vanlige klientell.

Med et så intenst opplegg med timer opplevde elevene store endringer på kort tid. Endringer som kom uten at de behøvde å gjøre særlig stor innsats selv. I dag legger Alexanderteknikk-lærere større vekt på det pedagogisk med timer spredt over et lengre tidsrom. Det kreves mer deltagelse av eleven samtidig som eleven blir mer uavhengig.

Ikke nok med at Alexander tok en stiv pris, han krevde også at elevene hadde lest bøkene hans før de kom for å ta timer. Bøker som de formodentlig måtte kjøpe selv. Bøkene er langt fra lettleste. Alexanderteknikken var ikke lett tilgjengelig.

I dag er situasjonen en helt annen. En viktig pedagogisk oppgave for oss Alexanderteknikk-lærere er å forklare teknikken på en enkel og forståelig måte for folk flest. På en måte kan du si vi må «selge inn» teknikken. Hvis vi går for langt i den retning og overforenkler er det som å selge teknikken på billigsalg. Jeg får litt følelsen av det når mange av de nyeste introduksjonsbøkene om Alexanderteknikk handler om «kroppsholdning». Alexanderteknikken handler om så mye mer. (Jeg skrev om dette i et blogginnlegg for et par uker siden)

En ulempe ved at Alexanderteknikk-timer er relativt billige er at det kan få folk til ikke å verdsette timene. En kollega fortalte om en Alexanderteknikk-lærer som hadde en elev som klagde på prisen. Læreren satte prisen kraftig opp. Etterpå var det ingen som klagde.

Jeg har akkurat sjekket, og ser at det er nøyaktig tre år siden sist jeg satte opp prisene. Kanskje på tide med en justering?? Skal tenke over det. Inntil videre er det salg. Benytt sjansen nå!

SALE SALE SALE


Relaterte blogginnlegg
Meningsløs

Ryggøvelser III

Forskning viser at fysisk aktivitet virker mot ryggsmerter. Det er generell fysisk aktivitet som hjelper, det er ikke grunn til å tro at spesifikke øvelser for eksempel for å «styrke» ryggen er bedre enn annen aktivitet.

Ryggsøylen, med tilhørende muskler, sener og reflekser er et komplekst avansert system som tilpasser seg tyngdekraft og andre krefter som virker på kroppen. Å forsøke å stramme opp enkeltmuskler i dette systemet er idiotisk. Når øvelser for å «styrke» ryggen likevel ser ut til å fungere er det på grunn av systemets evne til å tilpasse seg bevegelse, og at bevegelse i seg selv er det som må til for at systemet organiseres. Dårlig bevegelse er bedre enn ingen bevegelse. Å sitte stille og statisk lenge om gangen er det verste for ryggen.

Å gå er den beste aktiviteten for å «trene» ryggen. Å gå innebærer jevnt vekslende og rytmisk bevegelse i hele ryggsøylen. Hvis du har vondt i ryggen er det viktig å komme i gang med å gå. (Det finnes enkelte unntak, og hvor mye du bør gå om gangen må individuelt tilpasses).

Rygg-systemet gjør en mer eller mindre konstant jobb med å holde deg oppreist. Det i seg selv er grunnleggende trening for ryggen. Jo mer du beveger deg og er aktiv, jo mer trening får ryggen. Problemet er kvalitet på bevegelse. Dårlig kvalitet betyr manglende dynamikk og tilpasning. Stress, smerte eller rett og slett uvaner, kan ha tendens til å hemme dynamikken. Mest typisk er spenning i nakken som hindrer frihet mellom hode og nakke, og spenning i beina som hemmer frihet i hofteledd og indirekte fører til belastning av korsryggen.

Det er innlysende at øvelser for å «styrke» ryggen ikke kan gjøre noe med disse problemene. Tvert i mot kan de bli forsterket.

Alexanderteknikken kan i all enkelthet sies å gå ut på å unngå å «skvise» ryggsøyla når du er i aktivitet. Ved hjelp av Alexanderteknikken vil rygg-systemet være dynamisk og i stand til å tilpasses belastningen som til enhver tid utfordrer systemet. Alle bevegelser du gjør vil da bli god trening for ryggen.

Er du i tilstrekkelig fysisk aktivitet behøver du ikke å gjøre spesifikke «ryggøvelser» fordi du rett og slett ikke kan unngå å trene ryggen hele tiden.

Forutsetningen er at aktivitetene er variert nok. Et problem som kan dukke opp er utfordringer utenom det vanlige, for eksempel skifte dekk på bilen, eller måke etter sesongens første snøfall. Det er en god ide å ha styrke og fleksibilitet utover det som normalt kreves. Det du må huske om du skal gi ryggen ekstra utfordring gjennom trening er at bevegelsene bør være mest mulig funksjonelle. Å utfordre balansen, som ved bruk av strikk, er en mulighet. Ellers er det et viktig prinsipp alltid å la kraft passere gjennom kroppen. Øvelser der dette ikke er mulig og som innebærer at du skviser ryggsøyla, skal du ikke gjøre - om du er glad i ryggen din.


Relaterte blogginnlegg:
Ryggøvelser I
Ryggøvelser II
Vondt i ryggen

Meningsløs

Hva er meningen med Alexanderteknikken, spurte en elev meg denne uken, er meningen å ikke bruke for mye muskelspenning?

Ja, det er en enkel og grei måte å si det på. Ved å være litt oppmerksom, på en smart måte, kan du unngå å bruke unødvendig muskelspenning. Og så går alt så meget bedre.

For mye muskelspenning er mer normalt enn for lite. Hvis du bruker for lite spenning blir det kanskje ingen bevegelse engang, så det er mer vanlig å ta i litt ekstra, og så blir du vant til det og så blir det en vane. En vane du ikke merker at du har.

Meningen med Alexanderteknikken kan sies å være å endre slike vaner.

Men noen mennesker er bare ute etter avspenning og mindre interessert i å gjøre jobben med å endre vaner. For dem er meningen med Alexanderteknikk avspenning, og kanskje ikke noe annet enn det. Men Alexanderteknikken gir i det minste en intelligent og hensiktsmessig måte å tenke avspenning på.

I muskel-skjelett-systemet vil det ofte være noen muskler som må begynne å gjøre mer når andre muskler gjør mindre. Systemet må omorganiseres. Det er en prosess som foregår hele tiden, og særlig når vi beveger oss. Alexanderteknikken gjør at organisering av muskelskjelett-systemet skjer bedre og raskere slik at kraftbruken hele tiden er mest mulig hensiktsmessig. Det kan også hevdes å være meningen med Alexanderteknikken.

Hensiktsmessig kraftbruk er avgjørende for kvalitet på bevegelser, noe som er viktig for musikere, dansere og idrettsutøvere. De må prestere, enten for å vinne, eller for å formidle kunstneriske ideer. Alexanderteknikken øker muligheten for å lykkes. Å nå et mål kan bety veldig mye, og meningen med Alexanderteknikken blir å være et hjelpemiddel til å nå målet.

Her en dag hadde jeg en ny elev som ønsket bedre kroppsholdning, en ikke uvanlig motivasjon for å begynne med timer. Ellers kommer ofte folk fordi de har smerter. Når du har vondt er det få ting som er mer meningsfullt enn å bli kvitt smertene. Andre igjen kommer fordi de vil bli bedre til å mestre stress. Alexanderteknikken vil bety ulike ting for ulike personer.

Frederik Matthias Alexander hadde store visjoner for teknikken. I et moderne samfunn der vi stadig må forholde oss til nye ting er instinktive handlingsmåter ikke lenger tilstrekkelige. Vi er avhengig av bevisst overveide handlinger. Alexanderteknikken, mente Alexander, vil kunne løfte menneskene opp på et mer bevisst plan og medvirke til et nytt steg i menneskets utvikling.

Store tanker.

Hadde Alexander rett? Jeg vet ikke. Det finnes mer enn nok av mer jordnære grunner til å lære Alexanderteknikk. Det som er litt typisk er at årsaken til menneskers interesse for teknikken endrer seg over tid. De kan begynne med timer fordi de har vondt et sted, så opplever de at teknikken gir forbedringer på andre livsområder, som så etterhvert tar over som motivasjonsfaktor. Det går gjerne fra noe konkret og over til det man kan kalle personlig utvikling.

Du kan ikke drive seriøst med Alexanderteknikk uten å skrubbe ned på grunnfjellet i deg selv. Alexanderteknikken har «mindfulness» innebygget i seg, en måte å være tilstede på. En kollega av meg sa at for ham var Alexanderteknikken veien til indre fred.

Så hva er egentlig meningen med Alexanderteknikken? Valget er ditt. Alexanderteknikken er meningsløs. Det er du som bestemmer hva du vil bruke den til.

Ja

Alexanderteknikken er en teknikk for å frigjøre seg fra uvaner. For å endre en vane må du kunne la være å reagere på innskytelsen til handling, si nei.

Å velge å la være å reagere er det viktigste elementet i Alexanderteknikken. Dernest bruker vi mentale beskjeder for å organisere spenningsmønsteret i kroppen og legge til rette for bedre bevegelser. Sagt veldig enkelt går Alexanderteknikken ut på å stoppe og tenke før du handler.

Hvis du stopper og tenker Alexanderteknikk-idéer først, er du nærmest garantert å gjøre bedre bevegelser, mykere bevegelser med mindre spenning. Men selve handlingsøyeblikket vil alltid være kritisk. Sjansen vil være stor for at vanemessige mønstre av muskelspenninger tar over. Da Alexander jobbet med å utvikle Alexanderteknikken slet han mye med dette problemet.

Han visste hva han ville unngå («inhibition» i Alexanderteknikk-terminologi) og hva han ønsket å gjøre i stedet («direction»), men hvordan skulle han få satt i gang bevegelse uten at uvanene slo inn? Løsningen var å gi seg selv valgmuligheter.

Når øyeblikket var kommet til handling revurderte han situasjonen, og gav seg selv følgende muligheter:

• å la være å gjøre noe,
• å gjøre det han hadde tenkt å gjøre, eller
• å gjøre en annen bevegelse

Dermed fristilte han seg i beslutningsøyeblikket og kunne ta avgjørelsen med et utgangspunkt svakere assosiert med den vante reaksjonsmåten.

Hvordan kan du utnytte dette i praksis?
Hvis du gjør bevegelser som lett involverer for mye spenning kan det lønne seg å gi seg selv flere valgmuligheter. Det kan være hvilken som helst aktivitet der du merker du har lett for å binde deg. Et godt eksempel er når musikere/sangere øver på noe som er krevende å få til.

De gangene du velger å gjøre en alternativ bevegelse har du like fullt øvd på å bevege deg med god koordinasjon. Husk at det å la være å gjøre noe er et obligatorisk alternativ. Da øver du på å ikke reagere vanemessig. Fremgangsmåten kan gi deg mer oversikt og kontroll.

Dette er en parallell til det å være i oppreist balanse. Når du er i oppreist balanse kan du bevege deg i hvilken som helst retning, alle muligheter er åpne. Det skal ingenting til for å begynne bevegelsen i retningen du ønsker, du behøver bare å tenke «ja».

Alexander kalte det å velge handling for «giving consent», gi samtykke. Her virker det som Alexander er helt på linje med nyere forskning som stiller spørsmål ved hvor bevisst vi egentlig velger våre handlinger. Selve bestemmelsen er allerede gjort av hjernen og vi bare slenger oss med på bølgen. Poenget er at vi har et valg om vi vil slenge oss på eller ikke.

Walter Carrington, en av Alexanders assistenter, oppsummerte Alexanderteknikken slik:
So, three things: inhibition, direction, giving consent. That's what it all boils down to.*


Litteratur:
*Langford, Elisabeth (ed), Remembering Walter Carrington, s 171.
Alexander, F Matthias, The Use of the Self, kapittel 1: Evolution of a Technique.


Relaterte blogginnlegg:
Nei
Ønskeliste
Alexanders plan