Sist lørdag gikk jeg til det uvanlig skritt å kjøpe Dagbladet. «Enkle grep for å bli kvitt nakkesmertene» stod det på forsiden. «Ny forskning avslører årsaken». Overskriften inne i avisa var «Smertefull PC-jobbing».
Forskningen er ledet av Vegard Strøm ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI. Forsøkspersonene ble satt til PC-jobbing i 90 minutter uten pause, med en oppgave som krevde høy presisjon ved bruk av mus. Muskelspenning, blodsirkulasjon og subjektivt opplevd smerte ble målt.
Forsøkspersoner som hadde kroniske smerter fikk vondt allerede etter få minutter, men selv de som i utgangspunktet var friske fikk smerter etter 30-40 minutter. Det ble ikke funnet sammenheng mellom smerter og spenningsnivå, men det var en klar sammenheng mellom blodsirkulasjon og smerter. Antagelig er det økt blodsirkulasjon det er snakk om, såkalt «vasodilatasjon». Forsøket kan forklare hvorfor det er viktig å ta korte og hyppige pauser.
Som klassisk utdannet musiker vet jeg hvor viktig det er å ta pauser. Det finnes musikere som øver i økter på 15 minutter. Å jobbe 90 minutter i ett strekk med en krevende oppgave er helt høl i hue. Det burde ikke overraske noen at selv forsøkspersoner som i utgangspunktet er friske begynner å kjenne smerter.
Data-mus kan være et ekstra problem i denne sammenhengen. En pianist som øver vil for eksempel bevege seg mer. Ei data-mus oppfordrer til fiksering. En pianist bruker mye tid på å øve og tenke gjennom teknikk, hva han eller hun gjør med hele kroppen, ikke bare hender og armer. Hele systemet må fungere. Det er derfor Alexanderteknikken er så nyttig for musikere, og Alexanderteknikk undervises på alle større musikkhøyskoler rundt om i verden.
Folk som jobber med PC hele dagen har kanskje lært touch-metoden, og de tenker kanskje på hva de støtter armen mot, men lengre går ofte ikke bevisstheten. Nytten av Alexanderteknikk hadde vært minst like stor som for pianister.
Forsøket som er beskrevet viser at smertemekanismen er knyttet til blodsirkulasjon, ikke spenningsnivå. Likevel sier en overlege ved STAMI at «jo høyere prestasjonskrav, jo mer spenner du muskulaturen. Brått kan du ha pådratt deg en smertetilstand». Og han råder til «fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen med mulighet til å «slappe av i nakke- og skulderregionen»
Å la være å spenne nakken er en slags grunnleggende ferdighet i Alexanderteknikken, og jeg har skrevet mye om unødvendig muskelspenning. Men som den nye forskningen viser handler god kroppsbruk om mye mer enn spenningsnivå og Alexanderteknikken handler også om mer enn bare muskelspenning.
Hvis du for eksempel har stive skuldre er det ikke spenningen i skuldrene som er problemet. Det er bare der du merker det. Skulderspenningen er en del av måten du «bruker» deg selv på. Med «bruk» beskriver vi i Alexanderteknikken den totale aktiviteten til en person. Forandrer du «bruken» av deg selv, forandrer du bruken av musklene og de unødvendige spenningene forsvinner.
Det hadde vært interessant om det omtalte forsøket hadde inkludert personer som brukte Alexanderteknikken. Personer som klarer å ha en balanserende, bevegelig og «levende» kropp i 90 minutter. Kanskje hadde de greid seg bedre enn gjennomsnittet?
Men selv med Alexanderteknikken finnes alltid en grense for hvor mye kroppen din tåler. God fysisk form og gode ergonomiske løsninger vil sammen med Alexanderteknikken minske risikoen for overbelastning. Men aller viktigst, og enklest, er rett og slett å ta ofte nok pauser. (Hva du gjør eller ikke gjør i pausene teller også, men det skal jeg skrive om en annen gang).
Hvis sjefen din klager kan du henvise til forskning utført ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.
Her er lenke til STAMI.
http://www.stami.no/?nid=16146&lcid=1033&proid=8194&subavd=0&selected=0
Forskningen er ledet av Vegard Strøm ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI. Forsøkspersonene ble satt til PC-jobbing i 90 minutter uten pause, med en oppgave som krevde høy presisjon ved bruk av mus. Muskelspenning, blodsirkulasjon og subjektivt opplevd smerte ble målt.
Forsøkspersoner som hadde kroniske smerter fikk vondt allerede etter få minutter, men selv de som i utgangspunktet var friske fikk smerter etter 30-40 minutter. Det ble ikke funnet sammenheng mellom smerter og spenningsnivå, men det var en klar sammenheng mellom blodsirkulasjon og smerter. Antagelig er det økt blodsirkulasjon det er snakk om, såkalt «vasodilatasjon». Forsøket kan forklare hvorfor det er viktig å ta korte og hyppige pauser.
Som klassisk utdannet musiker vet jeg hvor viktig det er å ta pauser. Det finnes musikere som øver i økter på 15 minutter. Å jobbe 90 minutter i ett strekk med en krevende oppgave er helt høl i hue. Det burde ikke overraske noen at selv forsøkspersoner som i utgangspunktet er friske begynner å kjenne smerter.
Data-mus kan være et ekstra problem i denne sammenhengen. En pianist som øver vil for eksempel bevege seg mer. Ei data-mus oppfordrer til fiksering. En pianist bruker mye tid på å øve og tenke gjennom teknikk, hva han eller hun gjør med hele kroppen, ikke bare hender og armer. Hele systemet må fungere. Det er derfor Alexanderteknikken er så nyttig for musikere, og Alexanderteknikk undervises på alle større musikkhøyskoler rundt om i verden.
Folk som jobber med PC hele dagen har kanskje lært touch-metoden, og de tenker kanskje på hva de støtter armen mot, men lengre går ofte ikke bevisstheten. Nytten av Alexanderteknikk hadde vært minst like stor som for pianister.
Forsøket som er beskrevet viser at smertemekanismen er knyttet til blodsirkulasjon, ikke spenningsnivå. Likevel sier en overlege ved STAMI at «jo høyere prestasjonskrav, jo mer spenner du muskulaturen. Brått kan du ha pådratt deg en smertetilstand». Og han råder til «fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen med mulighet til å «slappe av i nakke- og skulderregionen»
Å la være å spenne nakken er en slags grunnleggende ferdighet i Alexanderteknikken, og jeg har skrevet mye om unødvendig muskelspenning. Men som den nye forskningen viser handler god kroppsbruk om mye mer enn spenningsnivå og Alexanderteknikken handler også om mer enn bare muskelspenning.
Hvis du for eksempel har stive skuldre er det ikke spenningen i skuldrene som er problemet. Det er bare der du merker det. Skulderspenningen er en del av måten du «bruker» deg selv på. Med «bruk» beskriver vi i Alexanderteknikken den totale aktiviteten til en person. Forandrer du «bruken» av deg selv, forandrer du bruken av musklene og de unødvendige spenningene forsvinner.
Det hadde vært interessant om det omtalte forsøket hadde inkludert personer som brukte Alexanderteknikken. Personer som klarer å ha en balanserende, bevegelig og «levende» kropp i 90 minutter. Kanskje hadde de greid seg bedre enn gjennomsnittet?
Men selv med Alexanderteknikken finnes alltid en grense for hvor mye kroppen din tåler. God fysisk form og gode ergonomiske løsninger vil sammen med Alexanderteknikken minske risikoen for overbelastning. Men aller viktigst, og enklest, er rett og slett å ta ofte nok pauser. (Hva du gjør eller ikke gjør i pausene teller også, men det skal jeg skrive om en annen gang).
Hvis sjefen din klager kan du henvise til forskning utført ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.
Her er lenke til STAMI.
http://www.stami.no/?nid=16146&lcid=1033&proid=8194&subavd=0&selected=0
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar