lørdag 28. mai 2016

Legge hendene på hylla

Skrevet for deg som allerede tar timer i teknikken.

Hensikten med Alexanderteknikken er å bruke den i dagliglivet. Å gjøre det krever øvelse. Derfor kan det være lurt å øve på å bruke teknikken i enklere situasjoner eller øvelser, akkurat som musikere øver skalaer og akkorder. (Jeg har skrevet mer om det i blogginnlegget Øvelser).

Hva som helst kan brukes som øvelse i Alexanderteknikken. Noen aktiviteter brukes av veldig mange Alexanderteknikk-lærere, men hver lærer vil alltid komme opp med sine egne varianter. En øvelse jeg bruker av og til er å la eleven legge hendene på ei hylle. Jeg bruker denne øvelsen som en introduksjon til det å tenke mer spesifikt på bruken av hendene. 

I Alexanderteknikken tenker vi først på koordinasjonen av kjernen i kroppen: hode, ryggsøyle, bekken; og det som bærer vekt: beina. Deretter tenker vi på armer og hender. Vi gjør aktiviteter som involverer hendene allerede fra første Alexanderteknikk-time, men da er fokuset mer på hva som skjer med koordinasjonen av kroppen generelt. Hendene får på en måte så mye oppmerksomhet uansett. Behovet for de fleste av oss er å bli mer oppmerksom på alt det andre.

Det er også slik at hendenes funksjon er så avhengig av det som skjer i ryggen og i beina at å begynne med hendene blir å begynne i feil ende. Men når det er sagt er det også slik at siden hendene er såpass dominerende og opptar store deler av den motoriske og den sensoriske hjernebarken, kan dette utnyttes i prosessen med å bli mer oppmerksom.

Hylla
Ei av bokhyllene jeg har på kontoret er ca. en meter høy. Fordelen med denne høyden er at de fleste kan stå ved hylla og legge hendene på den slik at hånd og underarm er på linje. For enkelte er hylla for høy. Høyden kan godt være slik at du får hånd og underarm på linje når du bøyer litt i knærne.

Øvelsen
Første del av øvelsen består i å gå bort til hylla. Enkelt nok tror du kanskje. Men siden hylla er lavere enn deg vil du sannsynligvis se ned på den, og når du gjør det er risikoen stor for at du synker sammen i kroppen. Så første utfordring er å stille seg foran hylla, se gjerne på den, men uten å miste ideen om lengde og bredde i kroppen.

For nybegynnere er neste steg å legge hendene på hylla. De som har mer erfaring kan med fordel gå ned i «monkey» først. «Monkey»-posisjonen vil kunne bli preget av at du står foran ei hylle og skal legge hendene på den, dvs. du risikerer igjen å synke sammen. Løsningen er som vanlig å stoppe og tenke retning, la hodet gå opp når du går ned. Er hylla passe høy trenger du bare såvidt å bøye knærne nok til å få mer dynamisk spenning i beina. Stopp og tenk retning igjen før du går videre, i det minste sørg for at anklene er frie.

Neste kritiske øyeblikk er når hendene skal legges på hylla. Jeg lar nybegynnere bare klaske hendene på. Viderekomne er jeg strengere med. Siden hånda må opp og over hyllekanten er det lett for at skulderen dras inn og opp når armen beveges. Derfor, igjen stopp og tenk retning, og sørg for at armens bevegelse er en fortsettelse av at ryggen er «lang og brei». La fingrene lede bevegelsen. Hånda skal ikke være slapp. De klassiske Alexanderteknikk-retningene er relevante her: la nakken være fri, slik at hodet kan gå fram og opp, slik at ryggen kan være lang og brei, og slik at knærne kan gå fram og fra hverandre, (osv.).

Grunnen til å være såpass nøye med forberedelsene til å stå med hendene på hylla er at om du bevarer fri og dynamisk koordinasjon av kroppen vil du få mer ut av resten av øvelsen. Men det lønner seg ikke å være for nøye. Blir du overfokusert, stiv i blikket og holder pusten er det bedre å droppe forberedelsene og bare gå rett på.

Hendene på hylla
Når du står med hendene på hylla har du lagt fra deg noe av vekten av armene. Musklene rundt skuldrene vil ha en mindre jobb å gjøre og vil i de fleste tilfeller begynne å slippe taket av seg selv. Skuldrene vil løsne «grepet» rundt ribbeina og pusten vil bli friere. Dette er et element i det vi i Alexanderteknikken beskriver som «bredde» i kroppen. Om eleven kan å «tenke retning» for hode, nakke og rygg, vil det stimulere til en større effekt. Samtidig skjer det noe i hender og underarmer.

Når du legger fra deg vekten av hendene vil musklene i underarmen få mindre å gjøre. Musklene vil gi slipp på hånden og underarmen kan få mer «lengde», dvs. presset mellom hånd og underarm blir mindre. Om du ikke kjenner det i selve underarmen vil du etterhvert kunne merke at hånden blir åpnere. Om fingrene er krummet når du legger hendene på hylla vil de etterhvert løsne og ligge flatere og hånden vil vide seg ut noe.

Dette vil lettest skje om hånd og underarm er omtrent på linje. Da er det lettest å la håndleddene være frie. Om du ikke er vant med Alexanderteknikkens ideer om «lengde og bredde» og «retning» kan det fungere å forestille seg at ankler og håndledd er åpne og fri til å bevege seg. Kroppen balanserer i ankel-leddene og føttene hviler på gulvet. På samme måte er håndleddene frie slik at hendene kan hvile på hylla.

Hender som føtter
Hendene er ikke helt passive. Hendene gjør en jobb. De tar imot sin egen vekt, i tillegg til noe av vekten av armene. Dette gjør de ved å være åpne og ha «lengde og bredde». Det samme gjelder for ryggen. Du vil la det som skjer i hendene inspirere til lengde og bredde i ryggen også.

Vi har to fundamentalt ulike måter å bruke hendene på. Den ene er å gripe, den andre er å støtte. Dette sammenfaller med inndelingen av muskulatur i bøye- og strekke-muskler. (Fleksorer og ekstensorer). Generelt kan det sies at vi bruker for mye av bøyemuskler på bekostning av strekkemusklene. Resultatet er at når vi bruker hendene til noe gjør vi armene «kortere» og drar skuldrene opp til ørene.

Løsningen kan være å tenke seg at hendene fungerer mer som føtter. Å legge hendene på hylla med lang og bred rygg, «lange» armer og åpne hender er fint for å øve på akkurat det. Å bruke hendene som føtter er grunnlaget for all god bruk av hendene.

Variasjoner
Fordi pusten vanligvis frigjøres under denne øvelsen kan den godt kombineres med det å gjøre stemme- eller sangøvelser eller «hviske-a».
En sjelden gang har jeg opplevd at en elev har synes at øvelsen er ubehagelig, antagelig fordi det å puste friere for enkelte kan oppleves som skummelt. Andre liker øvelsen veldig godt og kan stå i posisjonen i flere minutter. Andre igjen har fått nok etter ti sekunder. Ikke stå for lenge. Husk å avslutte mens du er på topp. Poenget er å sette i gang en prosess, ikke å stå lengst mulig.

Denne øvelsen kan også gjøres sittende. Øvelsen kan sies å være en variasjon av «the six sided shape» omtalt i blogginnlegget om Ulna og radius.

For eleven blir det naturlig i neste omgang å legge hendene på andre ting på samme måte, f.eks legge hendene på veggen. (Jeg bruker døra siden hender uansett hvor rene de er vil lage merker på de hvitmalte kontorveggene). Derfra går veien videre til å ta imot vekten av gjenstander, enten det er ei bok, et musikkinstrument, eller en baby. Med åpne hender og et ekspanderende muskelskjelett-systemet integreres vekten dynamisk gjennom hele kroppen og berøringen med gjenstanden blir myk og levende.

Relaterte blogginnlegg:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar