Meslinger er på fremmarsj kunne NRK melde denne uka. Årsaken er at mange lar være å vaksinere barna sine. En homøopat sjokkerte med sine uttalelser i saken. Jeg ble også sjokkert. Men ikke overrasket.
Jeg er glad når slik idioti blir avslørt. Samtidig gir det meg ekstra grunn til å være oppgitt over at Alexanderteknikken blir satt i båsen «Alternativ medisin», sammen med homøopati, krystall-healing og «kvantemedisin» etc.
Frederick Matthias Alexander kritiserte «faith healing» i sin første bok. Han mente healing både var usikkert og potensielt farlig. Ved smerte kunne healing redusere symptomene uten å gjøre noe med årsaken. Men aller viktigst var at tenkemåten knyttet til healing, og alle andre former for behandling som baserer seg på placebo, forsterker vanemessig tenkning og ville på sikt gjøre alle skadelige uvaner mer inngrodde.
Alexander kom selv med drøye påstander tidlig i sin karriere. I 1903 skrev han en artikkel med tittelen «The Prevention and Cure of Consumption» (consumption = tuberkulose). På den tiden, før det fantes vaksine eller noen god behandling, ble mennesker med tuberkulose sendt på kuranstalt hvor det ble lagt vekt på god hygiene, sunn kost og frisk luft. God pustefunksjon passet inn i den tenkemåten. Alexander kunne med sin metode hjelpe med å avlære muskulære uvaner og dermed gi tuberkuløse bedret pustefunksjon. Han var så suksessfull i dette at mange leger i Australia sendte pasientene sine til ham.
I dag, snart hundre år etter, vet vi at Alexanderteknikk verken kan forhindre eller kurere tuberkulose. Faktisk så vil en alexanderlærer fortelle deg at vi ikke kurerer noe som helst, vi underviser.
Homøopatien, derimot, bygger på en hypotese fremsatt av en tysk lege for over 200 år siden, og homøopatene tror på hypotesen fremdeles!
Det finnes gode grunner til å være skeptisk til legemiddelindustrien. Medisinbruken i vårt samfunn er sykt høyt. Det er også forståelig at det stilles spørsmål rundt fjorårets pandemi-vaksine. Men vaksinasjon er samtidig en av legevitenskapens store triumfer som har reddet millioner av menneskeliv. Nå motarbeides suksessen av ubegrunnet vaksinemotstand.
Det ligger to problemer her. Det ene er det åpenbart helsemessige - risikoen for økt barnedødelighet. Det andre problemet er ikke så opplagt. Retorikken vaksinemotstanderne fører ligner til forveksling den du ser hos tilhengere av konspirasjonsteorier. Retorikken er preget av fremleggelse av mengder av «vitenskapelige fakta» og mengder av henvisninger til mer eller mindre pålitelige kilder. Internett er et lettvint medium i så måte. Leter du lenge nok på nettet kan du finne dokumentasjon for å hevde absolutt hva som helst.
Så utbredt som konspirasjonsretorikken er på internett er jeg bekymret for at en slik måte å oppfatte virkeligheten på etterhvert vil komme til å prege store grupper av befolkningen. Les kommentarfeltene på nettavisenes debattsider, så ser du hva jeg mener.
Som lærer i Alexanderteknikk hører jeg til en profesjon som dessverre er mer preget av pseudovitenskapelig svada enn de fleste andre yrker. Jeg holder meg borte fra alt slikt. I timene forsøker jeg å være mest mulig saklig. Når noen ymter frampå om «varme hender», kan jeg opplyse om at det jeg gjør med hendene ikke er noe hokus pokus, men resultatet av mange år med hardt arbeid og øving, øving og øving.
Ellers er det ikke min sak hva mine elever tror eller mener. De får tro hva de vil for meg. I undervisningen er fokus på det som skjer der og da. Det får tankene inn i kroppen og beina ned på jorda.
Jeg er glad når slik idioti blir avslørt. Samtidig gir det meg ekstra grunn til å være oppgitt over at Alexanderteknikken blir satt i båsen «Alternativ medisin», sammen med homøopati, krystall-healing og «kvantemedisin» etc.
Frederick Matthias Alexander kritiserte «faith healing» i sin første bok. Han mente healing både var usikkert og potensielt farlig. Ved smerte kunne healing redusere symptomene uten å gjøre noe med årsaken. Men aller viktigst var at tenkemåten knyttet til healing, og alle andre former for behandling som baserer seg på placebo, forsterker vanemessig tenkning og ville på sikt gjøre alle skadelige uvaner mer inngrodde.
Alexander kom selv med drøye påstander tidlig i sin karriere. I 1903 skrev han en artikkel med tittelen «The Prevention and Cure of Consumption» (consumption = tuberkulose). På den tiden, før det fantes vaksine eller noen god behandling, ble mennesker med tuberkulose sendt på kuranstalt hvor det ble lagt vekt på god hygiene, sunn kost og frisk luft. God pustefunksjon passet inn i den tenkemåten. Alexander kunne med sin metode hjelpe med å avlære muskulære uvaner og dermed gi tuberkuløse bedret pustefunksjon. Han var så suksessfull i dette at mange leger i Australia sendte pasientene sine til ham.
I dag, snart hundre år etter, vet vi at Alexanderteknikk verken kan forhindre eller kurere tuberkulose. Faktisk så vil en alexanderlærer fortelle deg at vi ikke kurerer noe som helst, vi underviser.
Homøopatien, derimot, bygger på en hypotese fremsatt av en tysk lege for over 200 år siden, og homøopatene tror på hypotesen fremdeles!
Det finnes gode grunner til å være skeptisk til legemiddelindustrien. Medisinbruken i vårt samfunn er sykt høyt. Det er også forståelig at det stilles spørsmål rundt fjorårets pandemi-vaksine. Men vaksinasjon er samtidig en av legevitenskapens store triumfer som har reddet millioner av menneskeliv. Nå motarbeides suksessen av ubegrunnet vaksinemotstand.
Det ligger to problemer her. Det ene er det åpenbart helsemessige - risikoen for økt barnedødelighet. Det andre problemet er ikke så opplagt. Retorikken vaksinemotstanderne fører ligner til forveksling den du ser hos tilhengere av konspirasjonsteorier. Retorikken er preget av fremleggelse av mengder av «vitenskapelige fakta» og mengder av henvisninger til mer eller mindre pålitelige kilder. Internett er et lettvint medium i så måte. Leter du lenge nok på nettet kan du finne dokumentasjon for å hevde absolutt hva som helst.
Så utbredt som konspirasjonsretorikken er på internett er jeg bekymret for at en slik måte å oppfatte virkeligheten på etterhvert vil komme til å prege store grupper av befolkningen. Les kommentarfeltene på nettavisenes debattsider, så ser du hva jeg mener.
Som lærer i Alexanderteknikk hører jeg til en profesjon som dessverre er mer preget av pseudovitenskapelig svada enn de fleste andre yrker. Jeg holder meg borte fra alt slikt. I timene forsøker jeg å være mest mulig saklig. Når noen ymter frampå om «varme hender», kan jeg opplyse om at det jeg gjør med hendene ikke er noe hokus pokus, men resultatet av mange år med hardt arbeid og øving, øving og øving.
Ellers er det ikke min sak hva mine elever tror eller mener. De får tro hva de vil for meg. I undervisningen er fokus på det som skjer der og da. Det får tankene inn i kroppen og beina ned på jorda.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar