Å være nybegynner kan være vanskelig. Du må være tålmodig, ta små skritt og det er lett å gjøre feil. Alt er nytt og uvant og misforståelser kan oppstå. Å være nybegynner i Alexanderteknikk er intet unntak. Jeg kunne listet opp en lang rekke med typiske nybegynnerfeil, men i denne omgang skal det handle om å bli passiv.
Et grunnleggende element i Alexanderteknikken er det vi kaller «inhibition» Med det menes evnen til å velge å la være å reagere. I praksis kan det bety å ta tid til å tenke før du handler. En brøkdel av et sekund er tilstrekkelig, men en nybegynner kan trenge mye lengre tid.
Det å la være å gjøre noe kan være en utfordring for mange. Å stoppe opp, ta en pause, kan føre til en form for statisk passitivitet eller fiksering. Det kan være like vanskelig som å stå stille på sykkel.
Noen mennesker har større vansker med dette enn andre. De er aldri i ro. I en alexandertime vil de få hjelp av lærerens hender til å gjøre mindre. De vil oppnå en tilstand som vi kan beskrive som "non-doing".
Non-doing er et uttrykk som blir ofte brukt i Alexanderteknikken men det kan diskuteres om det egentlig er et Alexanderteknikk-konsept. Alexander nevner non-doing i sin siste bok fordi han hadde hørt det av sin venn filosofen John Dewey. Non-doing betyr ikke at du ikke gjør noe. Non-doing betyr at du bare gjør det som er nødvendig. Du kan altså sykle eller løpe i en tilstand av non-doing.
I en «hands-on» alexandertime får eleven hjelp til å gjøre bare det som er nødvendig. At læreren har hendene på eleven medfører gjerne i praksis at eleven sitter, står eller ligger i ro lengre tid om gangen. Dette gir god anledning for eleven til å øve «inhibisjon», men samtidig er det en potensiell fare for at eleven blir passiv. Det er lærerens oppgave å påse at det ikke skjer, og at eleven får nok mulighet til å bevege seg. Det gjelder særlig nybegynnere. Et relatert problem et at den tilstand av balansert avspenning som «hands-on» alexanderundervisning skaper kan gi eleven lyst til å la være å bevege seg for å kunne bevare følelsen. Å bevare følelsen er selvfølgelig ikke mulig og fører også til passitivitet og fiksering.
Passitivitet er antagelig et mindre problem når undervisningen foregår med mindre bruk av berøring. Men selv ved instruksjon via Skype, helt uten berøring, kan passivitet være et problem. Du må uansett undervisningsmetode lære å stoppe. Uten evnen til å stoppe er det ikke Alexanderteknikk du driver med.
Hva er så løsningen?
Det handler som alltid å finne rette måten å tenke på. I undervisningen pleier jeg noen ganger å gjøre et eksperiment for å gi eleven praktisk opplevelse av forskjellen mellom å stoppe ved å fiksere og stoppe uten å fiksere. Eksperimentet går ganske enkelt ut på at eleven går rundt i rommet ganske raskt. Jeg gir så eleven beskjed om å stoppe på kommando. Siden farten er stor, og dermed momentet, vil eleven helt naturlig bruke muskelkraft for å stoppe bevegelsen. Eleven får deretter i oppgave igjen å gå i raskt tempo og stoppe på kommando, men denne gangen bare stoppe uten å «sette på bremsene». Det er denne formen for stopping uten å gjøre noe som vi er ute etter.
Vi kan så eksperimentere videre i timen med at eleven med vilje strammer nakken for å stoppe, og deretter utforsker forskjellen mellom å stoppe ved å stramme nakken og det å la nakken være «fri».
Det er den samme åpne og frie tilstanden vi ønsker enten det er snakk om å stoppe bevegelse eller begynne bevegelse.
Når vi eksperimenterer med ulike aktiviteter i en alexandertime (eller når du gjør det på egen hånd), er det alltid en god idé å begynne fra nøytral. Du er ikke i nøytral om du har satt på bremsene, dvs strammet musklene. Du er heller ikke i nøytral om du kollapser og synker sammen. Da er du på vei nedover. Å begynne fra nøytral betyr at du er fri til å bevege deg i hvilken som helst retning.
Her ligger løsningen til å unngå at «inhibisjon» leder til passitivitet. Du stopper for å være i nøytral som en forberedelse til bevegelse. Du er forberedt på hvilken som helst bevegelse eller aktivitet. Du gjør ingenting, for det ville bety at du allerede har startet, men du er i en våken og dynamisk tilstand. Du er i ro, men uten å være passiv.
Relaterte blogginnlegg:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar