søndag 24. september 2017

Taiji og qigong

Når du tar timer i Alexanderteknikk er det mest vanlig å ta utgangspunkt i enkle dagligdagse aktiviteter som å stå, gå og sitte. Å bli mer bevisst i disse enkle aktivitetene kan gjøre en stor forskjell. Men min erfaring er at de som lettest og raskest lærer seg Alexanderteknikk er de som har en bestemt aktivitet å anvende teknikken i, en aktivitet de gjør hver dag, noe de trener på. Taiji og qigong er gode eksempler.

Rolige bevegelser 
Taiji og qigong består av rolige bevegelser som involverer hele kroppen. Bevegelsene er abstrakte, tilsynelatende uten konkret hensikt eller ytre mål, noe som gjør det lett å holde oppmerksomheten om kvaliteten på bevegelsene. Når du beveger deg ellers i dagliglivet er det for å gjøre noe. Du har et mål som kan gjøre det krevende å samtidig ha oppmerksomhet om hvordan du gjør noe. 

Lette bevegelser
I taiji og qigong brukes som regel minimalt med kraft slik at følsomheten for det som skjer i kroppen kan være optimal. Du kan selvfølgelig bruke Alexanderteknikken i alt av styrketrening, men i begynnelsen vil det være en grense for hvor mye du kan bruke av kraft og samtidig ha tilstrekkelig følsomhet til å vite hva du gjør. Generelt er det slik at jo mer kraft du bruker, jo lavere blir følsomheten. (Dette følger av det som kalles Weber-Fechners lov).

Integrert
Prinsippet i Alexanderteknikken om å «tenke retning», om å tenke utvidelse, kan lett integreres i taiji og qigong. Å tenke seg at hodet blir dradd opp av en «sølvtråd fra himmelen», en idé som enkelte alexanderlærere faktisk bruker, kommer antagelig fra taiji. Alexanderteknikken blir fort en naturlig del av bevegelsene. Siden blir det lettere å integrere teknikken på samme måte i andre aktiviteter.

Tid nok
Hvis du trener taiji eller qigong vil du ideelt sette av tid til å gjøre øvelsene hver dag. Da har du samtidig tid til å «øve» Alexanderteknikk. Alexanderteknikk er en ferdighet og hvordan du mestrer teknikken avhenger som alle andre ferdigheter av hvor mye tid du bruker på den.

Den mest brukte bevegelsen i en alexandertime er å reise seg og sette seg. Det er fordi dette er mest praktisk i forhold til det arbeidet læreren gjør med hendene sine, og fordi bevegelsen veldig tydelig avslører kvaliteten på din koordinasjon. Men selv om du skulle være bevisst på hva du gjør når du setter og reiser deg i dagliglivet, så varer bevegelsen veldig kort tid. Mest sannsynlig har du allerede gjort bevegelsen når du kommer på at du hadde til hensikt å være oppmerksom. Å ha andre aktiviteter å anvende Alexanderteknikken i er en fordel.

Uvanlig
Bevegelsene i taiji og qigong er stort sett innenfor det som kan beskrives som naturlig, men de er samtidig annerledes fra bevegelsene du gjør til daglig. Det gjør at de ikke i samme grad er preget av uvaner som kan være vanskelig å oppdage og å kontrollere. Bevegelsene er mer «ferske». Det kan gjøre det lettere å anvende Alexanderteknikken.

Musikere har for eksempel bevegelser de øver på hver eneste dag. Å anvende Alexanderteknikken under disse bevegelsene er selvfølgelig ekstremt nyttig. Disse bevegelsene er sterkt preget av vaner. Ofte er det sterke følelser knyttet til dem. Det kan føles helt nødvendig å bruke en viss mengde kraft for å uttrykke en bestemt musikalsk frase, og tilsvarende umulig å la være. De som har drevet lenge og profesjonelt med taiji og qigong kan ha tilsvarende inngrodd forhold til sine innlærte bevegelser. Desto viktigere er det å klare å frigjøre seg fra det vanemessige.

Pust og kollaps
Taiji og qigong består i utgangspunktet av rolige og varsomme bevegelser og må sies å være en sunn form for fysisk aktivitet. Men jeg har et par kritiske bemerkninger til hvordan aktivitetene av og til praktiseres.
Taiji og qigong gjøres noen ganger i takt med et bestemt pustemønster. Dette er ikke å anbefale om du ikke utøver taiji eller qigong på et profesjonelt nivå. Hver eneste gang jeg har observert noen som gjør taiji, qigong eller yoga med et fast pustemønster har det vært assosiert med rigiditet og statisk muskelbruk. La pusten passe seg selv. 

Min andre kritiske bemerkning gjelder taiji. Taiji er abstrahert kampsport. Av den grunn kan retningen nedover overdrives på bekostning av «opp». Noen inntar også en overdrevet defensiv kroppsholdning med krum rygg og kollapset brystkasse. Men mest vanlig er å skyve halebeinet forover. Hensikten er god, men du skal ha god greie på hva du gjør om det ikke ødelegger dynamikken i koordinasjonen mellom beina og ryggen. Min anbefaling er å gjøre bevegelsene uten å manipulere deler av kroppen separat og lokalt. 

Qi
Sentralt i filosofien bak taiji og qigong er forestillingen om «qi» (eller «chi»), en (livs)energi som gjennomstrømmer alle ting. Denne forestillingen er rester av gammel overtro. Det du kjenner i kroppen når du gjør taiji eller qigong er ikke noen mystisk form for energi, men nyttig informasjon fra kroppen din. 
En grunn til at ideen om energi har overlevd til i dag kan være fordi den har en viss praktisk nytte. Forestillingen kan forsterke intensjonen om retning i kroppen under bevegelsene. Å bruke slike bilder eller forestillinger er helt greit så lenge du vet at det bare er en forestilling.

Indirekte
Som alexanderlærer instruerer jeg aldri noen i hvordan de skal gjøre bevegelsene i taiji eller qigong, selv om jeg har noe erfaring med begge deler. Jeg instruerer ikke i «formen». Eleven gjør bevegelsen på sin måte. Jeg ser kun på kvaliteten på bevegelsen, på den generelle koordinasjonen. Kvaliteten på bevegelsen vil alltid endre seg til det bedre gjennom indirekte tilnærming. 

Relaterte blogginnlegg:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar