onsdag 29. mai 2019

Hva du trenger å vite

Som jeg skrev i forrige blogginnlegg hadde jeg lest ei bok om Alexanderteknikken før jeg hadde min første time. Da jeg omsider begynte å ta timer viste det seg at den teoretisk kunnskapen hadde begrenset nytte, i alle fall til å begynne med.

Frederick Matthias Alexander, han som utviklet teknikken, skrev flere bøker. Alexander ville at de som kom for å ta timer hos ham hadde lest bøkene hans. Jeg kan forstå ønsket om at de som tok timer hadde en viss forståelse på hva det hele gikk ut på. For den praktiske undervisningen tror jeg derimot at det er bedre å ha noen timer først, for så å lese om teknikken etter hvert.

Å ta det praktiske og konkrete først er mest naturlig, å begynne å forholde seg til hvordan en selv gjør dagligdagse aktiviteter. Det var jo slik Alexander selv gjorde det. Det praktiske kom først, teorien senere.

Hva trenger du så å vite om Alexanderteknikken før du tar timer? Egentlig ingenting om selve teknikken. Det du trenger å vite noe om er hvordan undervisningen foregår. 

Undervisning i Alexanderteknikk går ut på å se på hva du gjør i aktivitet. Normalt begynner vi med grunnleggende aktiviteter som å stå, sitte, reise seg og sette seg. Disse aktivitetene vil være en del av de fleste alexandertimer. I en første time hender det at vi bruker andre enkle bevegelser også, eller en aktivitet som du selv ønsker å se nærmere på. Har du konkrete ønsker om noe å jobbe med er det det beste.

Det aller viktigste å vite om undervisningen er at den involverer berøring. Vi Alexanderteknikk-lærere har flere års utdanning i det å bruke berøring for å veilede bevegelser og koordinere muskelspenninger og balansen i kroppen. Vi bruker lett berøring, for det meste på hode, nakke, rygg og skuldre, men også på armer og bein. I mine år som alexanderlærer har jeg sjelden opplevd at noen finner berøringen ubehagelig på noen måte, men folk er forskjellig og opplever du noen form for ubehag er det viktig at du sier fra om det.

Du kan ha helt vanlige klær på når du tar timer og du trenger ikke ta av noe annet enn skoene. Det er fint om du har klær du kan bevege deg fritt i. Korte skjørt kan være greit å unngå siden det er vanlig at du ligger på en benk noe av tiden mens læreren jobber på deg.

En første time vil alltid begynne med en samtale. Da kan du fortelle om hvilke ønsker og tanker du har for timene. Jeg vil gjerne høre om hva slags aktiviteter du ønsker å jobbe med. Jeg vil gjerne også vite om eventuelle fysiske begrensninger for å kunne hensyn til dem i timen. Jeg trenger ikke alle detaljer. Alexanderteknikk-lærere har ikke medisinsk utdannelse og vi stiller ikke diagnoser. Har du medisinske problemer vil jeg alltid forsikre meg om at du har oppsøkt lege ført.

Jeg setter alltid av god tid til samtale også på slutten av en første time. Da har du kanskje spørsmål du ønsker svar på. Du må gjerne stille spørsmål underveis i timen også. Etter timen kan vi også diskutere hva som skjer videre, antall timer, hvor ofte timer, og selvfølgelig betaling. 
Det er fint om du setter av god tid til en første time. En vanlig time hos meg varer 50 minutter. En første timen kan ofte vare en time og et kvarter. Det er fint om du kan la være å stresse rett etter timen. Selv om en Alexanderteknikk-time går rolig for seg kan du bli mer sliten enn man skulle tro, og etter en første time kan det også være ting du ønsker å ha tid til å tenke over i ro og mak.

En siste ting jeg tror det kan være greit å vite før du tar timer i Alexanderteknikk er at alle Alexanderteknikk-lærere er forskjellig. Hver lærer har sin måte å gjøre ting på, selv om vi følger de samme grunnleggende prinsippene. Er du ikke fornøyd med min måte å gjøre ting på, prøv en annen lærer. Jeg gir gjerne tips om andre som eventuelt kan passe bedre for deg. 

Relaterte blogginnlegg

søndag 26. mai 2019

Lese om Alexanderteknikken

Av og til spør elever om tips om bøker å lese om teknikken. Det er alltid et godt tegn. Det viser at de ønsker å lære mer. Rådene jeg gir avhenger helt av eleven, om han eller hun er nybegynner eller viderekommen, eller har spesielle utfordringer eller interesser. 

Å lese om teknikken kan være et fint tillegg til det å ta timer. Bøker kan gi utfyllende informasjon i tilfelle det er noe læreren din har oversett. Du kan få nye ideer eller nye forklaringer på ting du allerede har hørt slik at du forstår det bedre, eller du kan få frisket opp ting du allerede har lært. 

Å lese om teknikken kan gi deg bedre oversikt og forståelse for prinsippene i teknikken, men også være til praktisk nytte. I bøker kan du ofte finne tips til ting å prøve ut på egen hånd og råd om hvordan å anvende teknikken i dagliglivet. 

Begrensninger
Å lese om teknikken har også sine klare begrensninger. Å lære Alexanderteknikk er som å lære å spille et instrument eller lære å kjøre bil. De færreste av oss er i stand til å lære noen av delene særlig godt bare ved å lese ei bok. Forklaringer med ord har sine begrensninger i seg selv når det gjelder beskrivelse av koordinasjon og bevegelser. Bildene i bøkene kan gi deg noen ideer, men etter min erfaring like gjerne feil ideer som riktige. 

Den største begrensningen ligger derimot i oss selv: vi tolker alt vi leser, ser og hører ut ifra vår egen vanemessige koordinasjon. Vi har ingenting annet å forstå verden i forhold til. 

Jeg opplevde dette selv da jeg begynte å ta timer i Alexanderteknikken. En medstudent på musikkstudiet hadde begynt å ta timer. Jeg syntes det han fortalte var så interessant at jeg bestemte meg for å se nærmere på hva teknikken dreide seg om. Jeg gikk til Deichmanske bibliotek og lånte ei bok om teknikken, Body Learning av Michael Gelb. Det er ei fin introduksjonsbok. Men da jeg noe senere omsider begynte å ta timer stemte ikke det jeg trodde jeg hadde lest med det jeg opplevde i timene. Jeg måtte rett og slett prøve å glemme det jeg hadde lest for en stund. 

Jeg hadde tolket informasjonen i boka ut ifra min egen ganske elendige koordinasjon. Jeg hadde ikke grunnlag for å forstå hvordan teknikken ville arte seg i praksis for meg. I timene måtte jeg forholde meg til mine egne uvaner. Du kan slippe unna slikt når du leser ei bok. På en måte kan du si at vi bruker våre uvaner også når vi leser, dermed er de usynlige for oss. 

Nå og da og hele tiden 
Etter å ta hatt timer en periode begynte jeg å lese om Alexanderteknikken igjen. Jeg er en bokorm og elsker bøker. Alexanderteknikken hadde fanget min interesse og jeg ville vite alt jeg kunne om teknikken. Etter å ha lært mer om teknikken gjennom timene jeg hadde hatt var det annerledes å lese om den. Jeg hadde et nytt perspektiv. Det som var interessant var at jeg leste bøker et halvt års tid, men så nådde jeg et metningspunkt der jeg måtte ta en pause fra lesingen og bare ta timer en periode. Slik var det flere år. Det praktiske arbeidet var nødvendig for å gi mening til det jeg leste. 

Etter at jeg ble Alexanderteknikk-lærer leser jeg bøker hele tiden. Det må til for å holde tritt med alle bøkene som gis ut. Da jeg leste min første bok om Alexanderteknikken i 1990 fantes det kanskje noen titalls bøker om teknikken totalt. Nå er det hundrevis og nye bøker gis ut hele tiden. Det finnes Alexanderteknikk-bøker om det aller meste. På hjemmesiden min kan du finne en litteraturliste ordnet etter tema. Hver tittel har lenke til en kort omtale. Ved å skrive en omtale om hver bok husker jeg bedre hva jeg har lest. Til nå har jeg skrevet 138 bokomtaler. Jeg lærer noe fra hver eneste bok jeg leser, selv de dårlige, og dem er det en god del av. For øyeblikket har jeg nærmere 20 nye bøker liggende, flere bokomtaler kommer etter hvert.

På hjemmesiden har jeg noen generell tips om bøker jeg kan anbefale. Ønsker du mer informasjon kan du gjerne ta kontakt.

Til slutt vil jeg minne om at det selv om å lese bøker om teknikken er aldri så nyttig vil ikke det du lærer i timene stå i noen bok. Når du lærer Alexanderteknikk er det du selv om er pensum. 

Relaterte blogginnlegg

søndag 12. mai 2019

10 år

I disse dager er det ti år siden jeg skrev det første innlegget på denne bloggen. Siden er det blitt over 440 artikler og 440 000 ord. Det tilsvarer 4-5 bøker det.

Jeg har skrevet for alt fra nybegynnere til Alexanderteknikk-lærere, for det meste på norsk, men også en del på engelsk.


I mange av innleggene har jeg forsøkt å gi tips om hvordan å lære Alexanderteknikken, og jeg har skrevet om hvordan undervisningen foregår. Kunnskap om hvordan kroppen henger sammen er nyttig når du lærer å bruke Alexanderteknikken, Jeg har skrevet en serie artikler om anatomi og også en serie artikler med aktiviteter eller «øvelser» du kan prøve ut om du har hatt timer. I tillegg har jeg skrevet om selvobservasjon som er basis for all læring.

Målet er å kunne bruke teknikken i dagliglivet. Mange blogginnlegg kommer inn på hvordan å anvende teknikken i praksis i alt fra å sitte til å ta oppvasken eller å trene,

Jeg har skrevet mange artikler om Alexanderteknikk og helse, om ryggsmerter og nakke- og skulderproblemer; om forebygging og rehabilitering
Et område jeg har vært spesielt interessert i er Alexanderteknikk og forskning, og i den forbindelse, siden teknikken ofte defineres som en form for alternativ behandling også pseudovitenskap 
Etterhvert har jeg også skrevet en del om Frederick Matthias Alexander og Alexandereteknikkens historie

Da jeg begynte å skrive denne bloggen var det fordi jeg hadde så mange ideer jeg ville formidle. En Alexanderteknikk-time handler om det praktiske. Læreren må bruke enklest og kortest mulig forklaring. Bloggen ga meg anledning til å gå mer i dybden og forklare sammenhenger det ikke var tid til på timene. Samtidig fungerte bloggskrivingen som refleksjon over egen praksis, og et middel til faglig utvikling. Gjennom å skrive blogg tror jeg at jeg både forstår bedre det jeg skriver om, og har bedre evne til å forklare. Helt i begynnelsen var språket en utfordring. Alt jeg hadde hørt og lest og visste om Alexanderteknikken var på engelsk.

Etter hvert har jeg også skrevet en del blogginnlegg på engelsk fordi jeg ville nå ut til andre Alexanderteknikk-lærere. I den forbindelse har jeg vært opptatt av Alexanderteknikkens historie og tradisjon, av forståelsen av prinsippene og hvordan vi underviser dem. Men mest av alt har jeg vært opptatt av å motarbeide pseudovitenskap. Alexanderteknikken blir ofte definert som alternativ behandling og mange Alexanderteknikk-lærere har tilknytning til «alternative» miljøer og en tilsvarende alternativ virkelighetsforståelse. Skal Alexanderteknikkens potensiale utnyttes og komme mennesker til gode må vi gi avkall på irrasjonell tankegang og bygge videre på vitenskapelige fakta.

Når jeg ser tilbake har jeg skrevet påfallende lite med tanke på dem som aldri har hørt om Alexanderteknikken. Det kan være fordi ideene jeg får ofte bygger på ting som skjer i timene, og dermed har jeg kanskje en tendens til å skrive for eksisterende elever. I fremtiden skal jeg forsøkte å skrive mer jevnlig for helt nybegynnere.

En annen ting som er påfallende er hvor få artikler jeg har skrevet for musikere. Jeg er selv utdannet musiker og jeg har alltid tenkt at dette var noe jeg ville skrive mer om. Men jeg har også følt at Alexanderteknikk for musikere er et tema som krever egen blogg. Jeg har lekt med tanken om å opprette egne blogger for de ulike lesergruppene – for musikere, for Alexanderteknikk-lærere og for nybegynnere og vanlige elever. Det har blitt med tanken. For markedsføring hadde det nok lønt seg, men markedsføring er det jeg har tenkt aller minst på.

Jeg skriver ikke særlig fort. Jeg har fått mer rutine etter hvert, men likevel tar bloggskrivingen veldig mye tid. 10 år med ukentlig blogging tilsvarer ganske mange arbeidsdager. Jeg tjener ikke penger på bloggen. Jeg vil helst ikke ha reklame på sidene. Kan bloggen bidra til at teknikken blir litt mer kjent og litt bedre forstått er det verdt innsatsen.

Da jeg begynte å skrive hadde jeg ikke forestilt meg at jeg skulle holde på i ti år. Jeg trodde jeg ville gå tom for ideer ganske fort, men det har aldri skjedd. Jeg tror det har vært avgjørende at jeg har skrevet jevnt og trutt, og med en plan om å legge ut nytt innlegg hver uke. Det har gjort det lettere å holde det gående. Jeg har fortsatt mye jeg vil ha sagt, så det kan godt hende at jeg holder på noen år til.


Relaterte blogginnlegg



onsdag 8. mai 2019

Nakkehemming

I Alexanderteknikken legges stor vekt på forholdet mellom hodet og resten av kroppen. Vi snakker om å ha en «fri» nakke. Sagt veldig enkelt: unngår du spenne nakken mer enn nødvendig har det positiv effekt på hva som skjer i resten av systemet. Forskning tyder på at dette stemmer.

Men det omvendte er også tilfelle. Hva som skjer i resten av kroppen har innvirkning på nakken. Det finnes enkelte uvaner som av naturlige grunner har en negativ innflytelse, og som vil forhindre deg fra å ha en fri nakke. 

Skuldrene 
Det er alment akseptert at å dra skuldrene opp mot ørene ikke er bra. Du hører stadig vekk at noen skal «senke skuldrene». Opphengte skuldre kan være et tegn på engstelse, stress eller frykt; eller det kan være tegn på manglende koordinasjon, eller begge deler. For å heise skuldrene må du bruke muskler i nakken. Å tenke «la nakken være fri» som vi gjør i Alexanderteknikken betyr i praksis å gi slipp på skuldrene, men på en indirekte måte som ofte fungerer mer effektivt. Heiser du skuldrene på grunn av manglende koordinasjon er det ikke nok å tenke på å la nakken være «fri» eller å «senke skuldrene». Du må lære å koordinere forholdet mellom hodet, nakken og ryggen; og koordinere bruken av armer og hender. Først da vil du kunne la nakken være virkelig fri. 

