Jula er hard. Jula er en lang rekke lange måltider med mye god mat. Pinnekjøtt, ribbe, kalkun, lutefisk, rakfisk, riskrem, multekrem, kaker, konfekt og marsipan. Man rekker knapt å ta seg inn før man må stille til neste måltid.
Så kommer det gjerne besøk og så må man pynte seg og oppføre seg pent. Flere rundt bordet betyr lengre vei til maten, og siden det er jul lar man være å strekke seg etter fatet på motsatt side. Man ber tante Gjertrud pent om å være så snill og sende.
Når man tar imot mottar man mer enn bare fatet. Man mottar også informasjon om den som sender. En ting jeg la merke til i jula, med mange mennesker rundt bordet, var den store forskjellen det kan være å ta i mot noe fra ulike personer. Det lille øyeblikket der begge holder på fatet, skåla eller flaska er det mulig å få et inntrykk av tilstanden i den andre personens muskelskjelett-system.
Noen vil kanskje synes det er merkelig at det er mulig å kjenne noe via fatet med medisterkaker og surkål. Fatet er jo helt dødt. Men det er også poenget. Fatet, eller andre ting det er snakk om, er helt nøytralt. Alt som skjer i den andre personens muskelskjelett-system overføres helt uten forstyrrelser.
Jeg bruker dette av og til når jeg underviser fiolin, og ofte når jeg underviser Alexanderteknikk til musikere. I stedet for å berøre musikeren kan jeg ved å berøre instrumentet, få et veldig tydelig inntrykk av hva slags muskelspenninger som brukes til å traktere instrumentet.
Jeg bruker dette av og til når jeg underviser fiolin, og ofte når jeg underviser Alexanderteknikk til musikere. I stedet for å berøre musikeren kan jeg ved å berøre instrumentet, få et veldig tydelig inntrykk av hva slags muskelspenninger som brukes til å traktere instrumentet.
Det kan godt være at man må ha erfaring som lærer i Alexanderteknikk, eller lignende, for å kunne legge merke til denne utvekslingen av informasjon. Jeg har utdanning og lang erfaring i å bruke hendene for å kjenne små nyanser i kroppen til de jeg underviser. Men jeg tror alle kan gjøre det samme et stykke på vei.
Her er noen forslag til ting du kan prøve ut sammen med en venn:
*En av dere holder en blyant. Den andre holder i andre enden, lukker øynene og skal forsøke å legge merke til om noe forandrer seg når førstemann, uten å bevege blyanten, veksler mellom å holde løst eller hardt.
**Ta en gjenstand som veier litt, kanskje en halv kilo. Lukk øynene og send gjenstanden mellom dere. Den ene har i oppgave å stramme i ulike deler av kroppen underveis. Kan den andre oppdage når det skjer? Kan du få en idé om hvilken del av kroppen som spennes? (Nesten umulig, men prøv).
***Tren til neste års julemiddag. Hvor mykt og elegant kan du sende og ta imot kakefatet? Hemmeligheten ligger i å ta imot med hele kroppen. Vekten du tar imot med hånden skal ned i sitteknutene dine. Om muskelskjelettsystemet er dynamisk og fleksibelt mellom sitteknuter og hender vil du ikke skumpe den andre personen.
Send et (kake)fat eller lignende mellom dere. Gjør det først veldig langsomt og se om dere kan ta imot med hele kroppen. Ta imot vekten ved å la armen være lang og ryggen bred. Og nakken «fri», selvfølgelig. Samme tenkemåte gjelder ellers også, enten du plukker opp noe eller legger noe fra deg.
Relaterte blogginnlegg:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar