alexander-bloggen: Frisk nakke del 3

Boka «Frisk nakke: Sterk, avslappet, smertefri» er et godt forsøk på en helhetlig tilnærming til nakkesmerter. Men boka kunne vært enda bedre.

I de to foregående blogginnleggene har jeg forsøkt å gi råd når det gjelder utførelsen av mange av øvelsene i boka, og råd når det gjelder holdning og nakkesmerter. I tredje og siste del ser jeg nærmere på hvordan kunnskap kan omsettes i praksis for å gi best mulig bruk av nakken din.

Nakkekunnskap

Det er ikke tvil om at forfatterne av boka Frisk nakke vet mye om nakkesmerter. I tillegg har de medforfattere på flere av kapitlene og har fått innspill og tips fra enda flere, deriblant undertegnede. Men det er ikke alltid at kunnskapen får de nødvendige praktiske konsekvenser.

Finmotorikken

I kapitlet om «Kunnskap» står det: «Muskler har et innebygd sanseorgan med mottakere som registrerer strekk og bevegelse i muskelen. Nærmest ryggvirvlene langs hele nakken, finner du små muskler med evnen til å registrere strekk og bevegelse svært nøyaktig. Det kalles ofte det indre muskellaget. De øvre nakkemusklene har 15 ganger så mange mottakere som hendene, og 250 ganger så mange som den store setemuskelen. Nakken er leddet der endringer i muskel-og leddposisjon registreres mest nøyaktig. Det er vårt mest presise ledd.

Denne finmotorikken gjør at hodet kan kontrolleres så fint at du kan se nøyaktig dit du vil, og vite akkurat hvor hodet ditt er selv når du har øynene dine igjen. Nakkens evne til å kunne kjenne selv den minste endring, kan være med på å forklare hvorfor den øvre delen av nakken så lett kan kjennes låst, stram eller lite bevegelig» (Berget og Krohn-Hansen 2014, s. 65. Heretter bare referert til ved sidetall).

På tross av at de vet om nakkens følsomhet går mange av øvelsene i boka ut på å dra haka inn. Som jeg påpekte i del 1 vil det forstyrre «finmotorikken» i nakken og dermed nakkens funksjon. Det er en sammenheng mellom funksjon og smerter. I sammenheng med å trene står det i kunnskaps-kapitlet: «Det de fleste ikke vet, er at resultatene kommer i motsatt rekkefølge: Først bedre funksjon, så mindre smerter» (s. 76).

At mange av øvelsene ikke er i samråd med god funksjon av nakken er en alvorlig mangel ved en bok om nakkesmerter.

Nakkeleddet

Om de øverste nakkevirvlene skriver Berget og Krohn-Hansen: «De to øverste nakkevirvlene er formet annerledes enn resten av ryggsøylen for å gi hodet stor grad av bevegelse. Den øverste kalles atlas, og danner basen hodet hviler på. Atlas lar hodet bevege seg opp og ned i en nikkende bevegelse. Virvelen under kalles axis, og er formet slik at hodet kan bevege seg fra side til side, i en «nei-bevegelse». Rundt ryggvirvlene sørger de øvre nakkemusklene for at bevegelsen skjer med millimeterpresisjon» (s. 65).

Dette er nyttig informasjon. Men vet leseren egentlig hvor disse leddene er? I mine 14 år som lærer i Alexanderteknikk har jeg bare hatt to elever som kunne peke på leddet mellom hodet og ryggsøyla på seg selv. Den ene var kiropraktor og den andre hadde lest min blogg.

Folk flest ser seg i speilet hver morgen og tror at nakken slutter ved haka. Den øverste delen av nakken med de viktige nakkeleddene er ukjent og ubevisst område. Ikke rart de er stive i nakken.

I Frisk nakke står det at: «Bevisstgjøring og trening av nakkemusklene vil være viktig på veien mot frisk nakke» (s. 66).

«Bevisstgjøring» av muskler er fint, men det er leddene som gir utgangspunktet for alle bevegelser og dermed muskel-skjelettsystemets funksjon. Min erfaring er at når noen med stiv nakke får korrigert sitt kroppsbilde og innser at nakken går opp til ørene, og er bevegelig hele veien, gir det umiddelbart en friere nakke. At leseren ikke får praktisk veiledning om hvordan å bli kjent med nakkens form og funksjon er en alvorlig mangel ved en bok om nakkesmerter.

Boken Frisk rygg av de samme forfatterne har en lignende mangel. Der snakkes det stadig vekk om «hofta» uten at leseren får informasjon om hvordan å finne hofteleddene sine. Veldig mange mennesker, kanskje særlig de med ryggproblemer, er ikke i stand til å peke ut sine egne hofteledd. Da holder det ikke bare å lese om det. Det må prøves ut i praksis. Som en medstudent på musikkstudiet pleide å si: «Oral sex isn't just talking about it».

Hodebalanse

Beskrivelsene i Frisk nakke om nakkens og hodets balanse er unøyaktige og uklare, og kanskje til og med misvisende: «Når hodet hviler på toppen av nakken, er nakken i midtstilling» (s. 82). Hodet kan «hvile» på toppen av nakken uten at nakken er i «midtstilling».

«Når nakken kjennes lang og hodet balanserer fritt på toppen , vil spenningene forsvinne» (s. 148). Om hodet «balanserer fritt på toppen» og spenningene «forsvinner» kan det godt hende at hodets tyngdepunkt er for langt bak slik at nakkemusklene ikke er tilstrekkelig aktivert.

«Når nakken er lang hviler tyngden av hodet på toppen av nakkevirvlene, og musklene i øvre delen av nakken har gode arbeidsforhold» (s. 148). Hodets vekt «hviler» ikke på toppen av nakkevirvlene når nakken er lang. I oppreist stilling befinner hodets tyngdepunkt seg foran leddet mellom hodet og nakken. Nakkemusklene må alltid ha noe aktivitet. Denne aktiviteten vil vi normalt ikke kjenne. Berget og Krohn-Hansen skriver da også: «En frisk nakke kjennetegnes av god bevegelighet og medgjørlige muskler i nakke og skulderbue. Som regel tar vi den for gitt. Det er først når nakken kjennes anspent og stiv at du blir oppmerksom på den» (s. 161).

Undertittelen til Frisk nakke er «Sterk, avslappet og smertefri». Det kan diskuteres om en frisk nakke er «avslappet». Nakken kjennes bare «avslappet» om du har spent den på forhånd.

Jeg skjønner godt at Berget og Krohn-Hansen vil forenkle noe som er ganske komplekst og subtilt. Men å vite at hodets tyngdepunkt ligger foran leddet mellom hodet og ryggsøyla vil gi en bedre forståelse av den dynamiske balansen mellom hodet og nakken. Jeg mener det er informasjon som skulle vært med i en bok om nakkesmerter som forsøker å være helhetlig.

Fram og opp

For «god holdning i nakken» foreslår Berget og Krohn-Hansen at du tenker deg at du har en tråd som «forsiktig trekker hodet oppover» (s. 148). Som lærer i Alexanderteknikk kan jeg underskrive på at å tenke på å la hodet gå oppover kan være effektivt. Men hvis vi går ut fra det vi vet om nakken og hodebalansen kan vi være mer presise og si at for å gi slipp på spenninger i nakken må vi tillate hodet tendensen til å rotere forover, samtidig som vi lar hodet gå oppover. Vi må la hodet gå «fram og opp». Jeg har forsøkt å beskrive dette nærmere i blogginnlegge Fram og opp. Jeg kan forstå at denne måten å tenke på er litt for avansert for en bok som «Frisk nakke».

Lang nakke

Hva mener Berget og Krohn-Hansen når de bruker ordet «nakke»? Jeg har en mistanke om at når de skriver om «lang nakke» mener de baksiden av nakken. I alle tilfeller er det slik de fleste lesere vil oppfatte det.

Hvis du ber noen om å finne leddet mellom hodet og ryggsøyla er min erfaring at de fleste vil lete på baksiden av nakken. Men leddet, og dermed nakkevirvlenes tyngdebærende del, ligger omtrent rett under ørene. Slike feiloppfatninger vil påvirke i hvor stor grad en person er i stand til å gi slipp på hodet og dermed gi slipp på muskelspenninger i nakken.

Feiloppfatninger kan også ha sammenheng med hvordan språket fungerer. På engelsk brukes ordet «neck» hovedsaklig om baksiden av nakken, men kan også brukes om hele nakkesøylen. På norsk bruker vi også ordet «nakke» hovedsaklig om baksiden av nakken, men vi bruker ordet «hals» for å beskrive hele nakkesøylen. Når vi snakker om «lang nakke» er det hele halsen som må bli «lang», ikke bare nakken.

Jeg har vært noe forundret over at Berget og Krohn-Hansen ikke i større grad har bygd videre på den forrige boken om «Frisk rygg». I Frisk rygg har de en øvelse for å teste oppfatning av om ryggen er i «midtstilling». Øvelsen består i å lene seg forover med strak kropp med underarmene støttet på et bord. Du kan se bilde av øvelsen litt nede og til venstre på siden om ryggbokens «friskhjul» hvor overskriften er «test din holdning».

Ved å se i et speil, eller ved å få noen til å ta et bilde av seg, kan man sjekke om oppfatningen av «midtstilling» er korrekt. Det er selvfølgelig en fare for at man vil prøve å korrigere feil stilling direkte, men øvelsen øker bevisstheten.

Sammenhengen med nakken er at nakken er den øverste enden av ryggsøyla. Et poeng som ikke kommer fram i «Frisk nakke». Bevissthet om ryggsøyla vil øke bevisstheten om nakken, og om hvorvidt nakken er i «midtstilling», og dermed bidra til å unngå «nakken-knekken» som Berget og Krohn-Hansen skriver om (s. 148). Å ha en «lang rygg» vil hjelpe til å ha en «lang nakke».

Hodevekt

Berget og Krohn-Hansen kunne ha nevnt hodets vekt, men jeg har forståelse for at de ikke gjør det. Et hode veier 4 kilo eller mer. På kontoret har jeg noen vannflasker som tilsammen veier 3,5 kilo. Alle blir overrasket over å kjenne hvor tungt et «hode» er. De innser da at det ikke er likegyldig hva de gjør med denne tyngden. Ulempen er at noen kan begynne å gå rundt og tenke at «åh, hodet mitt er så tungt!». Jeg ser derfor folk an og vurderer om det er pedagogisk hensiktsmessig å avsløre for dem hvor tungt hodet faktisk er.

Men Berget og Krohn-Hansen, og alle andre fysioterapeuter, vet godt hvor tungt et hodet er. Eller i alle fall så burde de vite det, og kunnskapen bør ha en viss konsekvens. Konsekvensen av det faktum at hodet har en betydelig vekt er at det for normalt friske mennesker ikke er nødvendig å gjøre øvelser for å «styrke» nakken. Slike øvelser er bare tull. Er du i tilstrekkelig fysisk aktivitet får nakkemusklene den treningen de behøver hver eneste dag.

Det finnes selvfølgelig unntak fra denne regelen. Jeg kan for eksempel forstå at ved noen tilfeller av nakkesmerter kan det ha en effekt å gi musklene et «spark bak» og at styrketrening har en viss lindrende effekt. Et annet unntak kan være idrettsutøvere som i visse tilfeller har behov for ekstrem styrke.

Men til vanlig skal spesifikke styrkeøvelser for nakkemusklene ikke være nødvendig. Om du opplever at slike øvelser er nødvendige så er det antagelig noe fundamentalt feil med hvordan du balanserer hodet ditt og bruker nakken din til daglig.

De fem øvelsene i kapitlet om «styrke» i boka Frisk nakke er ikke spesifikke styrkeøvelser for nakken. Øvelsene ble brukt i en dansk undersøkelse på kontorarbeidende kvinner diagnostisert med smerter i kappemuskelen (trapezius). Øvelsene er ment å aktivere kappemuskelen og går ut på å løfte vekter med hendene. Musklene i armer og skuldre gjør det meste av jobben og bortsett fra kappemuskelen trenes nakken bare indirekte.

Nakkeslynge

Berget og Krohn-Hansen anbefaler ikke å tøye eller strekke nakken for mye. De foreslår likevel noen tøynings- eller «mobiliserings»-øvelser i nakkeslynge. (Nakkeslynge burde kanskje hete «hodeslynge» siden det er hodet som ligger i slyngen). Du kan se instruksjonsvideo om hvordan å lage din egen nakkeslynge her.

Hensikten med å ligge i nakkeslynge er: «[…] å la hodet bli trukket lett bakover slik at nakken blir lang. Dette vil redusere spenningene på baksiden av nakken, og lar deg slappe av i nakkemusklene» (s. 51).

Her skriver Berget og Krohn-Hansen spesifikt om baksiden av nakken. Disse musklene trenger vanligvis å gjøre mindre. Men Berget og Krohn-Hansen viser ikke forståelse for hele situasjonen. De er bare opptatt av nakken. Hva med resten av ryggsøyla? Hva skjer med beina? I boka gir de ingen instruksjon om hva du skal gjøre med resten av kroppen.

Å ligge i nakkeslynge ligner mye på det å ligge i «aktiv hvilestillling». Å ligge i aktiv hvilestilling, eller «semisupine» som det egentlig heter, er mye brukt i Alexanderteknikken. I semisupine hviler hodet på en liten bunke bøker, knærne er bøyde og føttene hviler på bakken. Ryggsøyla er i en nøytral posisjon. Du kan gi slipp på hodet, og ryggen og nakken kan bli lengre. Et poeng med å ha hodet ligge på bøker, og ikke på ei pute, er at hodet skal få lov til å bevege seg vekk fra kroppen. Å ha hodet i ei slynge kan selvfølgelig være mer effektivt. Men Berget og Krohn-Hansen tar ikke hensyn til beina og fokuserer bare på baksiden av nakken. Dermed ser de ut til å overse fordelen ved å la hele ryggen og nakken blir lengre. «Lengde» i ryggen gjør det lettere å gi slipp på hodet.

Siden jeg vet at Berget og Krohn-Hansen kjenner til Alexanderteknikken er jeg en smule overrasket over at «semisupine» ikke er foreslått som hvilestilling i boka. Semisupine er et praktisk og enkelt alternativ til nakkeslynge og ekstremt nyttig for å redusere unødvendig spenning i nakke og skuldre. Selv om posisjonen er mye brukt i Alexanderteknikken kunne de beskrevet posisjonen uten å behøve å nevne teknikken med et ord. Når de ikke beskriver semisupine må jeg anta at det er fordi de er mest opptatt av å tøye og styrke nakken og ikke helt har skjønt nytten av komme tilbake til et «nøytralt» forhold mellom hodet, nakken og ryggen.

Berget og Krohn-Hansen foreslår i stedet at du gjør øvelser i nakkeslyngen. Blant annet denne: «Slapp av på fremsiden av nakken, mens du trekker haken inn eller beveger hodet ned som om du skulle se på beina dine. Holde deg innenfor smertegrensen, og beveg hodet rolig så langt ned som du kommer. Kom tilbake til midten og slapp av mellom hver gang. Gjenta tretti ganger». (s. 51).

Du kan se demonstrasjon av denne øvelsen på slutten av instruksjonsvideoen om hvordan å lage din egen nakkeslynge. Denne øvelsen er ment å skulle gjøres ved akutte nakkesmerter. Jeg kan tenke meg at å ligge i nakkeslynge og gjøre enkle bevegelser er en fin måte å få bevegelighet i nakken på om du har kink og akutt vondt. Men å gjenta øvelsen beskrevet ovenfor hele tretti ganger på rad er ren og skjær galskap.

Fri nakke

I stedet for å tøye og strekke mye på nakken foreslår Berget og Krohn-Hansen at du gjøre enkle bevegelser. Se for eksempel dette innslaget om Frisk nakke på God morgen Norge på TV 2 (etter 7.08 min).

I innslaget gjør fysioterapeuten noen vanlige bevegelser med hodet og nakken. Det interessante med bevegelsene han gjør er at kvaliteten vil være svært forskjellig avhengig av intensjonen bak bevegelsene. Når noen beveger hodet for å bevege på nakken, vil de samtidig forsøke å tøye på nakkemusklene. De vil gjøre det ved å stramme andre muskler. Å tøye på denne måten er forsåvid helt greit, men det er ikke en normal og naturlig bruk av nakken.

Når beveger vi nakken? Jo, først og fremst når vi ser på noe, eller ser etter noe. Den naturlige rekkefølgen er: øynene leder, hodet følger. For at hodet skal kunne følge øynene må nakken være fri og bevegelig. Friere nakke får du når du lar øynene lede, ikke når du vrir og vrikker på hodet. Da strammer du bare mer.

Nakkepraksis

Hva som skjer i nakken din er en konsekvens av hvordan du tenker. Dette må få følger for hvordan du tenker når du for eksempel trener eller gjør en øvelse. Det bør også få følger for hvordan fysioterapeuter instruerer.

Øvelse 7.2 i Frisk rygg, «Økt bevegelighet i nakken – rotasjon», er en bevegelighetsøvelse med ball: «Stå vendt mot en vegg, cirka en fotlengde ut fra veggen. Trekk haken lett inn og tenk at du skal gjøre nakken lang. Løft opp ballen og hold den på plass mot veggen ved hjelp av panna. Hold ballen på plass ved å trykke hodet lett mot ballen under hele øvelsen. Det er bare hodet som skal bevege seg når du gjør øvelsene. Resten av kroppen holder du i samme stilling og samme avstand fra veggen. Fra denne utgangsstillingen kan du bevege hodet i ulike plan: fra side til side, opp og ned og på skrå» (s. 165).

En Alexanderteknikk-versjon av øvelsen kan se slik ut: Stå vendt mot en vegg, cirka en fotlengde ut fra veggen. La nakken være fri og ryggen lang og bred. Tenk på å la hodet gå fram og opp og la armen være lang når du løfter ballen opp og plasserer den mot veggen. Len deg litt forover fra anklene med lengde fra føtter til hodet, slik at du kan la panna hvile mot ballen. Tenk hele tiden på å slippe litt av vekten av hodet mot ballen slik at du kan la ryggen være lang og bred under hele øvelsen. Hold et øye med pusten underveis så du ikke hemmer den på noen måte. Gjør mest mulig av bevegelsen med nakken, men la alle andre ledd, særlig i beina, være fri til å gjøre ørsmå nødvendig justeringer. Fra utgangsstillingen kan du bevege hodet i ulike plan: fra side til side, opp og ned og på skrå.

Dette er bare et eksempel. Instruksjonene vil være individuelle. Gjennom mine fjorten år som lærer i Alexanderteknikk har jeg utallige ganger hjulpet elever med å forbedre utførelse av øvelser gitt av fysioterapeuter. Det er aldri skjedd at jeg ikke har funnet noe å forbedre. Aldri. Jeg forventer heller aldri at det kommer til å skje noengang, i alle fall ikke så lenge fysioterapeuter tror det er en god idé å dra haka inn og fiksere hodet før de setter i gang en øvelse.

Nakkeråd

Frisk rygg inneholder mange gode råd. Rådene jeg vil komme med i tillegg er:

- Ikke dra haka inn. Ikke når du trener, og ikke ellers heller. Alle spenninger som gjør at hodet fikseres på toppen av nakken bør som regel unngås.

- Bli kjent med nakken din. Finn ut hvor leddet mellom hodet og nakken er. Hvis du putter pekefingrene i gropen rett nedenfor øret og like bak kjeven, peker du omtrent mot nakkeleddet (atlanto-occipital, hos enkelte kan det ligge litt bakenfor). Tenk på at dette leddet må få være bevegelig når du beveger deg.

- Finn ut hvordan hodet balanserer. Klarer du å se ned ved bare å bruke det øverste nakkeleddet, og bare ved å bruke tyngden av hodet?

- Se rundt deg til alle kanter. La øynene lede, la nakken være fri slik at hodet kan følge øynene. Tenk på samme måte når du går på gata og du ser på noe. Da er det omvendt – øyne og hodet er vendt dit du ser og kroppen beveger seg i forhold. Nakken må fortsatt være fri og bevegelig.

- Bli kjent med sitteknutene (se Frisk nakke del 2), og med hofteleddene. Lær å balansere på sitteknutene.

- Bli kjent med ryggsøyla. Nakken er en del av ryggsøyla. Se om du kan ha oppmerksomhet om hele ryggsøyla, fra halebein til hode-nakke-ledd, mens du er i bevegelse, for eksempel når du går tur.

- Bruk aktiv hvilestilling [lenke] hver dag. Øv på å legge fra deg hodet og gjør minst mulig. Lag gjerne din egen nakkeslynge og prøv samme posisjon der.

- Sørg for å få nok fysisk aktivitet. Sørg for at armene får nok utfordring i løpet av uka. Gjør styrketrening om nødvendig. Bruk alltid musklene mest mulig hensiktsmessig ved å la kraften gå gjennom hele kroppen. (Les mer her: Kraft).

Du kan lese mer om nakken i disse blogginnleggene: Atlas, Axis, Stiv nakke, Fri nakke 1, Fri nakke 2, Fri nakke 3

Friskhjulet

Frisk rygg tar for seg mange forskjellige tema knyttet til nakkesmerter. Jeg har stort sett tatt for meg kapitlene om «Kunnskap», «Holdning» og «Styrke». Jeg har også vært innom kapitlene om «Smertelindring», «Arbeid», «Livsstil» og «Bevegelighet».

Da gjenstår bare kapitlene om «Overskudd» og «Søvn og hvile». Alexanderteknikken kan ha noe å si også på de områdene. Hvordan å finne hvile er en av de første tingene vi hjelper elevene med, blant annet gjennom bruk av «aktiv hvilestilling». Gjennom sitt fokus på det å kunne la være å reagere kan Alexanderteknikken brukes som metode for stressmestring, og kan beskrives som «mindfulness in activity».

Det er karakteristisk for Alexanderteknikken at den kan brukes i alle sammenhenger. Den går på en måte utenom «Friskhjulet» som danner basis for boka Frisk nakke. Det er fordi Alexanderteknikken handler om hvordan bruk påvirker funksjon. Alexanderteknikken kunne vært bindeleddet mellom bokens «mentale» tema som kognitiv psykologi, motivasjon og mindfulness, og «fysiske» som styrketrening og holdning.

Det Alexanderteknikken ikke er, er en quick fix for nakkesmerter. Som nevnt i boka bedres funksjon først, deretter reduseres smerter. Alexanderteknikken bedrer bruk, som bedrer funksjon, smertelindring skjer indirekte. Alexanderteknikken er en lengre prosess. Det hender at noen opplever umiddelbar smertelette gjennom Alexanderteknikken, men det er nok ikke hovedregelen, noe du kan lese om i dette blogginnlegget om en studie på Alexanderteknikk og nakkesmerter.

Konklusjon

På baksiden av Frisk rygg står det: «Vil du bli smertefri, så er dette kanskje den viktigste boka du noensinne vil lese!». Forfatterne tar hardt i. Men boka inneholder mange gode råd og det kan godt hende at noen finner akkurat det som kan hjelpe.

Det kan kanskje virke urettferdig at jeg har brukt hele tre blogginnlegg stort sett til å kritisere. En grunn til å være så grundig er at problemene jeg påpeker er generelle problemer. De gjelder ikke bare boka Frisk rygg, men all fysikalsk behandling og også forståelsen folk flest har om sin egen kropp.

En annen grunn er at dette faktisk er ei god bok, som lett kunne vært enda bedre med noen korreksjoner. Jeg har forsøkt å fylle ut noe av det jeg synes mangler.

Nå på tampen kom jeg på en ting til: i kapitlet om «Søvn og hvile» burde det stått at hodeputen skal ligge under hodet og ikke under nakken. Jeg har inntrykk av at mange med nakkeplager tror de må støtte opp under nakken når de sover. Det gjør bare nakken mindre bevegelig og er sjeldent å anbefale. Feiloppfatningen er nok et symptom på å ville overbeskytte nakken, og forsterkes av reklamen for tempur-puten.

Et av de beste rådene i Frisk nakke er «kvotesystemet» foreslått av Jens Ivar Brox, overlege ved Oslo universitetssykehus: «Får du vondt i nakken når du gjør spesifikke aktiviteter som å jobbe på pc, lese bok eller trene, kan du innføre ditt eget ʻkvotesystemʼ. Bestem deg på forhånd for hvor lenge du skal drive med aktiviteten som gir smerter, og ta pause når tiden er ute. Vi kaller dette en kvote. Det er viktig at tidskvoten du gir deg selv, er realistisk. Den må være kortere enn tiden det tar å få vondt. […] Kvotesystemet gir deg kontroll. Du bestemmer når du skal avslutte, ikke smertene. Du unngår å presse deg for lenge, og lærer hvor mye nakken tåler. Rådet […] er basert på grunnleggende kognitiv terapi, og kan hjelpe deg til å få lengre smertefrie perioder i hverdagen» (s. 27).

Tipset om «kvotesystem» er helt i tråd med Alexanderteknikkens prinsipp om «means-whereby» - å tenke over oppgaven før man handler – og er god arbeidsrutine uansett om du har vondt i nakken eller ikke.

Helt til slutt noen ord om behandling. Berget og Krohn-Hansen skriver om «Behandling som gir akutt smertelette»: «Manipulasjon (populært kalt knekking), massasje og akupunktur kan dempe akutte nakkesmerter. Disse behandlingene kan hjelpe musklene til å slippe opp spenninger og få tilbake normal funksjon. Effekten er imidlertid kortvarig. […] Skal du oppsøke en behandler, anbefaler vi autorisert helsepersonell. Det vil si fysioterapeuter, kiropraktorer og manuellterapeuter» (s. 26).

Alexanderteknikk ikke er behandling, men undervisning. Alexanderlærere er ikke helsepersonell. Trenger du akutt behandling skal du gjøre som Berget og Krohn-Hansen foreslår og oppsøke autorisert personell. Jeg vil imidlertid aldri la en kiropraktor tukle med nakken min. Risikoen for komplikasjoner er liten, men risikoen er likevel ikke verdt å ta. Gå til noen andre, eller kjøp boka «Frisk nakke» og finn gode tips til å hjelpe deg selv.

Relaterte blogginnlegg:

Fri nakke 2