Kjeve og tunge 
Vi har sterke muskler som lukker kjeven. Disse musklene kan lett bli for anspente. Det er delvis fordi vi alltid må ha noe spenning i kjevemusklene, ellers ville vi gått rundt med kjeften hengende åpen. Siden kjeven er en bevegelig del av hodet vil hva vi gjør med kjeven kunne påvirke hodebalansen og dermed det som skjer i nakken. En anspent kjeve vil derfor lett kunne føre til et statisk forhold mellom hodet og nakken. Mange muskler er også festet til kjeven nedenfra og kjevespenning er ofte assosiert med en tendens til å dra haka ned. 

Blant musklene som er forbundet med kjeven er muskler som styrer tunga. Tunga er selv en muskel som kan beveges på mange forskjellig måter og som har mange muskler festet til seg. Spenning i disse musklene vil kunne bidra til at hodet holdes mer fast. Nærmere bestemt har noen av musklene festet til tunga sitt utspring i nærheten av leddet mellom hodet og nakken. 

Siden vi bruker kjeven og tunga hele tiden, blant annet hver gang vi svelger; og i viktige aktiviteter som å spise og drikke og snakke, er uvaner knyttet til kjeve og tunge utfordrende å endre. Samtidig er unødvendige spenninger i kjeve og tunge ofte tydelige og dermed noe konkret å forholde seg til. Noe bedring er som oftest innen rekkevidde om innsatsen er der. En tilleggsgevinst er at nakken også vil bli friere med avspent kjeve og tunge.

Bruk av øynene
Øynene kan, som kjeven, ses på som bevegelige deler av hodet. Av praktiske fysiologiske årsaker er det en intim sammenheng mellom musklene i nakken og musklene som styrer øynene. En stor del av sanseinformasjon fra synet brukes til optimalisere balanse og bevegelser. Vi beveger hodet for å se, og nakkemusklene gir beskjed om hva som skjer mellom hodet og resten av kroppen.

Kvaliteten på bruken av øynene speiler oppmerksomheten. Vi benytter oss av dette i Alexanderteknikken ved å sørge for å ha et aktivt blikk, se på det som er rundt oss samtidig som vi er oppmerksomme på oss selv. På den måten medvirker vi også at nakken er dynamisk. Den intime forbindelsen mellom øynene og nakken gjør at om du er stiv eller fjern i blikket vil nakken også være stiv.

Har du synsproblemer vil det lett kunne bidra til mer spenninger i nakken. Om du anstrenger deg for å se er det vanskelig å gjøre det uten at nakken blir anspent. Om du myser kan det være på tide å skaffe seg briller. Aktivering av musklene du bruker til å rynke panne og øyenbryn vil også kunne aktivere nakkemuskler mer enn strengt tatt nødvendig. 

Føtter og bakkekontakt
Ser vi på den store sammenhengen har nakkemusklene en jobb å gjøre i arbeidet for å koordinere balansen av hele kroppen. Om nakken er fri balanserer vi bedre. Men det kan også fungere andre veien. Om vi ikke er i balanse, om vi ikke har tilstrekkelig kvalitet på bakkekontakten, vil det lett føre til at vi spenner også i nakken. Har du for vane å stramme tærne kan det være noe du må jobbe med for at også nakken skal bli friere.

Pust
Når du lar nakken være «fri», som vi sier i Alexanderteknikken, vil det gjøre at du slipper pusten til. Igjen kan vi si at det omvendte også kan være tilfelle, at om du holder pusten vil heller ikke nakken være fri.
Det kan være mange grunner til at vi holder igjen pusten og ikke puster så fritt som vi ellers ville ha gjort. Mer enn de andre uvanene nevnt her, er pusten noe det er best å jobbe med indirekte. Om du merker at du holder pusten er det selvfølgelig fint om du lar være å gjøre det der og da, men du kan også spørre deg selv hva som er den underliggende årsaken. Det er sjelden at det er pusten sin feil som sådan.

Det er med nakken som med pusten – det kan være underliggende årsaker til at nakken ikke er fri. I denne artikkelen har jeg nevnt noen konkrete årsaker. Du kan kanskje komme på flere?


Relaterte blogginnlegg: