Sist skrev jeg om Jabulani, ballen som blir brukt i fotball-vm. Jabulani, har fått mye av skylda for keepertabber og skudd som går over mål. Men nå når de beste lagene og de beste spillerne er igjen, treffer skuddene bedre. Ballen kan ikke ha all skylda, det må være noe med spillerne.
Når noen skyter over mål sies det ofte om spilleren at han (vanligvis han, men det kunne like gjerne vært hun) fikk «ryggsekk». Spilleren legger seg bakpå i det skuddet går og ballen fyker over. Egentlig er det i øyeblikket rett før skuddet at det fatale skjer. Noe skjer som ikke bør skje.
Noe som ikke bør skje? Dette høres ut som en sak for Alexanderteknikken og non-doing.
Tv-produksjonen i fotball-vm er ganske fin. Innimellom sender de repriser av detaljer i super slow-motion. Det avslører alt. Det avslører feilene hos en spiller som skal skyte og som tar i alt han kan. Ønsket om å skyte hardt fører til masse unødvendig muskelspenning. Siden musklene er arrangert slik de er, fører det til at hodet trekkes bakover og ned og der har du ryggsekken.
Rådet spillere får er å ha hodet over ballen. Den instruksjonen kan fungere - hvis den fungerer preventivt. Jeg har hørt trenere snakke om å «presse hodet ned». Omtrent like idiotisk som å dra skuldrene bakover for å ikke dra dem forover. Kompenserende spenning løser ingen problemer. Gode spillere har god teknikk fordi de ikke gjør noe unødvendig. For å forbedre teknikk må det avlæring til.
Å la være å spenne nakken kan være nok til å unngå «ryggsekk». Det skal derfor lite til før fotballspillere får igjen for å lære Alexanderteknikk. Men det handler ikke bare om hvilken vei hodet går. Det handler om individuelle spenningsmønstre som forstyrrer balansen. Bare se på spillere når de går av banen, ikke akkurat idealer for dynamisk balanse.
Mest av alt handler det om hva som skjer inni hodet. Den ultimate testen er skudd på hel volley. Et perfekt utført volley-skudd er beviset på en fotballspiller i fysisk og mental balanse. Ballen går i en bue i lufta og du må «vente» til den møter foten. Fristelsen til å dra til for tidlig er kjempestor. Evnen til å vente, eller avstå fra handling, det vi i Alexanderteknikken kaller inhibition, er altså en avgjørende ferdighet i fotball.
Men hva har dette å si for oss som ikke tjener millioner av kroner på å løpe rundt og sparke en ball? Vel, bortsett fra det med millionene er det akkurat det samme om du skal ta en ball på hel volley eller åpne ei dør.
Finn ei dør, gjerne ei dør du bruker daglig. Stå noen meter fra døra, gå bort og åpne den og gå igjennom. Gjør det samme flere ganger slik at du vet at du går bort til døra og åpner den omtrent som du pleier å gjøre. Neste gang, dette er testen, stopper du idet du har hånda på dørhåndtaket.
Kan du merke om du har spent musklene noe sted, forberedt døråpninga med for mye og for tidlig spenning? Hvordan er balansen?
Et hvilket som helst dørhåndtak kan være mulighet for å teste deg selv. Teste om du har bedre kontroll enn Wayne Rooney. Det har du vel?
Når du står der med hånda på dørhåndtaket vil du kanskje lure på hva som skal til av spenning for å åpne den. Det kan du godt lure på. Forrige innlegg gir et hint.
Når noen skyter over mål sies det ofte om spilleren at han (vanligvis han, men det kunne like gjerne vært hun) fikk «ryggsekk». Spilleren legger seg bakpå i det skuddet går og ballen fyker over. Egentlig er det i øyeblikket rett før skuddet at det fatale skjer. Noe skjer som ikke bør skje.
Noe som ikke bør skje? Dette høres ut som en sak for Alexanderteknikken og non-doing.
Tv-produksjonen i fotball-vm er ganske fin. Innimellom sender de repriser av detaljer i super slow-motion. Det avslører alt. Det avslører feilene hos en spiller som skal skyte og som tar i alt han kan. Ønsket om å skyte hardt fører til masse unødvendig muskelspenning. Siden musklene er arrangert slik de er, fører det til at hodet trekkes bakover og ned og der har du ryggsekken.
Rådet spillere får er å ha hodet over ballen. Den instruksjonen kan fungere - hvis den fungerer preventivt. Jeg har hørt trenere snakke om å «presse hodet ned». Omtrent like idiotisk som å dra skuldrene bakover for å ikke dra dem forover. Kompenserende spenning løser ingen problemer. Gode spillere har god teknikk fordi de ikke gjør noe unødvendig. For å forbedre teknikk må det avlæring til.
Å la være å spenne nakken kan være nok til å unngå «ryggsekk». Det skal derfor lite til før fotballspillere får igjen for å lære Alexanderteknikk. Men det handler ikke bare om hvilken vei hodet går. Det handler om individuelle spenningsmønstre som forstyrrer balansen. Bare se på spillere når de går av banen, ikke akkurat idealer for dynamisk balanse.
Mest av alt handler det om hva som skjer inni hodet. Den ultimate testen er skudd på hel volley. Et perfekt utført volley-skudd er beviset på en fotballspiller i fysisk og mental balanse. Ballen går i en bue i lufta og du må «vente» til den møter foten. Fristelsen til å dra til for tidlig er kjempestor. Evnen til å vente, eller avstå fra handling, det vi i Alexanderteknikken kaller inhibition, er altså en avgjørende ferdighet i fotball.
Men hva har dette å si for oss som ikke tjener millioner av kroner på å løpe rundt og sparke en ball? Vel, bortsett fra det med millionene er det akkurat det samme om du skal ta en ball på hel volley eller åpne ei dør.
Finn ei dør, gjerne ei dør du bruker daglig. Stå noen meter fra døra, gå bort og åpne den og gå igjennom. Gjør det samme flere ganger slik at du vet at du går bort til døra og åpner den omtrent som du pleier å gjøre. Neste gang, dette er testen, stopper du idet du har hånda på dørhåndtaket.
Kan du merke om du har spent musklene noe sted, forberedt døråpninga med for mye og for tidlig spenning? Hvordan er balansen?
Et hvilket som helst dørhåndtak kan være mulighet for å teste deg selv. Teste om du har bedre kontroll enn Wayne Rooney. Det har du vel?
Når du står der med hånda på dørhåndtaket vil du kanskje lure på hva som skal til av spenning for å åpne den. Det kan du godt lure på. Forrige innlegg gir et hint.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar