Blant de første som Alexander utdannet til å være lærer i sin teknikk var Margaret Goldie. «Miss Goldie», som hun ble kalt, var en lærer av den gamle sorten. Hun kunne være fryktelig streng. Fra før hadde hun utdannelse som førskolelærer, (fra Froebel College), og hun underviste på Alexanders lille private barneskole. Det ble sagt at ungene var redd henne.
Margaret Goldie hadde enorm respekt for Alexander og hans idéer, og var skeptisk til de fleste andre lærere av teknikken. Den formelle utdanningen av alexanderlærere hadde hun ikke noe til overs for.
Når man leser beskrivelser av timer andre lærere hadde med henne virker det som hun alltid på ett eller annet tidspunkt endte med å kjefte dem huden full. Hun ville ha dem til å tenke annerledes. De «gjorde» for mye. Hun ville ha dem til å «stoppe», «come to quiet». Jeg vet ikke om hun kjeftet like mye på vanlige elever som på andre lærere. Jeg håper i alle fall ikke det.
Goldie hadde en fundamentalistisk holdning til det å stoppe. Grunnen er enkel. Hvordan kan du gjøre noe på en ny måte hvis du ikke stopper å gjøre det du pleier å gjøre?
Fysisk og bokstavelig behøver du ikke nødvendigvis å stoppe for å bruke det vi i Alexanderteknikken kaller «inhibisjon». Inhibisjon er å velge å la være å reagere på stimuli. Du kan for eksempel tenke deg en musiker som mens han eller hun spiller lar være å reagere på utfordringer i stykket på en måte som vil forstyrre fremføringen. Du kan også tenke deg at du er ute og løper og kommer til en bratt bakke, og at du er i stand til å la være å reagere utfordringen på en måte som gjør løpeteknikken dårligere.
Men noen ganger lønner det seg å stoppe helt opp. Hva vil det si å stoppe? Det betyr ikke å stivne eller fiksere i en posisjon. Det betyr heller ikke å gå inn i en form for transe eller passiv tilstand. Å stoppe bør heller ses på som en nøytral beredskapstilstand, som forberedelse til bevegelse. Eller kanskje mer presist - forberedelse til å velge (bevegelse eller aktivitet).
Når noen har time i Alexanderteknikk og står eller sitter i ro, er det lett for dem å tro at de ikke gjør noe. Men vi kan gjøre mye uten at vi er klar over det, unødvendig aktivitet av vanemessig karakter. Det gjelder ikke bare nybegynnere, men alexanderlærere også, jf. Goldies kjefting på andre lærere.
Å stoppe er noe man kan øve på og bli flinkere til. Det er klart at alexanderlærer jevnt over er flinke på det. Mange nybegynnere er helt ute av stand til å stoppe opp, og noen trenger lang tid på å bli klar over at de faktisk sitter og gjør en masse helt unødvendige ting. (Jeg har aldri kjeftet på noen slik Goldie gjorde, men jeg har hatt lyst av og til).
Kan du stoppe?
Hvis du stopper helt opp, enten under en aktivitet (når det er mulig) eller før du skal i gang med noe, vil du kanskje merke at måten du utfører aktiviteten på vil endre seg til det bedre. Det er ingen garanti for at du vil fortsette å gjennomføre aktiviteten med samme kvalitet, men det er en helt nødvendig begynnelse.
Og så kan man lure på om man faktisk har stoppet helt opp. Det kan vi aldri vite helt sikkert. Det eneste som er sikkert er at du kommer nærmere med øvelse.
Relaterte blogginnlegg
Lenker
Ted McNamara er en alexanderlærer som tok timer med Margaret Goldie over mange år og er en av dem som kjenner arbeidet hennes best. Her er to artikler fra bloggen hans:
John Hunter er en annen lærer som tok timer med Goldie:
Litteratur
Easten, Penelope. 2004. Lessons with Miss Goldie: An account of lessons taken betwen 1990 and 1995. Egenpublisert. http://alexandertechniqueinfo.org/shop-alexander-technique.html
Robb, Fiona. 1999. Not to 'Do': An Account of Lessons in the Alexander Technique with Margaret Goldie, July 1995 to November 1996. Camon Press. (Dessverre ute av trykk)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar